Statsråder har til alle tider rådført seg med eget embetsverk om spørsmål på eget fagfelt. Så også jeg.
I et skriftlig spørsmål til meg spør Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol om embetsverket i Helse- og omsorgsdepartementet har vært involvert i potensielle avklaringer/endringer knyttet til mulige endring i abortloven. Spørsmålet er skrevet slik at man kan få inntrykk av at det å benytte embetsverket til hjelp i denne type situasjoner er feil.
Det er en langvarig praksis at statsråder av ulik farge benytter seg av kompetansen til fagfolkene i departementet i debatter om saker på sitt fagfelt.
Denne typen bistand fra embetsverket er for eksempel vanlig i forbindelse med debatter i media som reises av andre partier, av organisasjoner eller av mediene selv.
Som statsråd må jeg være forberedt på å kunne svare på hva som er eksisterende regelverk og eventuelle konsekvenser av ulike forslag. Det kan embetsverket bistå med, selv om spørsmålene ikke omhandler regjeringens vedtatte politikk.
Høie bekrefter at departementet vurderte KrFs abortkrav
La meg ta et eksempel: I går ble departementet mitt kontaktet av medier med spørsmål om alt fra ettervirkninger av kreftbehandling til horisontale meldesystemer og ønsker om kommentarer til en fersk høyesterettsdom. Embetsverket i departementet ga faglige råd til alle disse sakene, selv om langt fra alle omhandler regjeringens vedtatte politikk.
KrFs vedtak om sorteringssamfunnet
Tirsdag 25. september lanserte KrF-leder Knut Arild Hareide sin bok "Det som betyr noe", der sorteringssamfunnet er et viktig tema. Fredag 28. september vedtok landsstyret i Kristelig Folkeparti tre politiske grep som skulle være grunnlag for deres retningsvalg. De inneholdt flere punkter som ligger under mitt ansvarsområde. Blant annet at "mennesker ikke sorteres bort før de blir født eller stemples ut når de blir gamle." Både spørsmålet om fosterreduksjon og elementet noen opplever som diskriminerende i abortlovens § 2 c er viktige deler av debatten om sorteringssamfunnet.
I etterkant av dette benyttet jeg meg på vanlig måte av den juridiske kompetansen i departementet til juridisk hjelp rundt spørsmålet om eventuelle endringer i abortloven. Jeg ba om en foreløpig vurdering av hva som kreves for å foreslå et forbud mot fosterreduksjon, og om en vurdering knyttet til å fjerne det elementet i abortloven § 2 c som noen opplever som diskriminerende. Jeg fikk bekreftet at begge deler vil kreve en lovendring.
Det pågår for øvrig ikke noe lovarbeid i regjeringen for å endre abortloven.
Ingen ny problemstilling
Embetsverket har hatt mye arbeid knyttet til abortloven og tolkninger av denne siden jeg ble statsråd, blant annet under oppfølgingen av regjeringsplattformen om innføring av en reservasjonsmulighet for fastlegene. Embetsverket ble også involvert da det ble presisert i abortforskriften når et foster normalt skal antas å være levedyktig, og i forbindelse med et representantforslag i Stortinget om fosterreduksjon.
Debatten om abortlovens § 2 c er ikke noen ny og ukjent problemstilling for meg. Dette var Høyres politikk frem til landsmøtet vårt våren 2013. I forbindelse med Høyres programarbeid, som jeg ledet, ble dette et av de mest omdiskuterte punktene. Det var en stor diskusjon om konsekvenser av og alternativer til forslaget både internt i partiet og i det offentlige ordskiftet, blant annet i debatt med Arbeiderpartiet.
Arbeiderpartiet prøver å gi inntrykk av at bruken er embetsverket er kritikkverdig. Da må det være lov å spørre: Hva var praksisen da Jonas Gahr Støre og hans forgjengere fra Arbeiderpartiet var helseministre?