RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Denne e-posten bør sjekkes nøye

Foto: Crestock (Crestock)
Sist oppdatert:
Stemmer historien om «Ingrid» som døde etter fest?

(SIDE2:) - Det er ingen her som har laget den e-posten, sier lege Nicolai J. Brun ved Nevrologisk avdeling ved Sykehuset i Vestfold (SIV).

En e-post ved tittelen «Å kjenne igjen et hjerneslag....Verdt å lese, tar cirka 1 minutt» sendes rundt i disse dager. E-posten inneholder en historie om Ingrid som angivelig får hjerneslag etter at hun falt om på en fest. Historien forteller at kvinnen festet videre etter fallet, men at hun ble kjørt til sykehus, og døde tidlig om morgenen dagen derpå. I tillegg inneholder e-posten en del fakta om hvordan man kan kjenne igjen et slag.

Brun mener at det ikke er noe som tilsier sikkert at«Ingrid» døde av hjerneslag i denne historien. Brun understreker at han ikke vet hele historien til personen i e-posten, men at man ikke kan vite at hun døde av slag.

Må få rask hjelp
- Det som er riktig informasjon i e-posten er at hvis en slagpasient får hjelp innen tre timer, så kan det redusere effekten av slaget, og hvordan pasienten rammes. Man kan få kraftig blodfortynnende innen fire og en halv timer. Men det blir riktig å si at en person bør komme på sykehus innen tre timer fordi det må gjøres klart til å gi behandling. Jo tidligere en person med hjerneslag får behandling, desto bedre er det. Da er det større sjanse for at symptomene går tilbake.

Cirka 15.000 personer får hjerneslag i Norge årlig. Hjerneslag er vanligvis et resultat av plutselig skade på hjernen på grunn av forstyrrelser i hjernens blodtilførsel. I rundt 85 prosent av tilfellene skyldes slaget et hjerneinfarkt på grunn av at en blodpropp tilstopper en blodåre i hjernen. I rundt 15 prosent av tilfellene skyldes slaget en hjerneblødning på grunn av at en blodåre sprekker.

I e-posten står det også «Bare på SiV (Sentralsykehuset i Vestfold) kommer det inn gjennomsnittlig 5 personer i døgnet som resultat av hjerneslag».

- Det stemmer at vi får inn fem til seks pasienter i døgnet, men bare en til to er hjerneslag, sier Brun.

Symptomer
Videre står det også i e-posten oppført en del tegn på hvordan man kan kjenne igjen et slag. Brun sier at punktene er ganske like dem som gjelder, men kommer med noen rettelser:

Punkt 1: Be personen om å le.

- Her står det at hvis en person ikke klarer å le, så kan det være slag. Det riktige er å se etter skjevhet i ansiktet. Smiler personen skjevt kan det være tegn på slag.

Punkt 2: Be personen om å løfte begge armene.

- Hvis personen bare klarer å løfte den ene armen over hodet, kan det være tegn på at den andre er lammet.

Punkt 3: Be personen om å si en enkel setning (sammenhengende) for eksempel, «solen skinner i dag».

- Det riktige er at personen skal si en meningsfull setning.

Risikofaktor
Høyt blodtrykk eller hypertensjon er den viktigste risikofaktoren for hjerneslag. Andre risikofaktorer er diabetes, røyking, høyt alkoholforbruk og høy vekt. Åreforkalkning i halspulsårene og hjerteflimmer (forkammerflimmer) gir økt risiko for blodpropp og dermed økt risiko for slag, ifølge Folkehelseinstituttet.

Ifølge Haukeland Universitetssykehus bør du passe på følgende symptomer:

Hjerneslag?
Hvis du plutselig mister
- kraften i arm / ben
- evnen til å snakke
- synet på ett øye
kan det være hjerneslag - Ring 113 !

Helsenett.no kan du få mer informasjon om hjerneslag.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere