Gå til sidens hovedinnhold

Den umulige gatekampen?

Seks ganger så mange menn enn kvinner har fått en gate oppkalt etter seg i hovedstaden. Er det plass til flere kvinnenavn i Norges gater?

Det er menn som bestemmer hva gatene skal hete. Menn lytter mest til andre menn.

Johanne Vierhaug Lühr, leder av Kvinnefronten i Oslo.

Det er kvelden før 8.mai 2019. Johanne gjør seg klar for en natt ute på byen.

Nei, hun skal ikke møte venner på et utested for å danse.

Hun skal aksjonere for noe som har opptatt henne i lang, lang tid.

Hun skal drive kvinnekamp.

Johanne Vierhaug Lühr er leder av Kvinnefronten i Oslo. Det har hun vært siden 2016, bare ett år etter at hun ble aktiv i kvinneorganisasjonen. Hun er Oslo-elsker fra bunnen av sitt hjerte, og fra generasjonsboligen på Kampen tenker hun mye på den skjeve likestillingen i verden, også i Norge.

– Det var etter at jeg fikk barn at det ble ekstremt tydelig for meg hvor urettferdig ting er. Jeg gikk inn i Kvinnefronten med dette som hovedmotivasjon, forteller hun.

Vi møtte Johanne våren 2021. I år, som mange år før, var hun ute å gikk natt til 8.mai. Under Kvinnehistorisk natt får gatenavn i flere byer nytt navn. I tillegg til Oslo har det blitt arrangert kvinnehistorisk natt i blant annet Kristiansand, Mandal, Bergen og Tromsø. Kvinnefronten henger opp hjemmelagde gateskilt med kvinnenavn for å sette fokus på at det er en mangelvare i likestillingslandet Norge. Også byster av menn kan få et nytt kvinnelig ansikt.

Vi kvinner er halvparten av menneskeheten, vi er halvparten av historien, men vi usynliggjøres i offentligheten.

Johanne Vierhaug Lühr, leder av Kvinnefronten i Oslo

Det er med bakgrunn i dette at Johanne og flere av hennes såkalte medsøstre ønsker å sette fokus på når det gjelder den skjeve fordelingen i gatenavn.

Les også

Lyse kuttet strømmen til Johanne – har vært uten elektrisitet i fire måneder

Under aksjonene får de mange reaksjoner. Johanne opplever at særlig menn blir sure. Samtidig har hun møtt flere kvinner som synes det er et kjempebra engasjement.

– Menn er så vant til å bli representert, de vet ikke hvordan det er å ikke bli det.

Selv savner hun gater og plasser oppkalt etter blant annet krigshelt Gerd Stub Andersen og samepioneeren og politiker Elsa Laula Renberg.

For å få plass til kvinnene, må noen av mennene vike. En slaveskipseier fortjener ikke å få en gate oppkalt etter seg. Bytt den heller til Elsa Laulas gate.

Johanne Vierhaug Lühr, leder av Kvinnefronten i Oslo


Samepioneren

Flere av de vi har snakket med i forbindelse med denne saken, trekker blant annet fram Renberg når vi spør om hvilke kvinnelige gatenavn de savner i Oslo. Elsa Laula Renberg var leder av den første sameforeningen som ble stiftet i Sverige, og initierte det første samiske landsmøtet i 1917. Møtedatoen, 6. februar, markeres i dag som Samefolkets dag.

Renberg blir for mange sett på som det største forbildet innenfor den samiske kulturen.

I oktober 2020 bestemte Trondheim kommune at samepioneren fortjente en egen plass. Elsa Laula Renbergs plass/ Elsa Laula Renbergen sijjie ligger omtrent midt i Trondheim by, der hvor det første landsmøtet ble holdt, ifølge den samiske avisen Ságat.

Kildene våre mener dette ikke er til hinder for at Oslo kan følge etter.

Forandring de siste 20 årene

Oslo har i underkant av 3000 gater. Vi har kommet fram til resultatene våre ved å se på hver bydel i Oslo. For enkelthetens skyld har vi utelukket gater og veier oppkalt etter guder, gudinner og fiktive personer.

Stovner er den eneste bydelen hvor flere kvinner enn menn er opphavet til gateskiltene.

16 prosent av de kvinnelige gate- og veinavnene har kommet de siste 20 årene. Også på plasser og torg har flere kvinnenavn blitt synlige med årene. Hele 58 prosent av de 24 kvinnenavnene har kommet siden 2005.

Årsaken til at menns navn trumfer på toppen av gate- og veinavn statistikken, er åpenbar ifølge professor Jan Eivind Myhre.

– Man må se navnsettingen i et historisk lys. Det er ikke et resultat av vår tids dårlige likestilling, fastslår professor Myhre.

Han påstår at forklaringen ligger i at navnene er gitt i en svunnen tid hvor man både nedvurderte kvinner, men også hvor kvinnene faktisk var lite framme i politikk, kunst og kultur. Nå mener han problemet ligger i at det ikke er noen gater igjen.

– Jeg tror det er lite plass til kvinner, men jeg tror at nå og de neste årene vil man se aktivt etter kvinnenavn, sier Myhre.

Det anser han som positivt.

Myhre påpeker også at selve navneprosessen kan være tung, og at å bytte ut eksisterende vei-og gatenavn kan være praktisk vanskelig.

– Det er en tung prosess som ikke behøver å bunne i motvilje i våre dager.

Oslo vil ikke ha samme vedtak som i Bergen

Vi møter leder av navnkomitéen i Gamle Oslo, Steinar Heldal (SV), i Bjørvika for en morgenkaffe, i en av de nyeste gatene i området: Dronning Eufemias gate.

Han bekrefter at det er vanskelig å endre vei-og gatenavn som allerede eksisterer.

– Det er ikke så lett som å navnsette noe nytt, sier han.

Dette begrunner han i implikasjoner som å oppdatere alle registre, inkludert adresselistene nødetatene besitter. Derfor har komitéen ingen planer om å endre gatenavn fra mannsnavn til kvinnenavn enn så lenge.

Men når det gjelder nye navn på gater, plasser og torg er navnkomitélederen mer enn villig til å la noen kvinnenavn skinne.

Jeg ønsker en bedre balanse, men det vil definitivt gå flere år før balansen blir bedre, for det er ikke sånn at vi har 30 unevnte gater.

Steinar Heldal, leder av navnekomitéen i Gamle Oslo

- Vi prioriterer kvinnenavn, men har ikke gjort et slikt prinsippvedtak som i Bergen, sier Steinar Heldal

Likevel forteller han at komiteen ikke har gjort et lignende vedtak som Bergen kommune gjorde i slutten av april. Da vedtok de at kommunen som hovedregel ikke skal navnsette nye gater, plasser eller kommunale anlegg etter menn før kjønnsbalansen på dette feltet er bedret. Dette har ifølge han heller aldri vært vurdert eller blitt tatt opp i navnkomitéen i Gamle Oslo

Les også: MDG-byråden lovet å plante 100.000 trær - har plantet 696

Lokal forankring er viktig

Heldal sier at de kan få konkrete henvendelser og forslag på gater som trenger navn hvis det for eksempel bygges og utvikles et helt nytt område. Disse kan komme fra Plan- og bygningsetaten, men også fra enkeltpersoner. Den siste tiden har de særlig jobbet med Ensjø og Bjørvika.

Når komitéen skal finne nye navn spør de gjerne befolkningen, interesseorganisasjoner og Byantikvaren som har historisk kunnskap. Men det er én ting som er viktig for alle parter:

- Vi ønsker aller helst en lokal forankring. Noe som har med området eller bydelen å gjøre, konstaterer lederen.

Gamle Oslo har en egen navnkomité, men det er ulik praksis for dette i de ulike bydelene. Hos andre kan navnsettingsmandatet være innarbeidet i en byutviklingskomité.

22 prosent av gatenavn i Oslo er oppkalt etter menn.

3 prosent er oppkalt etter kvinner.

Robert Jacob Levin var en norsk pianist, komponist og musikkprofessor.

Anne Cath. Vestlys plass i Bjørvika i Oslo.

Plassen ble innviet i 2020 i forbindelse med markeringen av 100-årsdagen for hennes fødsel.

Ida Cecilie Thoresen Krog var en norsk kvinnesaksforkjemper, venstrepolitiker og Norges første kvinnelige student.

Hun fikk en vei oppkalt etter seg på Lambertseter i 1962.

Navnkomitéens oppgaver

På spørsmålet om hva som er navnkomitéens oppgave, svarer Steinar Heldal følgende:

– Navnkomitéen skal jobbe fram navn på gater, veier, plasser og torg. Forslaget skal først sendes ut på høring, deretter til Språkrådet som i hovedsak ser på skrivefeil og at navnet er korrekt benevnt. Til slutt er det bydelsutvalget som bestemmer. I de fleste tilfeller stiller bydelsutvalget seg bak forslaget.

Navnkomitélederen legger til at det ikke er vanlig å kalle opp gater etter personer som lever, og beskriver det som en uskreven regel som blir fulgt til punkt og prikke, i hvert fall i hovedstaden.

Vi har foreslått at brygga ved Munchmuseet skal hete Inger Munchs brygge, oppkalt etter Edvard Munchs søster. Han har jo tross alt et helt museum, så da kunne Inger få plassen ved siden av.

Steinar Heldal, leder av navnkomitéen i Gamle Oslo

Han legger til et forbehold om at det er bydelsutvalget som tar den endelige avgjørelsen, og sier at den fattes i enten førstkommende møte i oktober, eller i det neste som er i november.

Les også: Hvorfor kan ikke en fengende russelåt om fitteslikking kalles feminisme?

Skriver bok om gatenavn-problematikken

En som engasjerer seg i gatenavnkampen er forfatter og journalist, Marta Breen. For øyeblikket skriver hun en bok sammen med Helene Uri og Hilde Østby om kvinnelige gatenavn i Oslo og mangelen på dem.

Når vi spør om hvorfor en slik bok er nødvendig, svarer hun:

– Jeg tror folk er nysgjerrige på gatenavn og hvem folk var. Det er en stor interesse for lokalhistorie. Men hovedmotivasjonen vår er at kvinners historie er underkommunisert og at vi ønsker å få inn alle disse damene som ikke har et gatenavn enda.

Breen mener man bør kjempe for likestilling på de områdene man er gode på. For henne er det å fortelle historier. Hun tror at dersom man bor i en gate som er oppkalt etter en person, vil man sannsynligvis lære seg noe om dette mennesket.

– Hvis du bor i Schleppegrells gate, blir du nysgjerrig og lurer på hvem det egentlig er.

Marta Breen, forfatter og journalist

Hun mener derfor at gater oppkalt etter lokale stedsnavn, fugler og blomster er mer kjedelig enn personnavn.

Breen forstår at det kan være problematisk å bytte gatenavn over natta, og sier det beste er at man har kvinnenavn i bakhodet hver gang det kommer nye steder som trenger navn. Hun skryter av de nye navnene som har dukket opp i Bjørvika, som Dronning Eufemias gate og Anne-Cath. Vestlys plass.

I tillegg er feminist-forfatteren opptatt av at også minoriteter bør få mer plass i offentligheten. Hun er glad for at tidligere politiker Rubina Rana har fått en gate oppkalt etter seg på Grønland.

Når vi spør om Breen vet om Kvinnehistorisk natt, blir hun entusiastisk:

- Ja, denne aksjonen har jeg fulgt lenge, og det er et morsomt konsept som virkelig bidrar til å løfte fram damer.

Les også: Ny hackingmetode sprer seg fort: – Veldig omfattende

Tror på flere kvinnelige gatenavn

Tilbake på Kampen, forteller Johanne at under Kvinnehistorisk natt går de bort fra den uskrevne regelen om at kun døde personer kan få gater, veier, torg og plasser oppkalt etter seg.

– Kvinneaktivister bytter ut gateskilt med de kvinnene de har lyst til. Egentlig er regelen at de må være døde, men vi har ikke sånne restriksjoner på oss. Selv har jeg hengt opp blant annet klimaaktivist Greta Thunberg, forteller hun.

Forkvinnen ser lyst på Oslos framtid når det kommer til kvinnelige gate-og veinavn, men tror ikke en slik framtid kan komme av seg selv.

– Det går ikke an å blunke eller se bort ett sekund.

Hun forklarer at det ikke vil bli en endring hvis ikke Kvinnefronten og andre som mener det samme som dem står på og har fokuset på kvinnelige gatenavn.

Det er dét hun gjorde natt til 8 mai, og det er dét hun skal fortsette å gjøre i årene som følger.

Er det så plass til flere kvinnenavn i Norges gater? Ja, mener både kvinneaktivister, forfatter, historiker og navnkomitéleder. Det tar bare litt tid, så lenge det finnes folk som vil ta kampen.