RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Denne maten kan være skadelig for barn

Disse matvarene advarer norske helsemyndigheter mot.

(SIDE2): Maten kan inneholde uheldige og skadelige stoffer og særlig ved et stort inntak. Noen av matvarene er kun uheldig før barnet fyller ett år mens andre matvarer bør man være påpasselige med at ikke barna spiser for mye av.

God informasjon fra Helsestasjonen

Det er gjerne Helsestasjonen i bydelen som er den viktigste informasjonskilden for de fleste spedbarnsforeldre i dag. Der får foreldre informasjon om hva babyen bør spise det første leveåret. Men rådene kan være ulike og norske helsemyndigheter advarer også mot en rekke ulike matvarer, som kanskje ikke alltid kommer like godt fram når råd gis på Helsestasjoner rundt om i landet.

På matportalen.no kan vi lese at fast føde bør introduseres når barnet er mellom 4-6 måneder gammelt. Da anbefales det å gi most frukt og grønnsaker i tillegg til mild grøt, som mais, ris eller hirsegrøt. I tillegg anbefales morsmelk hele det første leveåret.

I boka «Bare Barnemat» av forfatterne Christine Henriksen, Janne Anita Kvammen og Rut Anne Thomassen anbefales dette som den aller første babymaten:

Grøt: Ris og maisgrøt

Potet/grønnsaker: Kokt potet, kålrot, blomkål, brokkoli, squash, erter, moden avocado, glass med babymat for barn på 4 måneder.

Frukt: Skrapet eller finmost moden frukt/bær (pære, eple, banan, fersken, mango, bær) eller fruktpureer beregnet på barn fra 4 måneder.

Forfatterne av boka har også en liste over hva du bør unngå før barnet er ett år, og noen av disse matvarene kan komme som en overraskelse på noen.

UNNGÅ: Spinat, rødbeter, fennikel, bladselleri, nesle. Grunnen er at disse matvarene Inneholder mye nitritt. Det skal derfor kun gis små mengder før 1-års alder. Røykt og saltet kjøtt bør også gis kun i små porsjoner, fordi dette inneholder mye salt. Fiskelever og pålegg som svolværpostei og lofotpostei anbefales ikke til barn fordi det er vist at de inneholder miljøgifter. (dioksiner)

Før barnet er 2 år skal det ikke spise rå fisk, skalldyr og rått kjøtt, upasteurisert melk og produkter laget av upasteurisert melk.

Barn kan spise det meste av det vi selv lager til middag fra 6 måneders alder, men unngå salt og kumelk. Kumelk «stjeler» jern og barnet klarer ikke å skille ut salt på lik linje med voksne.

Advarslene under er ikke ment som en skrekkliste til foreldre. Advarslene står skrevet på Matportalen.no sine nettsider og portalen har til hensikt å presentere forbrukerrettet informasjon om mat og helse og fysisk aktivitet fra offentlige myndigheter. Målet til matportalen.no er å sette forbrukerne i stand til å ta informerte valg.

DISSE MATVARENE ADVARES DET MOT I ULIK GRAD PÅ MATPORTALENS SIDER:

ROSINER

Små barn bør bare spise rosiner i mindre mengder. Et høyt konstant forbruk kan føre til at de får i seg muggsoppgiften okratoksin A (OTA). OTA fører ikke til forgiftning straks, men har uheldige langtidsvirkninger. Det har ikke noe å si om et barn spiser mange rosiner én dag og ingen neste dag.

HONNING

Barn under 1 år skal ikke ha honning. Det kan gi spedbarnsbotulisme. Botulisme er en sykdom forårsaket av giftstoffer (botulinumtoksiner) som er laget av bakterien Clostridium botulinum. Honning skal ikke gis til barn under ett år fordi den kan inneholde sporer som kan utvikles til botulisme-bakterier i barnets tarm. I tarmen vil disse bakteriene produsere gift som fører til den svært farlige sykdommen spedbarnsbotulisme.

KANEL

Kanel har et naturlig innhold av stoffet kumarin, som er med på gi kanel den smaken den har. Det viser seg at kumarin kan gi skader i leveren. Stoffet kumarin i kanel kan gi skader i leveren ved svært høyt inntak. Grøtspisere er utsatt! Spesielt utsatt er små barn (1- og 2-åringer) som regelmessig spiser havregrøt med kanel og barn som jevnlig drikker kanelbasert te.

RISDRIKK

Undersøkelser de siste årene har vist at det kan være arsen i risdrikk. Det er en risiko for at et barn som drikker risdrikk hver dag i mange år kan få i seg for mye arsen. Om ris inneholder arsen, kan grunnen være et høyt innhold av arsen i grunnvannet der risen blir dyrket. Arsen er et stoff som fins i naturen både naturlig og som forurensing. I mat finner vi arsen som organiske eller uorganiske sambindinger. Det er de uorganiske sambindingene som er giftige. De kan føre til kreft i lunger, blære og hud. De matvaregruppene som inneholder flest uorganiske arsensambindinger, er ris, risprodukter og kosttilskudd som er basert på alger.

MÅSEEGG

Høyt innhold av miljøgiftene PCB og dioksin. For kvinner i fruktbar alder og barn vil Mattilsynet ikke anbefale inntak av måseegg i det hele tatt.

GRØT OG MORSMELKERSTATNING

Morsmelkerstatninger, grøt, vellinger, ris-havre og soyadrikker viser seg ifølge en svensk undersøkelse å inneholde tungmetallene arsen, bly og kadmium i varierende mengder. Det ble ikke funnet mengder som overskrider grenseverdiene, men i visse tilfeller kan dette likevel innebære en helserisiko for små barn, for eksempel hvis et barn spiser ensidig. Maten ble analysert for innhold av mineralene jern, kobber og mangan.

MAT PÅ GLASS

Vitenskapskomiteen for mattrygghet har gjort en risikovurdering av det potensielt kreftfremkallende stoffet furan i den norske befolkningen. De konkluderer med at dagens inntak av furan gir grunn til bekymring i alle aldersgrupper, men at barn mellom 6 måneder og 2 år er spesielt utsatt. Rapporten viser at barn i ettårsalderen får i seg mer furan i forhold til kroppsvekten enn større barn og voksne. Middagsmat på glass er hovedkilden til furan for spedbarn og småbarn. Lag gjerne hjemmelaget middag. Det er funnet høyt innhold av furan i middagsmat på glass. Vi vet ikke hvordan nivåene av furan er i hjemmelaget mat, men ved å variere maten, minsker du sjansen for at barnet skal få store mengder furan fra enkeltprodukter.

Furan fordamper lett. Derfor kan det hjelpe å helle middagsmat på glass over i en kjele og varme forsiktig opp på komfyren mens du rører. Vi vet ikke sikkert hvor mye dette kan redusere innholdet av furan, men The European Safety Authority, EFSA, har konkludert med at man kan redusere innholdet av furan i noen matvarer ved å varme opp maten på denne måten.

KRABBE

Barn og kvinner i fruktbar alder, herunder gravide og ammende bør ikke spise brun krabbemat på grunn av mulig høyt innhold av dioksiner og dl-PCB

LES MER OM MILJØGIFTENE SOM ARSEN, PCB OG DIOKSINER DU KAN FINNE I MAT HER (matportalen)

TILBEREDNING

Hvor lenge holder middagsglasset seg i kjøleskapet? Kan jeg spare på matrester til dagen etter? Hvor lenge holder en puré?

Her er norske helsemyndigheters tips til god matsikkerhet og hygiene for babyen

Gode råvarer gir bedre forutsetning for god kvalitet på maten.

Vask hendene før du går i gang.

Bruk rene redskaper.

Bruk ikke samme kniv og skjærefjøl til kjøtt, fisk og grønnsaker uten å vaske redskapene godt.

Hold aldri maten varm over lengre tid.

Oppbevar maten i kjøleskap eller i fryser, ikke ved værelsestemperatur.

Ferdig tilberedt mat skal ikke stå i kjøleskapet i mer enn to dager.

Tin dypfryst mat i kjøleskapet eller i vannbad.

Varm opp maten ordentlig, rør om for å varme opp all maten. Oppvarming i vannbad er den mest skånsomme måten.

Bruker du mikrobølgeovn, rør om underveis for å varme opp all maten. Les mer om oppvarming i Mikrobølgeovn

Ikke gi barnet rester av mat som barnet har smakt på.

Bruker du morsmelkerstatning, er det viktig å bare blande ett måltid av gangen Morsmelkerstatning og tilskuddsblanding - bland bare ett måltid av gangen

(Kilder: Helsedirektoratet, Matportalen, Bare barnemat, FHI)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere