Lørdag morgen ble Mohammad Mehdi Karami (20) og Seyyed Mohammad Hosseinide (22) henrettet ved henging. Stortingspresident Masud Gharahkhani er blant de som har reagert sterkt på henrettelsene. Lørdag morgen la han ut et bilde av seg selv på Twitter der han holder en plakat med teksten «Kvinne. Liv. Frihet.» – som er slagordet til demonstrantene i Iran.
I desember ble mennene Mohsen Shekari (23) og Majidreza Rahnavard (23) henrettet som følge av demonstrasjonene. Mandag ble ytterligere tre personer dømt til døden i Iran.
Med de tre siste dødsdommene er i alt 17 personer dømt til døden etter at protestbølgen startet i midten av september. Fire av dem er henrettet, og ytterligere to er ventet å bli henrettet ettersom dommene mot dem er opprettholdt av høyesterett og ikke lenger kan ankes.
Det er forventet at det iranske regimet vil fortsette henrettelsene i et forsøk på å skremme demonstrantene til taushet. I desember offentliggjorde Amnesty International en liste på 26 personer som risikerte dødsstraff som følge av protestene. Det er så å si bare menn på lista over de som risikerer dødsstraff. Newsweek har tidligere skrevet at én kvinne er på lista over dødsdømte.
Islamismens sanne ansikt – og hva ville Shabana Rehman selv ha gjort?
Les kommentaren:
Lettere å henrette menn
– De mennene som blir henrettet har blitt dømt for å være fiender av Gud, og blitt sett på som trussel mot nasjonal sikkerhet. De unge mennene representerer nok en større trussel mot regimet enn det kvinnene gjør.
– Så er det ikke å stikke under stol at det er mye mer kontroversielt å henrette kvinner, både innad i Iran og internasjonalt, sier professor Marianne Hafnor Bøe ved Universitetet i Stavanger til Nettavisen. Hun er ekspert på kvinner i Islam og har blant annet skrevet boken «Feminisme i islam».
– Jeg tror det er lettere å stigmatisere disse mennene som voldelige, farlige, kriminelle, og dermed legitimere henrettelsene. Det kommer fra et gammelt konservativt, patriarkalsk og sexistisk synspunkt om at kvinner er svake og ikke kan bryte regler, eller ikke kan være kriminelle. Det er for så vidt et globalt synspunkt og gjelder også litt i Norge, sier sosiolog, Iran-ekspert og iraner Banafsheh Ranji ved NTNU i Trondheim.
Hun ser også andre likhetstrekk enn kjønn blant de som er henrettet:
– De kommer fra lavere klasser og ser ofte veldig maskuline ut. Det hadde vært vanskeligere å legitimere henrettelsene hvis det var kvinner eller menn fra høyere klasser, sier Ranji.
Vekker harme i hjemlandet – nå går bildene verden rundt
Farlig også for kvinner
Men selv om det hittil bare er menn som har blitt henrettet, poengterer både Ranji og Bøe at demonstrasjonene i Iran er langt fra ufarlig for kvinner. Titusenvis av mennesker er hittil arrestert. Blant disse er mange kvinner. Ranji sier at kvinner opplever en annen type vold fra regimet enn menn.
– Alle betaler en pris. Vi har hørt om kvinner som tar sitt liv etter å ha vært fanget, fordi de har blitt utsatt for overgrep under fengsling, sier Ranji.
Aktivist Narges Mohammadi har fortalt BBC at kvinner blir fysiske og seksuelle overgrep i fengslene seksuelt misbrukt. CNN fortalte i november hvordan iransk politi bruker voldtekt for å kvele opptøyene.
Mer enn kvinners rettigheter
Opptøyene i Iran startet i september, og ble utløst av dødsfallet til 22 år gamle Mahsa Amini. Hun ble arrestert av det iranske «moralpolitiet» fordi hun var upassende kledd i forhold til den strenge islamistiske kleskoden i Iran, og døde i politiets varetekt.
Dødstallene stiger. Nå advarer myndighetene: – Vil møte hard behandling
Les egen sak fra september:
Med slagordet «Kvinne. Liv. Frihet» kjemper iranere nå for langt mer enn kvinners rettigheter. Ordtaket kommer fra kampen til kurdiske kvinner i Iran, og betyr at ingen i samfunnet er fri uten at kvinner er fri. Men kampen for mer likestilling, er også kampen for et mer demokratisk styre og et større råderett over egne liv.
– Både menn og kvinner ønsker friheten til å velge sine ledere, debattere og bestemme over sin egen fremtid, sier Ranji.
– Menn og kvinners rettigheter henger sammen. Nå handler det om demokrati og frihet for alle Iranere, sier Bøe og forteller at frustrasjonen er større nå enn den har vært tidligere.
– Irans unge kvinner og menn lever i et samfunn der de ikke får brukt utdanningen sin. Det vanskelig å få gode jobber, økonomien er dårlig etter år med sanksjoner og pandemi. Frustrasjonen er stor over egen økonomi og begrensninger, sier Bøe.
Tror på revolusjon
Ranji tror og håper at demonstrasjonene i Iran vil ende med en revolusjon. At prestestyret forsvinner og at det blir erstattet av et mer demokratisk system.
– Jeg tror at revolusjon er den mest sannsynlige utfallet av disse demonstrasjonene. Et totalitært regime kan bare fungere når majoriteten tror at det fungerer bra. Det tror ikke majoriteten i Iran, sier hun.
Professor Bøe er mer skeptisk.
– Det har vært opptøyer i Iran før, og henrettelser har også tidligere blitt brukt som et middel til å kvele opptøyer. Ennå ser regimet ut til å stabilt, sier hun, og legger til.
– Jeg tror det er interne diskusjoner og uenigheter innad i styret, som ennå ikke har kommet til uttrykk utad. Det kan hende at regimet er mer svekket enn det gir uttrykk for.
Uansett utfallet, tror Bøe at Iran være et annet land etter demonstrasjonene, som er de sterkeste og lengste landet har sett siden prestestyret kom til makten for 45 år siden.
Kalt inn på teppet
Irans ambassadør til Norge er bedt om å møte opp hos UD tirsdag, etter at Iran henrettet to unge menn lørdag.
– UD vil snakke om henrettelsene av demonstranter og den bekymringsfulle situasjonen i Iran, sier kommunikasjonsrådgiver Mariken Harbitz i UD til Nettavisen mandag ettermiddag.