*Nettavisen* Nyheter.

Denne reven gikk fra Norge til Canada i rekordfart

Denne fjellreven vandret via havisen fra Svalbard i Europa til Canada i Nord-Amerika i et tempo ingen forskere tidligere har dokumentert (Norsk Polarinstitutt). Foto: Elise Stømseng (Norsk Polarinstitutt).

- Vi trodde ikke det var sant, sier forskeren som sporet reven.

02.07.19 14:51

Forskere ved Norsk Polarinstitutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjort en enestående oppdagelse etter å ha sporet en fjellrevtispe på vandring. Satellittsporingen viser at fjellreven krysset Arktis fra Spitsbergen i Norge til Ellesmere Island i Canada i rekordfart.

Fjellreven brukte 76 dager på å tilbakelegge 3.506 kilometer mellom ulike kontinenter og økosystemer i Arktis, skriver Norsk Polarinstitutt.

- Dette er nok et eksempel på hvor viktig sjøisen er for dyrelivet i Arktis. Oppvarmingen i nord skjer skremmende fort, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i en uttalelse til Norsk Polarinstitutt.

Les også: Nemi - ny stripe fra den populære tegneserien hver dag (+)

Den store bragden er omtalt av flere store internasjonale medier, deriblant BBC og The Guardian.

Den unge fjellreven la ut på tokt fra Spitsbergen i slutten av mars i fjor. Etter 21 dager på havisen, nådde den fram til land på Grønland - en strekning på 1.513 kilometer. Men fjellreven ga seg ikke her, og fortsatte turen videre mot Canada.

Dette er blant de lengste dokumenterte vandringene for en fjellrev, og det er den eneste dokumenterte fjellrevvandringen mellom Norge og Canada.

- Trodde ikke det var sant

Forskerne som står bak studien og forskningsartikkelen «Arctic fox dispersal from Svalbard to Canada: one female’s long run across sea ice», sier de er svært overrasket over prestasjonen til fjellreven.

Forskerne var forbauset allerede da fjellreven nådde Grønland.

- Vi trodde ikke det var sant. Kunne det hende at reven var funnet død, halsbåndet tatt av og nå befant seg om bord i en båt? Men nei, det er jo ingen båter som går så langt oppe i isen, sier fjellrevforsker Eva Fuglei til Norsk Polarinstitutt.

- Så vi måtte bare følge med og se hva reven gjorde videre, sier Fuglei, som er én av forskerne bak studien.

Usedvanlig høy hastighet

Fjellreven holdt også en usedvanlig høy hastighet på ferden. Da den tok seg over lange strekk med havis over Polhavet, og deretter over isbreer på Grønland, holdt den en gjennomsnittsfart på hele 46 kilometer i døgnet.

Les også: Daglig kryssord i Nettavisen Pluss - 6x6 ruter, 7 forskjellige oppgaver tilgjengelig (+)

Den høyest registeret farten ble målt på innlandsisen nord på Grønland. Da gikk fjellreven 150 kilometer i døgnet. Fuglei sier det er den raskeste hastigheten som noensinne er registret hos en fjellrev.

Klikk på bildet for å forstørre.

Fjellrevforsker Eva Fuglei fra Norsk Polarinstitutt. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt

Sporingssatellitten viser at fjellreven tok seg to lengre pauser underveis. Fuglei sier det kan være flere grunner til at fjellreven tok seg pauser.

- Polisen kan være ugjestmild og krevende å finne mat i for en rev. Men polisen er også dynamisk med store og små råker som åpner og lukker seg i løpet av noen dager, og i tilknytning til disse kan det finnes mat, for eksempel sjøfugl. Råkene kan ha vært så store at hun ikke har kommet over dem før etter noen dager. Reven kan også ha kommet ut for snøstorm og latt seg snø ned i påvente av bedre vær, sier Fuglei i en uttalelse.

Klikk på bildet for å forstørre.

Denne illustrasjonen viser ruten som fjellreven vandret – fra Svalbard i Norge til Ellesmere Island i Canada. Satellittsenderen sluttet å virke den 6. februar i 2019. Forskerne vet derfor ikke hvor reven befinner seg nå. Foto: Illustrasjon: Arnaud Tarroux / NINA

Klimakonsekvenser

Fuglei sier havisen er helt avgjørende for at fjellrev skal kunne vandre mellom store områder, finne mat og møte andre bestander. Konsekvensene av klimaendringer og smelting av havis i Arktis, vil dermed være enorme for dyrelivet.

- Hvis havisen forsvinner, vil fjellreven på Svalbard bli isolert, sier Fuglei.

- Vi må kutte utslipp raskt for å hindre at sjøisen forsvinner helt sommerstid, sier Elvestuen (V) til Norsk Polarinstitutt.

- Når sjøisen minker så raskt som den gjør rundt Svalbard, må vi beskytte artene og økosystemene ekstra godt mot andre miljøbelastninger, som forstyrrelser, naturinngrep og forurensning. Dette er et viktig hensyn i miljøvernarbeidet både på Svalbard og i havområdene rundt, sier Elvestuen.

Forskningsartikkelen er publisert i tidsskriftet Polar Research.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.