Gå til nye Nettavisen

Lyst til å se den nye Nettavisen?

RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Denne byen opplever en sykkelrevolusjon - det har skapt et nytt fenomen

SYKKELBY: Elvebyen Nijmegen i Nederland med drøye 170.000 innbyggere har 250.000 sykler, snart halvannen sykkel per innbygger.
SYKKELBY: Elvebyen Nijmegen i Nederland med drøye 170.000 innbyggere har 250.000 sykler, snart halvannen sykkel per innbygger. Foto: (Pixabay)
Sist oppdatert:
Nederlandske Nijmegen har høstet viktige erfaringer som Europas miljøhovedstad. Nå er det Oslos tur.

OSLO (Nettavisen): - Hadde noen sagt til meg for noen år tilbake at syklene skulle overta for bilene i den grad vi ser nå, så ville jeg ikke ha trodd dem, sier borgermesteren i Nijmegen i Nederland, Hubert Bruls, til Nettavisen.

Fredag var han i Oslo for å sende stafettpinnen for Europas miljøhovedstad videre til byrådsleder Raymond Johansen og ordfører Marianne Borgen.

Les også: Oslo offisielt åpnet som Europas miljøhovedstad

Halvannen sykkel per innbygger

Elvebyen Nijmegen med drøye 170.000 innbyggere har 250.000 sykler, snart halvannen sykkel per innbygger. Stadig flere av dem er el-sykler, og det godt utbygde sykkelveinettet gjør at flere og flere parkerer bilen og bruker sykkelen i hverdagen, også pendlere som skal fra by til by.

Hubert Bruls, borgermester i Nijmegen, på besøk i Oslo.

- Vi har ikke bare et godt utbygd sykkelveinett. Vi har sykkelveier med hurtigfil. Vi ser at pendlere gjerne tilbakelegger 20 kilometer på sykkelen for eksempel mellom Nijmegen og nabobyen Arnhem, sier borgermesteren videre.

Trafikkork på to hjul

Men sykkelrevolusjonen har også skapt et helt nytt fenomen: Trafikkork på sykkelveien.

- Det er noe nytt, men det er noe vi ser i morgenrushet rundt universitetsområdet, sier borgermesteren.

Radboud University Nijmegen ligger rundt fire kilometer sør for Nijmegens bysentrum, har rundt 20.000 studenter og et stort campus der det også er universitetssykehus og idrettsarenaer.

El-syklene og bedre batteriteknologi er faktoren som virkelig har skapt endringer i folks hverdag, ifølge borgermesteren. Nederlenderne bruker sykler til alle mulige formål, men særlig er det jobbreiser som nå øker.

Særlig de siste ti årene har bruken av sykkel på lengre distanser økt, viser tallene.

Sykkelrevolusjonen i Nijmegen har skapt et nytt fenomen: Trafikkork på sykkelveien. Illustrasjonsbilde.

Vil ha sykkelvei til Ruhr-området

- Det som virkelig har hjulpet er raskere sykkelfelt. Nå snakker vi om sykkelveier blant annet til Duisberg i Ruhr-området i Tyskland, sier han. Dit er det rundt 90 kilometer.

- Vi ser nå at folk er villige til å sykle 30-40 kilometer med en el-sykkel hver dag, hvis forholdene blir lagt til rette for det. Det hadde jeg ikke trodd for noen år siden, sier borgermesteren.

Hubert Bruls er videre opptatt av at sykkelsatsingen gjør det mulig for byer som Nijmegen å utvikle seg uten at det nødvendigvis må bety store veiutbygginger.

- Utslippsfrie biler er også bra for miljøet, men de er like arealkrevende som vanlige biler. De trenger veier og parkeringsplasser. Sykler krever langt mindre areal. Samtidig ser vi hos oss at folk bruker byens sentrum i like stor grad som før, selv om biltrafikken er redusert.

Les Gunnar Stavrums kommentar: Miljøfest til 118 millioner - smuler til de fattige

- Miljøhovedstad-tittel har åpnet dører

- Nijmegen har vært Europas miljøhovedstad i 2018 og nå er det Oslo som har tittelen. Noen vil hevde at det er mye symbolpolitikk i en slik kåring. Hva svarer du på det?

- Jeg vil si at symbolpolitikk også er viktig, og hvis det hjelper, er det greit for meg. Det å ha rollen som Europas miljøhovedstad setter deg i kontakt med andre byer og gjør det lettere å utveksle erfaringer som kan gi resultater. For vår del, som den minste byen som har hatt denne tittelen, åpnet det også dører i Brussel. Norge har viktige erfaringer å dele, for eksempel at det er mulig å få til en kraftig økning i elbilbruken om du satser på infrastruktur, og her i Oslo har dere gode erfaringer når det gjelder å rense fjorden. Vi får ikke delt disse erfaringene om alle sitter inne på et kontor på rådhuset, sier Bruls.

- Hva har dere oppnådd i Nijmegen av varige resultater etter året som Europas miljøhovedstad?

- Det er ennå for tidlig å trekke endelige konklusjoner, men viktig for oss har vært samarbeidet med andre elvebyer om å sette forurensningen fra skipstrafikken på agendaen i Europa. For et år siden visste jeg ikke en gang hvor stor kilde til luftforurensning dette var for oss. Nå vet vi det og jobber med myndigheter i andre byer og land og EU for å løse dette problemet.

Les også: - Barcelona vil kopiere Oslo

Les også: Raymond Johansen slår tilbake: - Det er ingen fest

Nijmegens borgermester Hubert Bruls (til venstre) kunne fredag overlate stafettpinnen som Europas miljøhovedsad til Oslo under en seremoni i rådhuset. Til høyre Lisboas borgermester Fernando Medina og Oslos miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg.

Vil du delta i debatten?
Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening
(tjeneste under utvikling).

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!