*Nettavisen* Nyheter.

Morten Ø. Karlsen

«Dere kunne virkelig ikke ha valgt et dårligere tidspunkt å flytte til New York på»

«Er vi dumme som blir værende på et av de mest koronainfiserte stedene på kloden?» skriver Nettavisen-reporter Morten Ø. Karlsen i New York. I New York City er nå mer enn 20.000 personer døde, mens rundt 200.000 er smittet. Her er Karlsen ute og løper i Queens. Til høyre på bildet kan man se en av blokkene han bor i i Long Island City i Queens.

«Er vi dumme som blir værende på et av de mest koronainfiserte stedene på kloden?» skriver Nettavisen-reporter Morten Ø. Karlsen i New York. I New York City er nå mer enn 20.000 personer døde, mens rundt 200.000 er smittet. Her er Karlsen ute og løper i Queens. Til høyre på bildet kan man se en av blokkene han bor i i Long Island City i Queens. Foto: Morten Ø. Karlsen, Nettavisen

I løpet av et par uker gikk byen jeg bodde i fra å være verdens kuleste til et av de mest koronainfiserte stedene på kloden.

NEW YORK (Nettavisen): - Dere kunne virkelig ikke ha valgt et dårligere tidspunkt å flytte til New York på, skriver en kollega til meg fra Oslo.

Eller som en amerikansk offiser jeg traff i Kosovo for 20 år siden skriver til meg på Facebook: «How did you get stuck in Queens, NY? Surely life in Norway would be safer.»

Ja, jeg vet det! New York er ikke det beste stedet å være akkurat nå. Jeg er ikke dum!

Eller kanskje er det nettopp det jeg er?

Klikk på bildet for å forstørre. Dette bildet er tatt på fortauet utenfor bygget vi bor i og viser folk i fullt verneutstyr som deler ut mat til folk som har bestilt det til adressen.

Dette bildet er tatt på fortauet utenfor bygget vi bor i og viser folk i fullt verneutstyr som deler ut mat til folk som har bestilt det til adressen. Foto: Morten Ø. Karlsen, Nettavisen

«240.000 mennesker kan dø»

Slik har jeg til tider tenkt, her jeg sitter, innestengt med familien i New York på ellevte uken på rad. I New York City er nå mer enn 20.000 personer døde, mens rundt 200.000 er smittet, og det er bare av de som er bekreftet. På det verste døde det 800 personer daglig her, mens rundt 3000 personer ble innlagt på sykehus.

Nesten elleve uker i lockdown med varsel om at inntil 240.000 personer skal dø og den konstante ulingen fra ambulanser har selvsagt gjort noe med meg.

Er jeg dum, tar vi unødvendige sjanser?

Jeg har de elleve siste ukene jobbet fra soverommet i leiligheten vår i Long Island City, fem minutter fra Manhattan, som korrespondent for Nettavisen. Kona sitter på kjøkkenet og jobber for den norske FN-delegasjonen her i New York. Imens sitter gutta på rommet og har hjemmeundervisning over internett i regi av FN-skolen de går på på Manhattan.

Vi kom hit i august i fjor og planen er å bli i tre år. Det er fortsatt planen, men nå er vi flinkere med å ta en dag av gangen.

Vi har det roligere nå, bedre, og jeg er mindre stresset. Men jeg var ikke så høy i hatten i de dagene etter 1. april, da selv president Donald Trump gikk ut og sa at vi kunne regne med at et sted mellom 100.000 og 240.000 personer ville dø.

Klikk på bildet for å forstørre. I New York måtte man ta i bruk massegraver for å begrave de døde og dronebilder fra Hart Island utenfor byen gikk verden rundt tidligere i år.

I New York måtte man ta i bruk massegraver for å begrave de døde og dronebilder fra Hart Island utenfor byen gikk verden rundt tidligere i år. Foto: AP Photo/John Minchillo

Massegraver, «krigssone» og «dommedag»

Samtidig fylte sykehusene seg opp i New York. Et sykehusskip ble sendt til byen. Et feltsykehus ble etablert i selveste Central Park. Videoer og reportasjene om død, «krigssone» og «dommedag» på sykehusene, preget mediebildet i byen. Uidentifiserte lik graves ned på en øy tett på Manhattan. Det var mye elendighet her på alle kanter.

Da koronasmitten la seg som et klamt og farlig teppe over byen, reiste de fleste av kollegene mine fra New York etter tur. Først dro VG.

- Mens vi pakket var det full fest hos naboen. Alt tyder på at New York og USA kommer til å slite enormt i tiden fremover, skrev VGs Maria Sunná Mikkelsen på Facebook, dagen hun landet i Norge. Og selvsagt fikk hun rett.

Så dro Aftenposten, og deretter NRK fra Washington. Venner og bekjente reiste også, av frykt for at de selv eller familien skulle bli smittet og syke her.

Gjør vi en gigatabbe ved å bli her? Er vi i livsfare?

Klikk på bildet for å forstørre. Her er familien Karlsen ute på en spasertur i Long Island City i Queens.

Her er familien Karlsen ute på en spasertur i Long Island City i Queens. Foto: Privat

For konas del var det ingen alternativ til å fortsette i jobben for Forsvaret og FN-delegasjonen her i New York. Valget mitt var derfor om jeg skulle ta med gutta og dra hjem til Norge, men tanken på å splitte opp familien var svært lite fristende. Og hva om kona skulle bli smittet og syk mens vi var hjemme i Norge? Dessuten var boligen vår leid ut og gutta måtte hatt skole på kveldstid i Norge. Og ikke minst trives jeg i jobben min her. Gutta hadde håndtert overgangen til hjemmeskole bra. Om en krise oppsto, så hadde vi troen på at ting ville løse seg.

Og så er vi sjeldent syke. Som jeg skrev til noen kolleger:

«Bortsett fra korte ben og store ører, så har jeg ingen underliggende sykdommer.»

Det har heller ikke kona og barna.

Lærer og nabo smittet av viruset

Her borte har vi nå flere bekjente som ble smittet av korona. Vi har også bekjente som har blitt skikkelig syke. Men jeg kjenner, heldigvis, ingen som har dødd av viruset her i New York.

Men det er det mange her i New York som gjør. En fersk undersøkelse viser at 46 prosent av beboerne i New York kjenner noen som har dødd av viruset.

Klikk på bildet for å forstørre. Dette bildet er fra en begravelse i New York, delstaten hvor over 28.000 mennesker er døde av koronaviruset siden smitten kom fra Europa i februar. Foto: Mark Lennihan / AP / NTB scanpix

Dette bildet er fra en begravelse i New York, delstaten hvor over 28.000 mennesker er døde av koronaviruset siden smitten kom fra Europa i februar. Foto: Mark Lennihan / AP / NTB scanpix Foto: (NTB scanpix)

Vi har helt fra mars hatt koronasmitten tett på oss. En av lærerne til yngstemann ble syk av lungebetennelse allerede helgen 9. mars. Basert på dette, valgte man å stenge hele skolen fra 10. mars. Da bekreftelsen på at læreren hadde korona kom noen dager senere, var det klart at skolen ikke ville åpne igjen. Med dette var skolen en av de første som stengte i byen.

Klikk på bildet for å forstørre. Her borte har vi nå flere bekjente som ble smittet av korona. Vi har også bekjente som har blitt skikkelig syke. Bildet viser utsikten inn mot Manhattan fra blokken vi bor i.

Her borte har vi nå flere bekjente som ble smittet av korona. Vi har også bekjente som har blitt skikkelig syke. Bildet viser utsikten inn mot Manhattan fra blokken vi bor i. Foto: Morten Ø. Karlsen, Nettavisen

Men vi har også hatt smitten tett på leiligheten vi bor i. Vi bor i et stort kompleks bestående av tre bygninger og totalt 1800 utleieenheter i Long Island City i Queens. Den første meldingen om at en person i bygningen vår var smittet av koronaviruset fikk vi allerede i en e-post 17. mars.

Det gjorde selvsagt noe med oss når vi visste at det er en eller flere smittede i bygningen.

Hvem var dette, hvor bor disse, ved siden av oss, borti gangen vår? To etasjer ned? Vet ikke.

Klikk på bildet for å forstørre. Her sykler en jente med en ansiktsmaske i en park i Queens.

Her sykler en jente med en ansiktsmaske i en park i Queens. Foto: Nettavisen, Morten Ø. Karlsen

Alt dette gjorde selvfølgelig også noe med hele stemningen i bygget, der nå flere og flere gikk med munnbind og folk gikk omveier rundt hverandre. Alle fellesområder ble stengt, og det å ta heisen var ikke lenger en trang opplevelse. Jeg opplevde selv at folk ikke ville komme inn i heisen når jeg sto der, og jeg tar den også helst selv alene.

Hvor mange som er smittet i bygget vårt nå, vet vi ikke. Og det er litt slik vi lever, med potensiell og ikke usannsynlig smitte like ute i gangen, i heisen, på gata og i butikken.

Klikk på bildet for å forstørre. Her står jeg i heisen i bygget vårt etter en løpetur. Det føles fortsatt klamt å stå der sammen med andre mennesker, og man tar alltid på seg maske eller noe over nese og munn om andre kommer inn i heisen.

Her står jeg i heisen i bygget vårt etter en løpetur. Det føles fortsatt klamt å stå der sammen med andre mennesker, og man tar alltid på seg maske eller noe over nese og munn om andre kommer inn i heisen. Foto: Morten Ø. Karlsen, Nettavisen

«Alle» bruker munnbind eller maske

Da er det ikke alltid like moro å bevege seg ut, hvor alle bruker munnbind, hansker og til og med skjerm foran ansiktet, å stå i hundrevis av meter med kø inn til butikken, føle på ubehaget ved å ta på varer og så ende opp i en kassakø der er vanskelig å holde god nok avstand.

De første ukene var preget av å holde seg inne og unngå smitte for enhver pris, unngå å måtte oppsøke legekontor og for all del ikke risikere å havne på sykehus.

Drømmer og mareritt

Jeg sover bedre nå, men på et tidspunkt sov jeg veldig urolig. Jeg hadde mange drømmer om hvordan jeg følte meg innestengt. Jeg våknet opp og svettet. Var det feber og et tegn på at jeg hadde fått korona? Eller var det bare marerittet? Tankene var der hele tiden, som om man hele tiden leter etter tegn.

Det skjedde også flere ganger: Jeg våkner, og det første jeg gjør er å ta et gisp etter luft bare for å kjenne etter i brystet og på pusten. Fordi det er det siste du vil ha i lungene akkurat nå. Koronaviruset.

Noen ganger har jeg også våknet midt på natten, hørt ambulansene, og sett ut av vinduet og tenkt: «Faen, våknet jeg opp i New York igjen?!»

Klikk på bildet for å forstørre. Slike skilt henger det flere av rundt om i New York akkurat nå.

Slike skilt henger det flere av rundt om i New York akkurat nå. Foto: Morten Ø. Karlsen, Nettavisen

Guvernøren i New York, Andrew Cuomo har vært en fantastisk myndighetsperson å forholde seg til her i New York. Jeg har fulgt hans daglige pressekonferanser på Facebook, og de har gitt meg, og mange newyorkere, mye innsikt i elendigheten, men også mye trygghet. Jeg husker blant annet at han brukte filmen «Groundhog Day» som eksempel, for å skulle sette ord på den følelsen mange av oss hadde. Filmen handler som kjent om en mann som våkner opp og lever den samme dagen, om og om igjen.

Etter mye innesitting for å unngå smitte, beveger jeg meg nå nærmest daglig ut, ikke fordi smittefaren er over her, men fordi jeg har lært meg bedre hvordan jeg må beskytte meg, og fordi sykehusene nå har kapasitet til å behandle de som blir kritisk syke. Journalistisk sett var og er dette jo også et nytt 22. juli, et nytt 9/11, som en kollega beskrev det.

Klikk på bildet for å forstørre. Folk står i kø for å bli testet for koronaviruset utenfor et sykehus i Brooklyn i New York.

Folk står i kø for å bli testet for koronaviruset utenfor et sykehus i Brooklyn i New York. Foto: AP / NTB scanpix Foto: (NTB scanpix)

De journalistiske mulighetene er enorme både ved å være her, men kanskje aller mest ved å være der ute og observere og ved å prate med folk. Men spesielt i begynnelsen hadde jeg en stor frykt for at jeg eller noen i familien skulle bli syke og havne midt inn i køene for testing eller inn på de overfylte sykehusene i byen, som resultat av at jeg beveget meg ute.

Frykten for at jeg eller noen i familien skulle bli syke var så stor at jeg stort valgte å holde meg inne fremfor å være ute og intervjue folk og besøke sykehus, finne likbiler i form av lastebiler med fryseanlegg og besøke begravelsesbyrå.

Klikk på bildet for å forstørre. Slik ser det ut utenfor den lokale matbutikken vår i Queens. De fleste her går med maske. Men skal man inn i en butikk, så har man ikke noe valg.

Slik ser det ut utenfor den lokale matbutikken vår i Queens. De fleste her går med maske. Men skal man inn i en butikk, så har man ikke noe valg. Foto: Morten Ø. Karlsen, Nettavisen

På det verste var det mange forferdelige bilder å se fra New York, men det oppsto også bilder i hodet av ting man ble fortalt. Blant annet fortalte en bekjent om en uteligger på Manhattan som hang over en søppelbøtte i sentrum og hostet som det sto om livet. Som det nok også gjorde. Minst 76 hjemløse er så langt døde av viruset i New York.

Klikk på bildet for å forstørre. Her står en kvinne fra politiet NYPD utenfor et begravelsesbyrå i Brooklyn i slutten av april. Politiet ble tilkalt fordi begravelsesbyrået fikk inn så mange lik at de måtte oppbevare flere lik på is i leiebiler.

Her står en kvinne fra politiet NYPD utenfor et begravelsesbyrå i Brooklyn i slutten av april. Politiet ble tilkalt fordi begravelsesbyrået fikk inn så mange lik at de måtte oppbevare flere lik på is i leiebiler. Foto: AP Photo/John Minchillo

Men så har jeg selvsagt være ute i gata og sett hvordan maskene og hanskene har tatt over byen, skrevet om de endeløse matkøene i Queens og ikke minst et sykehjem øverst på Manhattan, der 98 døde personer kobles til koronaviruset.

Se videoreportasjen her:

Jeg bestemte meg for å sykle da jeg skulle opp til dette aktuelle sykehjemmet på Washington Heights. Det tok meg litt over en time å komme meg dit på sykkel. Det var flott vær, og taxi ville jeg uansett helst unngå.

Klikk på bildet for å forstørre. Flere drosjer i på Manhattan dekker til området mellom passasjer og sjåfør med en plastvegg. Her er min gode venn Kåre Brændeland avbildet i taxi på Manhattan.

Flere drosjer i på Manhattan dekker til området mellom passasjer og sjåfør med en plastvegg. Her er min gode venn Kåre Brændeland avbildet i taxi på Manhattan. Foto: Privat

Døden herjer nemlig også innenfor taxi og transportnæringen. Så langt er over 50 taxisjåfører i New York City døde av viruset. Flere taxier har nå tettet igjen åpningen til passasjersetet med heldekkende plast.

Men hvorfor ikke ta t-banen opp? Nei takk.

I New York er hele 98 personer ansatt i det offentlige transportsystemet MTA døde som en følge av av koronavoiruset. Gudene vet da hvor mange personer som er blitt smittet om bord på det offentlige transportsystemet i byen?

Klikk på bildet for å forstørre. Historien om Isabella Geriatric Center på Washington Heights på Manhattan er blitt et mørkt kapittel i den allerede triste historien om hvordan koronaviruset herjer i New York.

Historien om Isabella Geriatric Center på Washington Heights på Manhattan er blitt et mørkt kapittel i den allerede triste historien om hvordan koronaviruset herjer i New York. «Heroes Work Here», heter det på skiltene som henger utenfor bygningen. Minst 27.700 pasienter og ansatte på sykehjem og andre omsorgsfasiliteter i USA, er nå døde som en følge av koronaviruset. På dette sykehjemmet kobles 98 dødsfall til viruset. Foto: Morten Ø. Karlsen, Nettavisen

Nylig ble det også gjort et historisk vedtak om å stenge t-banen i fem timer hver natt for å desinfisere vognene, fordi mange av vognene hadde blitt smittebefengte overnattingssteder for mange av uteliggerne i byen.

Klikk på bildet for å forstørre. I New York er hele 98 personer ansatt i det offentlige transportsystemet MTA døde som en følge av av koronaviruset. Her tar en sjåfør seg en pause i Queens.

I New York er hele 98 personer ansatt i det offentlige transportsystemet MTA døde som en følge av av koronaviruset. Her tar en sjåfør seg en pause i Queens. Foto: Morten Ø. Karlsen, Nettavisen

«Hold tallene nede, hold dere hjemme»

Inntrykkene får man over alt i denne byen. Da vi en gang kort tid etter utbruddet valgte å ta en kort kjøretur, ble vi møtt med elektroniske skilt som henger over veibanen. «Hold tallene nede, hold dere hjemme», «Hold dere hjemme, redd liv».

Klikk på bildet for å forstørre. Stay Home. Stop The Spread, heter det på disse skiltene som henger over veiene over alt i New York City. Her langs East River på Manhattan.

«Stay Home. Stop The Spread», heter det på disse skiltene som henger over veiene over alt i New York City. Her langs East River på Manhattan. Foto: Morten Ø. Karlsen, Nettavisen

Man fikk dårlig samvittighet av å bruke bil, og sykling sluttet jeg med av frykt for å skade meg og havne på et koronainfisert sykehus med skader. Antall sykkelulykker i NYC økte med 43 prosent i midten av mars fordi folk kastet seg på sykkelen fremfor å bruke offentlig transport. Nå er det for øvrig nærmest umulig å få tak i en ny sykkel i byen, eller i USA for øvrig.

Klikk på bildet for å forstørre. Antall sykkelulykker økte kraftig da koronakrisen kom til New York. Dette bilder er fra Hunters Point i Long Island City i Queens, der man har satt opp dette minnet over en person som ble drept i en sykkelulykke her.

Antall sykkelulykker økte kraftig da koronakrisen kom til New York. Dette bildet er fra Hunters Point i Long Island City i Queens, der man har satt opp dette minnet over en person som ble drept i en sykkelulykke her. Foto: Morten Ø. Karlsen, Nettavisen

Inntrykkene her i USA reflekterer også hvor ulikt livet er fra vårt liv i Norge.

På TV i USA ruller det for tiden mye reklame for selskaper som tilbyr psykiatrisk hjelp og for psykologer. På de mange bruene i New York henger skilt om at man må søke hjelp om man sliter, og på Facebook legger NYPD ut video de har tatt fra Bayonne Bridge av en person som reddes fra å hoppe.

Klikk på bildet for å forstørre. Mye er annerledes i USA: På Facebook legger NYPD ut video de har tatt fra Bayonne Bridge av en person som reddes fra å hoppe.

Mye er annerledes i USA: På Facebook legger NYPD ut video de har tatt fra Bayonne Bridge av en person som reddes fra å hoppe. Foto: Facebook; NYPD

Og i veikryss henger de vanlige store skiltene fra de mange advokatene: Er du skadet i en ulykke? Ring oss!

«Han har dratt til Hawaii med familien»

Gutta våre på 13 og 15 år har vært helt fantastiske midt oppe i dette. Vi er stolte over deres evne til å tilpasse seg og deres gode humør, og vi er takknemlig for at skolen har gitt dem nok å holde fingrene i. Men gutta har også følt seg trygge fordi de tenker at dette er noe som ikke kommer til å ramme dem. De har et annet perspektiv på det. Eldstemann har også sagt følgende om en medelev på skolen:

«Nei han har det ganske fint, han. Han har dratt til Hawaii med familien og sitter der og koser seg i karantenetiden, jeg tror de har en hytte eller et hus der.»

Og det sier vel også noe om forskjellene som er her i USA for tiden.

Fattigdommen er stor her. Rundt 750.000 skolebarn i NYC lever under fattigdomsgrensen - hele 114.000 skolebarn er hjemløse.

Ferske tall viser også at 420.000 personer, mange av dem fra de rikeste områdene av New York, har valgt å reise fra byen siden 1. mars. Mens dødsraten ved hovedsakelig hvite og velstående Gramercy Park på Manhattan er på 31 dødsfall per 100.000 innbyggere, er den i fattigere strøk som Far Rockaway i Queens, som består av mer enn 40 prosent svarte og 25 prosent latino/latinamerikanere, nesten 15 ganger høyere, med 444 dødsfall per 100.000 innbyggere. I Norge er dødeligheten 4,3 per 100.000 innbyggere.

Klikk på bildet for å forstørre. Matkø i Queens i New York City, foto Morten Ø. Karlsen

Fattigdommen er stor i New York City. Rundt 750.000 skolebarn i NYC lever under fattigdomsgrensen - hele 114.000 skolebarn er hjemløse. Dette bildet er fra en matkø i Queens i New York City. Foto: Morten Ø. Karlsen, Nettavisen

Dødsfall, arbeidsledighet og fattigdom

Hva vil alle disse dødsfallene, arbeidsledigheten og uunngåelige konkurser føre med seg av elendighet, fattigdom og ikke minst kriminalitet i New York fremover? Spør du meg hva som bekymrer meg mest fremover ved å være her, så må det kanskje være det. For jeg tenker en del på at hverdagen generelt blir litt mer utrygg en god stund fremover.

Klikk på bildet for å forstørre. Under en løpetur i Queens traff jeg på denne mannen med bare et ben som tigget penger i en lyskryss.

Under en løpetur i Queens traff jeg på denne mannen med bare et ben som tigget penger i en lyskryss. Foto: Morten Ø. Karlsen, Nettavisen

Gutta skal etterhvert tilbake på skolen, de skal ta t-banen og de skal treffe venner igjen. Og jeg kjenner det sitter litt langt inne akkurat nå, å skulle begynne ta t-banen rundt i New York igjen. Munnbind, hansker, hvor tett kan man stå? Prøver å ikke tenke for mye på det akkurat nå. Det må jo bare ordne seg, på et vis.

Samtidig ser også at USA er veldig splittet for tiden, det er mye frustrasjon. Det koker under overflaten og stygge hendelsene som dødsfallet George Floyd har fått det til å eksplodere, ikke bare i Minneapolis, men i svært mange andre byer, New York inkludert. Bare tiden vil vise hvordan New York og USA vil komme ut av de enorme problemene de står overfor.

Mye tid med familien

Men jeg har også funnet ting å glede meg over midt oppe i koronakrisen, ting jeg aldri hadde fått eller opplevd om det ikke var for koronakrisen. Nå får vi pratet mer sammen, gjort ting sammen vi nok ikke hadde gjort uten koronaen, ting jeg ikke tar for gitt. Vi spiller spill, vi leser bøker, vi har til og med kjøpt inn et bordtennisnett, så vi kan spille bordtennis på spisebordet. Som for øvrig også ble kjøpt inn under vår isolasjon.

Nettopp det å ha middagen sammen ved spisebordet har utvilsomt blitt et av dagens familiehøydepunkter, kanskje i tillegg til å bingewatche «The Simpsons». Disney+, som kommer til Norge til høsten, har nemlig gjort det mulig å se 30 sesonger med «The Simpsons» når man vil. Vi koser oss med Mr Burns, Bart, Homer og hans Duff, og tar gjerne et glass rødvin selv.

Klikk på bildet for å forstørre. Alkoholsalget i USA eksploderte i starten av koronakrisen. Dette bildet er fra et alkoholutsalg i Queens. Her slipper man ikke inn i butikken i det hele tatt, og man må be om varene i døren.

Alkoholsalget i USA eksploderte i starten av koronakrisen. Dette bildet er fra et alkoholutsalg i Queens. Her slipper man ikke inn i butikken  i det hele tatt, og man må be om varene i døren. Foto: Morten Ø. Karlsen, Nettavisen

Og rødvin er jaggu meg amerikanerne også glade i, i disse koronatider. Tall for mars viser at alkoholsalget i USA nærmest har eksplodert siste ukene. I den første skikkelige korona-uken i USA i midten av mars økte alkoholsalget i USA med 55 prosent.

Salget av sprittyper som tequila og gin økte med hele 75 prosent, sammenlignet med samme perioden året før. Mens vinsalget økte med 62 prosent, gikk ølsalget opp 42 prosent. I USA kan man få levert alt på døren, også alkohol, og alkoholsalg over nett økte i denne perioden med hele 243 prosent.

Klikk på bildet for å forstørre. Slik ser en typisk barkø ut i New York. Barer som dette, Dutch Kills i Queens, selger drinker til folk som kommer på gaten som takeaway.

Slik ser en typisk barkø ut i New York. Barer som dette, Dutch Kills i Queens, selger drinker til folk som kommer på gaten som takeaway. Foto: Morten Ø. Karlsen, Nettavisen

Hamstring og mat på døren

Maten vi spiser kjøper vi for øvrig nå i butikken. Vi var svært aktive brukere av Amazon Fresh, en av nettigantens mattjenester. Amazon Fresh var svært behagelig, bestill på kvelden, få levert utenfor døren på morgenen. Men med koronakrisen falt dette systemet sammen, og nå er det gått flere uker siden det har vært mulig å bestille. I midten av mars skrev jeg om at selskapet skal ansette rundt 100.000 nye personer på grunn av den enorme pågangen fra folk som vil handle på nett.

Klikk på bildet for å forstørre. Koronakrisen førte også til hamstring av mat i New York. Disse bildene tok jeg i en matbutikk i Queens i mars i år.

Koronakrisen førte også til hamstring av mat i New York. Disse bildene tok jeg i en matbutikk i Queens i mars i år. Foto: Morten Ø. Karlsen, Nettavisen

Denne nettjenesten fungerte svært godt, var billigere, og ikke minst tryggere, enn å måtte gå i butikken selv. For her i de mest sentrale delene av New York City er det ikke billig å gå i den lokale matbutikken. Det koster 10 dollar, rundt 100 kroner, for 450 gram med bacon, jeg betaler 80 kroner for 2,5 liter med juice, 80 kroner for en liten sekk med 15 mandariner, og det ryker fort 200 kroner for en vanlig entrecote. Og jeg ble direkte irritert da jeg for noen uker siden måtte punge ut 17 dollar, rundt 170 kroner, for en pakke med 12 toalettruller.

Klikk på bildet for å forstørre. I New York betalte jeg 170 kroner for 12 ruller med toalettpapir. I min lokale butikk selger de nå toalettruller for en dollar stykk, rundt ti kroner.

I New York betalte jeg 170 kroner for 12 ruller med toalettpapir. I min lokale butikk selger de nå toalettruller for en dollar stykk, rundt ti kroner. Foto: Morten Ø. Karlsen, Nettavisen

Associated Press meldte om butikker der man tok 600 kroner for en flaske med hånddesinfeksjonsmiddel, og i en annen butikk forsøkte man å kreve ti kroner for en enkelt sprut av en flaske med desinfeksjonsmiddel. AP omtalte også termometer som kostet 260 kroner per stykk, og ansiktsmasker som man krevde 400 kroner stykket for. Toalettruller ble også lagt ut for salg til 10 dollar, eller 100 kroner stykket - med en skilt ved siden av, hvor det sto:

«Dette er ikke en vits»

Her er det ingen prisregulering fra myndighetene.

Newyorkere er for øvrig nærmest som en pariakaste blitt her borte. Hvis man forlater New York, må man gå inn i karantene i to uker rundt om i USA, blant annet i Florida. I Rhode Island, et populært sted tre timer nord for New York City, ble nasjonalgarden sendt ut for å stoppe newyorkere som strømmet til området i slutten av mars for å advare om arrest og bøtelegging om de ikke umiddelbart gikk i rett i pålagt karantene.

Klikk på bildet for å forstørre. Her blir en bil med New York skilter stoppet av en soldat fra Rhode Island National Guard Military Police i slutten av mars. Personer fra New York må stoppe og gi fra seg kontaktinformasjon og blir bedt om å sette seg selv i karantene i to uker før de beveger seg ute blant folk.

Her blir en bil med New York skilter stoppet av en soldat fra Rhode Island National Guard Military Police i slutten av mars. Personer fra New York må stoppe og gi fra seg kontaktinformasjon og blir bedt om å sette seg selv i karantene i to uker før de beveger seg ute blant folk. Foto: AP Photo/David Goldman

Men frykten for Newyorkere har også vist seg å være berettiget. Før de første tilfellene ble påvist her i februar og byen ble stengt i mars, hadde nok viruset hatt gode spredningsforhold i ukevis. Tall viser også hvordan viruset spredte seg fra New York til resten av USA.

Klikk på bildet for å forstørre. Her får en 92 år gammel mann i New York hjelp med på puste, før han blir fraktet til St. John's Riverside Hospital. Guvernør Andrew Cuomo i NEW York har flere ganger sagt at koronaviruset kom til New York fra Europa. Tre millioner personer kom til New York fra Europa fra januar til mars.

Her får en 92 år gammel mann i New York hjelp med på puste, før han blir fraktet til St. John's Riverside Hospital.  Guvernør Andrew Cuomo i New York har flere ganger sagt at koronaviruset kom til New York fra Europa. Tre millioner personer kom til New York fra Europa fra januar til mars. Foto: John Moore/Getty Images/AFP

Nå lurer jeg jo selvsagt også litt på hvordan det blir når jeg kommer til Norge i sommer som newyorker. Hvem vet? Kanskje politiet i Farsund står klar med pumpehagla på Nordsund bru og jager oss bort når vi kommer hjem på ferie i sommer...

Kona ble testet

Kona testet seg også her for noen uker siden. FN hadde tilbud om test av ansatte ved de permanente delegasjonene, og selv om hun ikke hadde noen særlige symptomer å vise til, var det noen nervepirrende dager å sitte og vente på svaret. Ikke vet jeg helt hvordan vi skulle løst det om hun var smittet, vi bor tett på hverandre på en etasje. Hvis hun var smittet, skulle resten av familien teste seg? Hva om jeg også hadde det, hvordan skulle vi løst det? Akkurat nå tilbys man gratis hotellrom i New York om man vi isolere seg seg etter å ha fått koronasmitte, men da kona tok testen hadde man ikke dette tilbudet.

Heldigvis var prøven negativ og vi slapp å forholde til at vi hadde smitten i huset.

Håndvask og vask av emballasje

Men så jobber vi også for å holde den ute. Her er det håndvask med en gang vi kommer innenfor døren, og mange ganger om dagen. Det er på med munnbind når vi skal ut og på med hansker i tillegg når vi skal i butikken.

Når vi kommer hjem vasker vi emballasjen på alle matvarer vi har kjøpt, det samme gjelder selvsagt for frukt. Og alle pakker som kommer på døren, må også behandles som mulige smittekilder. Dermed en det ny håndvask når de er åpnet opp.

Og så sitter vi selvsagt mye inne.

Klikk på bildet for å forstørre. Mange i New York City sitter inne, men nå begynner også mange å bevege seg ut. Dette bildet er fra Central Park en soldag i april.

Mange i New York City sitter inne, men nå begynner også mange å bevege seg ut. Dette bildet er fra Central Park en soldag i april. Foto: Morten Ø. Karlsen, Nettavisen

Jeg prøver å minne meg selv på hvorfor jeg faktisk sitter inne, når jeg innerst inne vet at verken jeg, kona eller gutta kommer til å dø av dette. Og jeg tenker på det guvernør Andrew Cuomo sa på en pressekonferanse for noen uken siden, at vi alle må prøve å finne en personlig grunn for hvorfor vi holder oss isolert og innestengt i situasjoner hvor mange er symptomfrie, men lei seg, ensomme og deprimerte.

Jeg sitter hjemme ikke bare for meg, kona og barna, men for alle de som er i risikosonen - og kanskje mest av alt for mine foreldre og all familie hjemme i Norge. Jeg sitter inne og isolert for mennesker på andre siden kloden, som er i risikosonen. Og så blir jeg også minnet på hvor mye jeg savner dem, hvor glad jeg er i dem og hvor mye jeg gleder meg til å se dem igjen.

Klikk på bildet for å forstørre. Jeg har hatt mange gode samtaler med min mor Anette mens jeg har sittet i lockdown i New York.

Jeg har hatt mange gode samtaler med min mor Anette mens jeg har sittet i lockdown i New York.  Foto: Privat

Jeg lengter hjem nå, og først av alt til sommer og ferie i Norge. Men jeg vil også tilbake. Midt opp i elendigheten er New York fortsatt en fantastisk by. Og så er det også en utfordring å fullføre prosjektet vi som familie startet på. Å ikke gi opp, og ha troen på at de neste årene kan bli bra her. Ha troen på at vi har vært gjennom det verste nå, og at byen igjen skal blomstre til liv igjen.

If I can make it here, I can make it anywhere.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag