Gå til sidens hovedinnhold

Derfor blir ikke barnehagene og skolene yngleplass for koronaviruset

«Virus er virus»? Koronaviruset oppfører seg helt annerledes enn virusene som pleier å herje blant barna.

20. april skal barnehagene åpnes igjen, etter drøyt 5 uker med koronavirus-pause.

Det har vært det mest meningsløse og ødeleggende tiltaket av alt som har blitt innført til nå.

De fagkyndige har nok en gang konkludert med at barnehagene (og barneskolene) aldri burde vært stengt, fordi det ikke finnes god nok smittevernfaglig grunn som utveier alle konsekvensene for samfunnet.

Les også: Ny studie: Stenging av skoler har trolig liten effekt på smittespredning

Dette mente de før nedstengelsen, dette mente de under nedstengelsen, dette mener de fortsatt nå som regjeringen åpner opp igjen.

Grunnen til at regjeringen overkjørte fagfolka sine råd og likevel stengte ned skoler og barnehager kan destilleres til én utbredt feiloppfatning blant folket som skapte en «uro ute i befolkningen» som tvang regjeringen til å vise skinnhellig handlekraft:

Folk tror at koronaviruset smitter blant barn på samme måte som gjengangerne vi alle er kjent med (influensa, omgangssyke); de tar feil.

All tilgjengelig data og kunnskap om COVID-19-viruset tilsier at barn smitter og blir smittet i langt mindre grad enn andre typer virus, at de utgjør svært få tilfeller av smitte i befolkningen relativ til deres andel, og at smitten som forekommer hos barn skjer hovedsakelig fra deres egen familie.

Mange antagelser om hvordan nedstengning av skoler vil motvirke spredning av COVID-19 går ut på at det finnes støtte for at slike tiltak bidrar til en vesentlig (om enn liten) forskjell i å stanse spredning av influensavirus. Det ironiske ved dette er at tiltaket fungerer bedre mot influensa enn COVID-19 nettopp fordi nesten ingen er immune mot COVID-19.

Utbrudd av influensa- og norovirus skjer ofte primært via og gjennom barn, fordi de ikke har opparbeidet seg immunitet mot disse virusene ennå, mens mange voksne er immune fra å ha hatt det tidligere. Skal man stanse et influensautbrudd vil det derfor være helt nødvendig å stenge skolene, fordi tiltak rettet mot voksne ikke vil monne.

Med COVID-19 utgjør ikke tiltak rettet mot barn noen vesentlig forskjell siden hverken barn eller voksne har opparbeidet seg immunitet mot det – så lenge man også innfører tiltak rettet mot de voksne.

En av de mest vesentlige bieffektene man oppnår ved å holde barna hjemme er at man tvinger foreldrene deres til å bli hjemme. Når vi likevel har beordret alle foreldene til å opphøre arbeidet sitt eller jobbe hjemmefra, så forsvinner denne bieffekten av å holde barna hjemme.

Det eneste man oppnår er at man forhindrer foreldre som kan jobbe hjemmefra fra å arbeide hjemmefra siden de må passe barna.

Når det i tillegg viser seg at barn i liten grad blir smittet, syke eller smitter andre av/med COVID-19, så er det opplagt at tiltak mot barna ikke vil gi noen merkbar effekt, utover effekten man oppnår med tiltakene for de voksne.

Man må innføre tiltak mot de voksne for å begrense COVID-19 fordi de ikke er immune, har bredere geografiske nettverk enn barn og i større grad smitter hverandre mer med COVID-19 enn barn gjør.

Når man først har innført tiltakene for de voksne for å begrense COVID-19 gir det ingen merverdi å innføre tiltak mot barna – selv om man feilaktig antar at COVID-19 sprer seg som influensavirus gjør.

Selv om en skulle oppnå mindre smitte blant barn og fra barn til voksne i barnehager og skoler ved å holde dem hjemme fra skolen, øker deres kontakt med andre ved at de er hjemme, og kontakten er som oftest mer intim, dermed bedre egnet til å smitte.

Hvis barn smitter andre med COVID-19 som de gjør med influensa (noe vi altså ikke har bevis for at er tilfellet), så forflytter man i så fall bare smittespredningen til et bredere geografisk nettverk enn om de hadde vært på skolen med dem de vanligvis er med hver dag.

Derfor er ikke effekten av å stenge skoler for å begrense selv influensa noe som lønner seg, og derfor gjøres det heller ikke, til tross for at barn dør av influensa hvert år.

Barna har ikke lenger kontakt med vennene i barnehagen eller klassekameratene på skolen, men når de er hjemme har de kontakt med barn fra andre skoler, barn fra nabolaget, og en rekke voksne de vanligvis ikke har så mye/ofte kontakt med – spesielt besteforeldre, som er i risikogruppen.

Uansett hva myndighetene sier og har sagt om at familier ikke må overlate barnepass til besteforeldrene i en slik situasjon, så gjør de det likevel. Politikere liker ikke å tenke at folk ikke hører på dem, men forskere vet at folk ofte ikke gjør det de får beskjed om, spesielt hvis de har praktiske eller egoistiske grunner til det.

Vær ærlig med deg selv og svar på følgende spørsmål:

Har du eller noen du kjenner bidratt til økt kontakt mellom besteforeldre og deres (voksne) barn eller barnebarn siden regjeringen sendte barna hjem?

Selv kjenner jeg til en håndfull som har gjort nettopp dette; jeg er neppe alene.

Hvis man tross all tilgjengelig kunnskap mener at det å holde barna hjemme bidrar til å dempe smittespredning av COVID-19 ved at kontaktene på skoler og barnehager dempes, må man legge til alle disse andre effektene som trekker i motsatt retning.

Hvor ender man opp da? Det er et sted mellom marginal/uvesentlig effekt og muligens negativ effekt (spesielt hvis det bidrar til smitte av besteforeldre). Da har man bare tatt høyde for effekter relatert til selve viruset.

Det eneste man er 100 prosent sikker på om å holde barna hjemme er alle de samfunnsøkonomiske skadene dette gjør, og effekten det har på barna, spesielt de vanskeligstilte og sårbare barna.

Det er større fare for at barn dør: på vei til/fra skolen; av en ulykke, vold eller forgiftning i hjemmet; eller av influensa, enn av koronaviruset. Uansett hvilke tiltak vi innfører mot koronaviruset.

Grunnen til det er ganske enkel: koronaviruset oppfører seg ikke som influensavirus.

Derfor er antagelser, beslutninger og frykt basert på en simpel (men tilsynelatende logisk) idé om at «virus er virus» en eneste massiv logisk kortslutning som leder oss til å skade barna mer enn vi hjelper dem eller andre ved å holde dem hjemme fra skolen og barnehagen.

Når man tar innover seg kunnskapen som finnes om barns rolle i spredningen av COVID-19 og om hvordan den skiller seg fra andre sykdommer barn pleier å få, så innser man at det vi har holdt på med i mange uker – å holde barna hjemme – har vært helt forgjeves.

Hadde noen klart å formidle og forklare dette til befolkningen før 12. mars hadde vi kanskje sluppet at demokratiet ble overkjørt av det irrasjonelt engstelige emokratiet.

Reklame

Supertilbud: Nå kan du få gratis strøm til februar