*Nettavisen* Nyheter.

Erik Stephansen

Derfor drukner vi - og dette kan vi gjøre for å unngå det

 

I Arendal ble det presentert tall og fakta rundt drukning og ulykker med fritidsbåter. Fotomontasje: Tryg Forsikring

Uvanlig mange mennesker har druknet i Norge hittil i år. Det er ganske mye vi kan gjøre for å unngå det - hvis vi vil.

ARENDAL (Nettavisen): Tall fra Redningsselskapet viser at 55 mennesker døde på grunn av drukning i Norge fram til 31. juli. Det er akkurat like mange som døde i trafikken i samme periode.

I Arendal denne uka presenterte Statens Havarikommisjon for transport en undersøkelse der de har gått gjennom bakgrunnen for ulykkene med fritidsbåter de siste ti åra.

Klikk på bildet for å forstørre.  

KANTRING OG FALL: Halvparten av drukningene de siste ti årene skyldes kantring eller fall over bord. Kilde: Havarikommisjonen

Den viser at omlag halvparten av ulykkene skyldes kantring eller fall over bord. Det skjer fra alle typer båter, og ofte på høylys dag.

De fleste er ikke ruspåvirket, men er kanskje alene i båten. Om du ikke ikke kommer opp igjen i båten, eller ingen oppdager fallet, tar det ofte kort tid før du er såpass nedkjølt at du ikke lenger klarer å svømme.

Klikk på bildet for å forstørre.  

GRUNNSTØTING OG KOLLISJON: 20 prosent av ulykkene skyldes at båter går på grunn eller kolliderer. Kilde: Havarikommisjonen

Når det gjelder grunnstøtinger eller kollisjoner, derimot, er ulykkene ofte preget av moderat eller tydelig ruspåvirkning.

De skjer gjerne på natta, på vei hjem fra uteliv eller fest, og førerne er ofte båtvante og godt kjent i farvannet - og tilhører den yngre del av befolkningen. Disse ulykkene utgjør omtrent 20 prosent.

Klikk på bildet for å forstørre.  

FALL I VANNET: 20 prosent av ulykkene skyldes fall mellom fortøyd båt og brygge. Kilde: Havarikommisjonen

Det samme gjør ulykkene som skjer på grunn av fall mellom fortøyd båt og brygge.

Også disse ulykkene skjer oftest om natta, og kjennetegnes av rus. De forulykkede er ofte eldre, og brukte ikke redningsvest.

Også Redningsselskapet har sett nærmere på drukningsulykkene, ikke minst hvor og når:

De tre verste «ulykkesfylkene» er Rogaland, Møre og Romsdal og Telemark, tett fulgt av Hordaland, Nordland og Trøndelag.

Juni og juli er verst, med en peak i oktober. 85 av 100 druknede er menn.

Klikk på bildet for å forstørre.  

 

Faktaene som ble lagt fram av Havarikommisjonen, Redningsselskapet og forsikringsselskapet Tryg denne uka er nokså entydige på hva som kunne gitt rask effekt:

1) Bruk av redningsvest. Vi menn vet jo at vi flyter uten, men det stemmer visst ikke. Vi må også feste vesten ordentlig. Mange blir funnet med hodet inni vesten, fordi den bare er slengt løst over skuldrene.

2) Strengere krav til opplæring. I Norge kan en 16-åring kjøre båter opp til 15 meter i hvor stor fart som helst, med bare en dags opplæring til båtførerprøven. I Danmark kreves teoretisk opplæring om vinteren og praksis om sommeren, med «oppkjøring» omtrent som ved bilsertifikatet.

3) Strengere rusgrense. I Norge er grensen på 0,8, mens den i for eksempel i Sverige er 0,2 - som på land. Rusfeltets samarbeidsorgan Actis er naturlig nok for strengere regler, mens Kongelig Norsk Båtforbund er mot, og peker på at båtlivet er vår siste «frisone».

Personlig ble jeg ganske overrasket i sommer, da jeg hørte en ekspert på rettstoksikologi ved Universitetet i Oslo forklare på radioen at 0,8 i promille tilsvarte omtrent tre halvlitere.

Tre halvlitere er ganske mye.

Jeg er også for personlig frihet. Men jeg må si det er ganske mange friheter jeg setter høyere enn retten til å drikke tre halvlitere før jeg kjører båt.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.