*Nettavisen* Nyheter.

Derfor bør ikke oljeprisen skremme

Oljeprisen stiger kraftig, samtidig holder prisene på varer og tjenester seg stabilt lave og veksten høy. Oljeprisveksten burde ikke skremme markedet nevneverdig. Les hvorfor i NA24 iMarkedet sin kommentar her:

19.05.08 00:12

Oljeprisen har steget til nye rekordnivåer, og oljeselskapene håver inn penger som aldri før. I Norge er det ren og skjær bonanza. Knut Anton Mork, sjeføkonom i Handelsbanken, gikk denne uken fra å være mørkemann til å bli evangelist da han spådde meget lyse tider for Norge.



Hans kollega, oljeanalytiker Anne Gjøen, oppjusterte også sitt langsiktige oljeprisestimat.



Sjekk Anne Gjøens oljetips her:


Spår videre oljebonanza

Men kritiske røster mener den høye oljeprisen vil kvele verdensøkonomien og sende oss inn i et økonomisk ragnarok. Den kjøper vi ikke så billig.



Det er flere årsaker til at oljeprisen er så høy som den er. Men hovedårsaken er kraftig vekst i etterspørselen i Asia, og især i Kina. Det er ikke krisen i Iran, eller Midt-Østen, terror eller andre forhold, men Asias inntreden i verdensøkonomien.



Kinas økonomiske vekst har vært astronomisk. I påsken fikk vi tall som viste at Kinas brutto nasjonalprodukt steg med over 10 prosent i første kvartal. Mer enn forventet. Den kinesiske økonomien er meget het. Særlig er det investeringer innenfor industri som trekker opp. Det bygges fabrikker og produksjonsanlegg over en lav sko.



Til sin industrielle revolusjon trenger Kina olje og energi. Dette må europeiske og amerikanske konsumenter betale for i form av høyere bensinpris, og dyrere oppvarming og generell energikostnader. Industriselskap som Norske Skog og Yara merker dette i Norge, sammen med aluminiumsdelen i Norsk Hydro.



Den ekstra energiregningen kan sammenlignes med en økt skatt. Det trekker inn kjøpekraft. Penger som amerikanske og europeiske, også norske, konsumenter kanskje tidligere hadde brukt på ekstra forbruk går i stedet til å betale mer for bensin og strøm.



Men veksten i Europa, Japan, USA og de fleste andre utviklede økonomier er god. Selskapene leverer sterke resultater. Børsene verden over stiger og folk har det stort sett mye bedre enn for 10 år siden. Oljeprisen har ikke tatt kvelertak på noe som helst, kan det virke som.



Hva kan det komme av?

Kineserne gir noe tilbake. De produserer billige varer. Klær, sko, stålprodukter og elektriske artikler flommer fra havner i Kina til Vesten. Eksporten fra Kina har eksplodert. De har billig arbeidskraft. Svært billig arbeidskraft, og en effektiv infrastruktur.



En nærmest fast valuta går også i favør av kinesisk eksport og har gjort at Kina i dag sitter med enorme mengder dollar. Kina er under tungt internasjonalt press for å liberalisere valutaen sin. Fint lite har egentlig skjedd.



Kineserne kjøper også høyteknologiske varer fra Europa og USA. Turbiner, flymaskiner, våpenteknologi, IT. Alt de ikke klarer å skru sammen selv kjøper de.



Arbeidsintensiv industri har blitt flyttet fra USA og Europa til Asia. Arbeidsplasser innen generell industri har blitt forflyttet til lavkostland, enten i Øst-Europa eller til Asia. I Kina får de flysendt norsk fisk som de prosesserer og videreforedler, og sender tilbake til markeder i vesten.



Det er ikke rart det går med litt olje!

Men dette har en meget positiv effekt. Arbeidsintensive arbeidsplasser forsvinner fordi de ikke er lønnsomme. I stedet blir disse arbeidsplassene erstattet av tjenesteytende eller kunnskapsintensiv arbeidskraft.



Industri som leverer god lønnsomhet, sterk avkastning og følgelig leverer positiv økonomisk vekst.



Dette er arbeidsplasser som skaper mer verdi noe som følgelig vil gi høyere lønninger til arbeidsfolk. Denne forflyttelsen av arbeidskapasitet, fra arbeidsintensiv til kunnskapsintensiv, har vært dramatisk.



I en fleksibel økonomi, som den amerikanske, har dette skapt mindre problemer enn i en mer fastlåst og rigid økonomi som den tyske og franske. Mens arbeidsledigheten i USA har vært på det lave fem tallet og høye firetallet (prosent) de siste årene har arbeidsledigheten i de to europeiske tungekterne vært oppe i nivåer vi ikke har sett siden krigens dager.



Men trenden er i ferd med å snu i Tyskland, der omstillingen i næringslivet begynner å ta fart. I Frankrike er også de kraftige og brutale opptøyene mot en ny arbeidslov et tydelig tegn på at endringer til et mer fleksibelt arbeidsliv er på vei. Klarer man ikke å tilpasse seg den nye globale økonomien så går det fort nedover. Italia er et meget godt eksempel på det. Endringer vil følgelig tvinge seg frem.



Bunnlinjen er imidlertid klar. Asias inntreden i verdensøkonomien har skapt vekst, og oljeprisoppgangen er blant annet prisen (eller skatten om man vil) Vesten må betale.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.