RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Derfor bør du spise frokost

Sist oppdatert:
Hvis du vil prestere godt på skolen og unngå overvekt, så bør du spise frokost. Les hvorfor.

(YEYE:) Frokost blir sett på som et viktig måltid fordi den stopper fasteperioden som du går inn i når du sover, og tilfører glukose og andre viktige næringsstoffer som gir deg energi gjennom hele dagen.

Forsyner kroppen med næring
Glukose er kroppens kilde til energi. Den brytes ned og blir absorbert av karbohydratene du spiser. Om morgenen når du har gått uten mat i så lenge som 12 timer, så har glukosenivået sunket.

Frokost forsyner kroppen med en viktig del av dagens totale inntak av næringsstoffer. Selv om kroppen vanligvis klarer å finne nok energi til å overleve til neste måltid, så trenger du fremdeles å øke vitamin- og mineralnivåene for å opprettholde helsen og vitaliteten.

Forskning fra Australia og resten av verden viser at frokost virkelig er et viktig måltid:

- Mange barn som dropper frokosten er merkbart tyngre enn de som spiser frokost.

- Det å droppe frokosten kan redusere mental prestasjon. Frokost hjelper læringsprosessen, for det er lettere å følge med og man blir mer interessert i å lære når man har spist frokost.

- Hvis du spiser frokostblanding som inneholder mye fiber, så reduserer det trøtthet.

- Barn som spiser en mangelfull frokost har større sjanse for å gjøre dårlige matvalg resten av dagen og i det lange løp.

- De som spiser frokost spiser sunnere måltider enn de som hopper over frokosten. De har også bedre matvaner fordi de har mindre sjanse for å bli fysne i løpet av dagen.

- Det å droppe frokosten blir mer vanlig jo eldre du blir, omkring 15 prosent av tenåringer og en tredjedel av voksne dropper frokosten.

Derfor dropper vi frokosten
Ifølge betterhealth er det flere grunner til at vi dropper frokosten.

De vanligste er:

- At man har for dårlig tid.

- For trøtt til å bry seg.

- At man heller vil sove lenger.

- At man ikke har noe mat å lage frokost av.

Kan redusere sykdomsrisiko
Sammenlignet med barn som spiser frokost regelmessig, så får de som ikke spiser frokost i seg færre kilojoule helhetlig, men allikevel opplever de den samme andelen av overvekt og fedme.

Det er flere teorier rundt dette. Det finnes noen bevis for at store måltider har større sjanser for å føre til overvekt enn mange små måltider. Dette er fordi et overskudd av kilojoule under ett måltid blir lagret som kroppsfett, når glykogenlagrene er fulle.

- Så mye spiller inn. En undersøkelse (CARDIA-studien), viser at du har 35-50 prosent mindre risiko for å utvikle overvekt og diabetes hvis du daglig spiser en skikkelig frokost som særlig består av fullkornprodukter, sier Klinisk ernæringsfysiolog Henriette Øien, rådgiver i Sosial- og helseidrektoratet, til Helsenytt.

De som hopper over frokosten er ofte grådige til lunsj, og har en tendens til å spise mer for å kompensere.

Spiser mellom måltidene
De som hopper over frokosten har en tendens til å småspise på formiddagen. Dette kan være et problem dersom maten har lavt innhold av fiber, vitaminer og mineraler, men et høyt innhold av fett og salt.

Uten den ekstra energien som frokosten kan gi, så føler enkelte seg døsige og heller i seg kaffe, for å komme seg gjennom formiddagen.

Hvis du hopper over frokosten, så prøv et næringsrikt mellommåltid i stedet. Frisk frukt, yoghurt og fullkornsbrød kan hjelpe deg gjennom sulten på formiddagen.

Forskningen er pågående, men det virker ikke som om det er noe galt i å hoppe over frokosten hvis du alltid har foretrukket det. Men, da må inntaket av næringsstoffene i lunsj og middag være tilstrekkelig, for å veie opp for mangelen på frokost.

Siste fra Yeye: Gå til forsiden her

Spiser du frokost eller foretrekker du å droppe den? Del dine meninger med andre lesere.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere