En Nettavisen-tipser ble oppgitt og sjokkert da han kjørte på E6 på vei til Nannestad for noen dager siden. Han satt bak rattet i bilen sin, med moren i passasjersetet:
– Og så havnet vi bak denne lastebilen på E6. Det er ikke første gang, og sikkert ikke siste gang jeg ser det her. Jeg bare tenkte at nå har jeg fått nok av lastebiler med usikret last, sier tipseren til Nettavisen, og forteller at han ba moren ta et bilde av lastebilen.
Nettavisen kjenner identiteten til tipseren, men har valgt å anonymisere ham etter eget ønske.
Han opplever at mange lastebilsjåfører gir helt blaffen når det gjelder å sikre lasten:
– Det må jo være noen restriksjoner på dette. Privatpersoner må jo sikre lasten sin noe voldsomt, så da bør jo lastebilsjåfører gjøre det samme. Jeg vet ikke hvordan de gjør ting, jeg er jo ikke inni det miljøet, men det hadde vært interessant å høre hva de tenker om sånt, om de gir helt blaffen i det, slik det virker som, eller om de har noen regler de følger, undrer tipseren.
– Jeg synes det er horribelt at dette ikke blir tatt tak i, det kan jo være direkte livsfarlig om dette løsner.
Han forteller at han ikke pleier å kjøre så mye på E6 til vanlig, men at han ofte ser dette de gangene han er ute i trafikken:
– Jeg har sett alt fra singel og grus, til store pukksteiner og det jeg sendte bilde av nå. Jeg føler meg ikke trygg når jeg havner bak sånne. Jeg tviler på at jeg er alene om det.
– Vi ville sjekket
Tipseren tok også kontakt med Statens vegvesen og politiet i forbindelse med lastebilen han havnet bak. Det har Nettavisen også gjort:
– Det er veldig vanskelig å si noe ut ifra et sånt bilde, men sånn som det ser ut så ville vi jo selvfølgelig ha tatt en sjekk av den bilen, det ville vi, sier kontrolleder Bjørn Uno Rogneby på Jessheim trafikkstasjon til Nettavisen.
Han forteller at det er flere ting som vurderes når et kjøretøy kontrolleres:
– Det kommer an på hvor ille det er, hvor mye lasten veier og hvor dårlig sikret den er.
Han henviser til vegtrafikkloven § 23 og forskrift om bruk av kjøretøy, § 3-2 og § 3-3:
Vegtrafikkloven om sikring av last
§ 23. Ansvar for kjøretøyets stand m.m.
Før kjøringen begynner, skal føreren forvisse seg om at kjøretøyet er i forsvarlig og forskriftsmessig stand og at det er forsvarlig og forskriftsmessig lastet. Han skal sørge for at kjøretøyet også under bruken er i forsvarlig stand og forsvarlig lastet.
Eier av kjøretøy eller den som på eierens vegne har rådighet over det, plikter å sørge for at kjøretøyet ikke brukes dersom det ikke er i forsvarlig stand.
Forskrift om bruk av kjøretøy:
§ 3-2. Plassering og sikring av gods
1.Gods skal være plassert slik at føreren har tilstrekkelig utsyn og ikke hindres i å manøvrere forsvarlig. Verken påbudt lys eller kjennemerker må være tildekket.2.Godsets vekt skal være mest mulig jevnt fordelt på hjul på samme aksel og hensiktsmessig fordelt mellom akslene. Minst 20 % av kjøretøyets aktuelle totalvekt skal hvile på styrende hjul.3.Gods skal være sikret slik at det ikke utgjør en trussel for helse, eiendom eller miljøet. Sikringen skal hindre at godset verken kana.virke forstyrrende på sikker kjøringb.falle av kjøretøyet eller slepe på vegen,c.virke forstyrrende for andre trafikanter, ellerd.ryke, støve, fremkalle unødig støy eller på annen måte være til sjenanse for omgivelsene.
Det samme gjelder kjetting, tau, presenning og annet festemiddel.
4.Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke utenfor veg som er åpen for alminnelig ferdsel dersom kjøringen likevel er forsvarlig.
§ 3-3. Nærmere om sikring av gods
I tillegg til bestemmelsene i foregående paragraf gjelder følgende for motorvogn eller tilhenger, med unntak av transport av gods med motorsykkel, moped, beltekjøretøy eller innvendig i personbil.
1.Under transport skal gods på kjøretøy være sikret slik at lastenheter kun minimalt kan endre posisjon i forhold til hverandre, mot vegger eller mot andre flater i kjøretøyet, og ikke kan flytte seg utenfor lasterommet eller lasteflaten.2.Ved sikring av last på kjøretøy i kategori M2, M3, N2, N3, O3, O4, traktor konstruert for hastighet over 30 km/t og tilhenger som trekkes av slik traktor og av motorredskap konstruert for hastighet over 30 km/t skal sikringen minst tåle følgende krefter:a.I kjøreretningen: 0,8 ganger godsets vektb.Sideveis og mot kjøreretningen: 0,5 ganger godsets vekt
Sikringen skal også hindre at lasten kan helle eller velte.
Beregning av krefter skal utføres i henhold til siste versjon av EN 12195-1. Annen beregningsmetode kan godtas hvis det kan dokumenteres eller på annen måte godtgjøres at sikringen minst tåler de krefter som angis i tredje ledd.
3.Ved sikring av last på kjøretøy som ikke omfattes av nr. 2, skal sikringen minst tåle følgende krefter:a.I kjøreretningen: 1,0 ganger godsets vektb.I kjøreretningen på tilhenger trukket av traktor eller motorredskap som er konstruert for fart ikke over 30 km/t: 0,5 ganger godsets vektc.Sideveis og mot kjøreretningen: 0,5 ganger godsets vekt
Sikringen skal også hindre at lasten kan helle eller velte.
4.Lastsikringsutstyra.Gods skal sikres ved låsing, blokkering, direkte surring, overfallssurring eller ved kombinasjon av disse metoder. Andre metoder kan godtas hvis det det ved beregninger eller praktiske prøver kan sannsynliggjøres at den anvendte metode oppfyller kravene i nr. 3.b.For kjøretøy som omtalt i nr. 2 skal lastsikringsutstyret minst tilfredsstille de relevante av følgende standarder:
EN 12640 Surringspunkter
EN 12642 Styrken til vognkassestruktur
EN 12195-2 Sikringsutstyr laget av kunstfiber
EN 12195-3 Surrekjettinger
EN 12195-4 Ståltausurring
ISO 1161, ISO 1496 ISO-container
EN 283 Vekselflak
EN 12641 Presenninger
EUMOS 40511 Stolper – støtter
EUMOS 40509 Transportemballasje
Siste versjon av standardene skal benyttes.
Lastsikringsutstyr som ikke oppfyller disse standardene kan godtas hvis det kan dokumenteres at det tåler de krefter som beskrives i nr. 3.
5.Kjøretøykomponenter som benyttes til lastsikring skal ikke belastes med større krefter enn de er beregnet/dokumentert/konstruert for.6.Hvis det er mulig på grunn av godsets beskaffenhet og dimensjoner, skal surring på kjøretøy med åpent godsrom anbringes innenfor sidelemmer eller lignende. Er dette ikke mulig, må alle deler av surringen være festet slik at løse ender ikke kan skade annen trafikant.7.Plater skal ikke stikke utenfor lastbærerens sider i bredderetningen.8.Godsbærer skal være festet til kjøretøyet på en slik måte at den ved full belastning kan tåle det som kreves etter nr. 2 eller 3.
Anordning som begrenser godsrom, skal være påsatt og forsvarlig sikret under kjøring.
9.Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke utenfor veg som er åpen for alminnelig ferdsel dersom godset likevel er forsvarlig sikret.
– Er dette noe dere ser ofte?
– Ja, det er det. Det er ofte dårlig lastsikring. Det er ikke alltid det er så ille at det blir anmeldt, men i de tilfellene må man sikre lasten sin bedre før man får lov å til å kjøre videre. Det er det vanligste, at det er dårlig, men ikke så dårlig at du blir anmeldt for det, sier Uno Rogneby.
– Ikke usikret
Dag Nordvik er fagsjef for teknikk i Norges Lastebileier-Forbund. Han reagerer ikke på situasjonen som fikk tipseren til å føle seg utrygg:
– Ut i fra det jeg kan se på bildet er dette helt i henhold til gjeldende regler for lastesikring, sier Nordvik til Nettavisen.
– Lasten på bilen i bildet er ikke usikret last, men kan for menigmann se slik ut. Kravene for transport av løsmasser som dette er at lasten ikke skal være høyere enn at det kan trekkes en 45 graders linje fra bakre kant og opp forover, forteller fagsjefen.
Han forteller at vekten til slik last som dette gjør at risikoen for ulykker er tilnærmet lik null:
– Vi har de siste 4 årene ikke fått rapporter om at slik masse har falt ut i veibanen eller skadet medtrafikanter. Årsaken ligger i massens egenvekt som er høy og det skal mye til for at noe «hopper ut», forutsatt at det er lastet som beskrevet over. Som følge av den høye egenvekten til lasten vil slike biler kun lastes med lite volum for å ikke kjøre med overlast og bli bøtelagt, forteller fagsjefen.
Han forteller at det er en viss indre justis i lastebilmiljøet:
– Dersom vi får inn meldinger om dårlig sikret last varsler vi politi og Statens vegvesen som rykker ut. Hvorvidt det varsles mellom sjåfører har vi liten kjennskap til, men vil tro de er flinke til å si ifra til kolleger dersom lasten utgjør noen fare, avslutter Nordvik.
Politiet
Politioverbetjent i utrykningspolitiet (UP), Kjetil Midtkandal, understreker til Nettavisen at dette er et område som Statens vegvesen har best kontroll og kompetanse på, men kommer med følgende dom over lastebilen som tipseren reagerte på:
– Det er ikke så godt å se på bildet om lastelemmen er oppe eller nede, men det ser kanskje ut som at det verken er veldig høyt eller tungt lastet, så det er vanskelig ut ifra bildet å tolke eller bedømme dette, sier Midtkandal til Nettavisen, men legger til:
– Men det er klart det er veldig skummelt på en slik høyhastighetsvei med flere felt, hvis noe skulle falle av. Vi ville nok tatt den til siden og stanset den.
Tipseren bekrefter til Nettavisen at lemmen var oppe.
Midtkandal i UP forteller at hvis noe av lasten skulle stå i fare for å falle av så finnes det standardiserte bøtesatser. Han bekrefter også at Statens vegvesen sin tilnærming, med kontroll og retting fremfor anmelding, er det vanligste:
– Man skal ganske høyt opp på risikoskalaen før noe anmeldes.
Bøtesatsene starter på 9.000 kroner. I verste fall må lastebilsjåførene ut med mye mer, i tillegg til at de risikerer å miste lappen.
Overlast er et vanligere problem i mer avsidesliggende strøk, forteller Midtkandal:
– Det er noen sjåfører på for eksempel landsbygda som regelrett spekulerer i at det ikke er så mye kontroll. Det er mye penger å spare, transportutgifter er jo enorme, så hvis man kan laste litt ekstra så tjener man jo på det, men det går jo på bekostning av trafikksikkerheten, sier han.
Midtkandal har mye erfaring fra Utrykningspolitiet, og understreker at han i dette tilfellet ikke tror det er snakk om overlast eller feil sikring, forutsatt at baklemmen er oppe på bildet øverst i saken:
– Ut fra det jeg kan se, så virker det ikke som at det er overlast eller dårlig sikring, avslutter Midtkandal.
– Alt mulig rart
Det er ikke noen spesielle firmaer eller typer kjøretøy som går igjen når det gjelder dårlig sikret last, sier kontrolleder på Jessheim, Uno Rogneby:
– Det er ganske jevnt fordelt. Det er både de som kjører grus, stein og fyllmasse, eller de som kjører stålplater eller andre ting. Så det er alt mulig rart egentlig.
Han opplever ikke at utviklingen har blitt verre de siste årene:
– Det er på det jevne, vil jeg si.
Ifølge Statens vegvesen sin ulykkesstatistikk var det ingen dødsulykker som følge av dårlig lastsikring hos tunge kjøretøy i 2017 til 2019, men i 2016 var det tre dødsulykker som følge av dette.
2020-ulykkene er ikke ferdig analysert, forteller kommunikasjonsrådgiver i Statens vegvesen, Elin Fykerud Johannessen til Nettavisen.
