RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Denne snøen kan gi skikkelig vårflom

SNØRIKT: Flere steder i fjellet på Østlandet opplever de den mest snørike vinteren siden 1960-1970-tallet. Bildet er tatt på Nesbyen Alpinsenter i helga.
SNØRIKT: Flere steder i fjellet på Østlandet opplever de den mest snørike vinteren siden 1960-1970-tallet. Bildet er tatt på Nesbyen Alpinsenter i helga. Foto: Jørgen Berge, Nettavisen
Sist oppdatert:
Flere fjellområder opplever den mest snørike vinteren siden 60- og 70-tallet.

OSLO (Nettavisen): Det er vårlig i lavlandet i store deler av landet, men i de snørike områdene i fjellet i Sør-Norge har det i løpet av vinteren hopet seg opp snømengder 50 prosent over normalen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tar høyde for at det kan bli skikkelig vårflom når snøsmeltingen setter inn.

Mest snørike på 40-50 år

- I fjellområdene på Østlandet, Telemark og Indre Agder er det mye mer snø enn normalt. Her opplever man den mest snørike vinteren på 40-50 år, sier hydrolog Inger Karin Engen ved NVE til Nettavisen.

Snøgrensen ligger stort sett rundt 300-400 meter over havet i disse områdene.

Målinger fra disse områdene forteller om 50 prosent mer snø enn normalt.

Rekord på Hardangervidda

På NVEs målestasjon på Groset på Hardangervidda er det ikke målt mer snø noen gang siden stasjonen ble opprettet i 1971. På målestasjonen på Sjusjøen er det bare i 2008 og 1988 at det har vært mer snø på denne tiden i mars. Denne stasjonen ble opprettet i 1974.

HYDROLOG: Inger Karin Engen i NVE.


- Større sannsynlighet for vårflom

Snøsmeltingen har ikke startet i fjellet. Den pleier for alvor å starte i mai. Flere forhold spiller inn når det gjelder farene for vårflom.

- Vi sier at det er større sannsynlighet enn normalt for stor vårflom i elver som drenerer disse områdene, sier Engen.

Mange forhold spiller inn

Samtidig understreker hun at det er vanskelig å si noe sikkert nå:

- Vi har sett eksempler på store flommer i områder med lite snø, og vi har sett eksempler på at mer snø enn normalt likevel ikke fører til spesielt store flommer. Det er værforholdene under snøsmeltingen som avgjør hvordan vårflommen vil utvikle seg.

SNØ PÅ TAKET: Snøgrensen ligger mange steder på Østlandet ved 300-400 meter. Mens det er vårlig i lavlandet, er det full vinter i høyden. Bildet er tatt på Norefjell i februar.


Om det kommer mer snø i fjellet nå på ettervinteren, vil også spille inn. Det vanlige er det er mer i vente i mars og april. Hvis det derimot kommer lite snø resten av vinteren, er det ikke sikkert at snømengdene som skal bort når smeltingen starter er så unormalt store likevel.

NORDMARKA: NVE sier sjansene for vårflom er større enn vanlig på deler av Østlandet. Bildet er hentet fra Mylla i Nordmarka tirsdag.


Store kontraster

Mens det i høyereliggende strøk i deler av landet er veldig mye snø, har det vært en veldig nedbørsfattig vinter i andre deler av landet, selv i høyere strøk. På Vestlandet, Trøndelag og i deler av Nord-Norge har det vært spesielt lite snø i vinter.

- Det er veldig store kontraster når det gjelder nedbør og snø i vinter rundt i landet. I Nordland opplevde de en stor flom i desember, så kom tørken, og nå opplever de igjen ekstremnedbør, påpeker Engen.

Opp i 230 centimeter

1000 meter over havet er det i snitt en snødybde på 53 centimeter i Hedmark. I Oppland og Buskerud er det i snitt rundt 90 centimeter snø 1000 meter over havet. I Telemark og Agder er det i snitt et sted mellom 160 og 230 centimeter snø 1000 meter over havet, viser NVEs snørapport 11. mars.

Slik så det ut på Budor i Løten kommune i Hedmark i slutten av forrige måned. Da var snødybden på nesten to meter. Ennå ligger det cirka halvannen meter med snø på Hedmarksvidda.


LIVESTUDIO: Se de siste meldingene om været, vårtegn og ekstremværet Kyrre i Nettavisens livestudio om været




Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere