Gå til sidens hovedinnhold

Derfor er kampen om Høyesterett i USA så viktig

Barack Obama mislyktes da han inviterte til en privat lunsj. Det kan få enorme konsekvenser.

Sommeren 2013 inviterte president Barack Obama den aldrende, liberale høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg til en privat lunsj.

Målet med samtalen var ifølge The New York Times å få den 80 år gamle kvinnen, som to ganger var rammet av kreft, til å gi fra seg jobben som en av verdens mektigste personer.

Fryktet at hun ville dø på et uheldig tidspunkt

Han hadde en stor bekymring: Demokratene ville trolig miste kontrollen på Senatet etter mellomvalget. Det er presidenten som nominerer, men Senatet som avgjør hvem som får jobben som høyesterettsdommer. Derfor ville en endring i Senatet få store konsekvenser. Obama ønsket at Ginsburg skulle trekke seg, slik at han kunne utnevne en ung, liberal dommer som erstatning.

Forsøket med å få Ginsburg til å trekke seg mislyktes.

Obama fikk rett i sin bekymring: Republikanerne tok over kontrollen av Senatet etter mellomvalget.

Og da høyesterettsdommeren Antonin Scalia uventet døde i februar 2016, nektet Senatet å utnevne en høyesterettsdommer før etter at en ny president var på plass et år senere.

Les også: Joe Biden sammenligner Donald Trump med nazi-topp

I stedet fikk Donald Trump mulighet til å nominere noen rett etter at han ble sverget inn som president.

Og nå er Ginsburg død, noe som gir Trump en historisk mulighet til å utnevne etterfølgeren til dommeren som Obama ønsket å erstatte.

Det blir trolig den viktigste utnevnelsen i nyere tid i USA.

Les mer

Trump etter avsløringen om de sjokkerende skattetallene: - Jeg har aldri sett noe verre!

Noe helt annet enn det er i Norge

Høyesterett i Norge er en institusjon de færreste har noe forhold til, og som en sliter med å rekruttere dommere til.

I USA er situasjonen en helt annen: Høyesterett er en helt sentral del av maktfordelingen og til dels svært politisk.

Dommerne i Høyesterett har enormt med makt.

Jobben til Høyesterett er primært å sørge for at delstatene ikke lager lover som bryter med Grunnloven. Men siden Grunnloven er 230 år gammel og på mange måter generelt formulert, er det i stor grad et tolkningsspørsmål om en lov bryter med grunnloven eller ikke.

Denne tolkningen er det de 9 høyesterettsdommerne står for.

Og når de først har bestemt seg, betyr det frislipp eller innskrenkinger for alle delstatene i lang, lang tid fremover.

Amerikansk høyesteretts avgjørelser har ført til noen av de aller viktigste samfunnsendringene i USA, som blant annet opphevingen av rasesegregeringen, retten til en advokat - og retten til selvbestemt abort.

Sikrer stabilitet

For å unngå at dommerne skal settes under unødvendig press i sine avgjørelser, utnevnes alle dommerne på livstid. Tanken er at dommerne ikke skal være redd for å miste jobben om de gjør noe upopulært. (Teknisk sett kan de fjernes ved riksrett, men det har aldri skjedd.)

Det at dommerne utnevnes på livstid, gjør at Høyesterett langt på vei er amerikanernes garanti for stabilitet over tid. Presidenten kan maks sitte i 8 år, og kongresspolitikere er oppe til valg hvert 2. eller 6. år.

At dommerne sitter så lenge, gjør også at de blir viktige i mange år. Som president er noe av det mest innflytelsesrike en gjør å utnevne dommere som står for en enten liberal eller konservativ filosofi.

I løpet av sine åtte år som president fikk Obama utnevnt to dommere. Donald Trump ser nå ut til å kunne utnevne tre dommere på sine fire første år som president.

Høyesterett var et av Trumps viktigste løfter

Et av Trumps viktigste valgløfter, var at han skulle jobbe for å flippe sammensetningen i høyesterett i en konservativ retning.

Frem til nå har Høyesterett i stor grad bestått av fire liberale dommere, fire konservative dommere - og én dommer som kan falle ned på begge sider i enkeltavgjørelser.

Hvis Trump får sin tredje dommer inn i Høyesterett, er den allmenne oppfattelsen at retten vil få et solid konservativt flertall. Ser man på alderen på de ni dommerne, er det også svært sannsynlig at dette flertallet vil kunne være stabilt i lang tid fremover.

Og ønsket om å tenke langsiktig blir åpenbart når man ser på hvem Trump nettopp har nominert: 48 år gamle Amy Coney Barrettvil fort kunne sitte i 35-40 år. Det er 10 presidentvalg frem i tid.

Les også: Trump regner med at Amy Coney Barrett raskt vil godkjennes av senatet

Saken over alle saker: Retten til abort

Høyesterett bestemmer mye, men når det handler om å endre maktforholdet, er det først og fremst én enkelt sak som det kjempes for å endre: Retten til selvbestemt abort.

At abortspørsmålet kan fremskaffe mye følelser fikk vi nylig se i Norge, men i USA er dette et tema som er det aller viktigste spørsmålet for mange. Enten er man «for liv», eller «for valgfrihet».

Denne retten er i USA gitt ved en høyesterettsdom fra 1973, som bare er kjent under navnet «Roe v. Wade».

Saken handlet i korte trekk om en kvinne i Texas som ønsket å ta abort, men ikke fikk lov fordi abort i Texas var forbudt.

Høyesterett slo fast at abort var en grunnleggende rettighet for kvinner, med henvisning til retten til privatliv. Avgjørelsen slår fast at delstatene ikke kan lage lover som gjør det forbudt, eller legge alvorlige begrensninger, på kvinners mulighet til å få abort.

Avgjørelsen hadde noen begrensninger, som skulle forhindre senabort. I 1992 redefinerte Høyesterett dette til at kvinner har rett til å ta abort frem til fosteret hadde mulighet til å overleve utenfor livmoren («fetal viability»).

Det er ikke noen medisinsk eller juridisk definisjon av når et foster kan overleve utenfor livmoren, men under 21 uker anses som umulig - men fra rundt 24 uker begynner sjansene for å overleve å øke betydelig.

Tilbyr abort frem til uke 28

Ifølge The Washington Post er det 43 delstater som har lovgivning som setter en abortgrense, men denne varierer.

- 43 delstater forbyr noen typer abort etter et gitt punkt i svangerskapet. Noen bruker «fetal viability», noen sier tredje trimester som begynner etter 28 uker - og andre et gitt antall uker etter befruktning, skriver avisen.

Dette gir kvinner i USA en rett til selvbestemt abort som er betydelig mer utvidet enn i Norge. Norske kvinner har rett til abort frem til 12. uke, og må søke om å få abort frem til 18. uke. Etter dette er det i praksis umulig å få abort.

I USA er det altså delstater som tillater selvbestemt abort 10 uker senere enn det som er siste frist i Norge.

Utover abort på prinsipielt nivå, er såkalte «late term abortions» en kilde til ekstrem debatt og motsetninger i USA.

De aller fleste aborter gjennomføres naturlig nok tidlig i svangerskapet, men tall fra amerikanske helsemyndigheter viste at det i 2016 var 1,2 prosent av aborter som ble gjennomført i uke 21 eller senere. Det utgjør rundt 7500 aborter - eller omtrent 20 hver eneste dag - i en alder der det begynner å bli mulig for fosteret å overleve.

Forsøker å komme seg rundt forbudt

Fordi abort er et så viktig spørsmål for mange, er det en rekke delstater som forsøker å komme rundt dette regelverket. Det lages ulike lover som ikke totalforbyr abort, men som i praksis gjør det svært vanskelig å få tak i noen som kan tilby å gjennomføre aborter. Det er også snakk om å forby en abortmetode som brukes for aborter i andre trimester.

Disse lovene blir stort sett utfordret juridisk, og oftest slått ned med henvisning til «Roe v. Wade».

Hvis flertallet i Høyesterett nå endres, er det forventet at en av de mest prinsipielle av disse sakene vil ankes til Høyesterett. Resultatet av det antas å være at «Roe v. Wade» i praksis settes til side.

Et av lovforslagene som omtales som en mulig kandidat, er Alabamas «Human Life Protection Act» som i praksis vil totalforby abort - selv for kvinner utsatt for voldtekt og incest - med mindre fosteret har en dødelig sykdom eller kvinnens liv står i fare.

En ny avgjørelse i Høyesterett vil ikke bety at abort vil bli forbudt, men at delstatene selv vil stå friere til å lage det lovverket de ønsker.

Ifølge PBS er det fem delstater som har laget lover som vil forby abort i det øyeblikket en høyesterettsdom foreligger.

Donald Trump sa i et intervju med Fox News at han ikke hadde diskutert abortspørsmålet med Barrett før nominasjonen, men at han mente det var mulig at hun ville stemme for å sette til side «Roe v Wade» med sin konservative historikk.

Andre saker er også viktige

Et konservativt flertall i Høyesterett er også forventet å slå fast at deler av Barack Obamas helsereform er grunnlovsstridig - og det vil kunne skje svært raskt:

Saken som kalles «California v. Texas» skal opp for Høyesterett allerede rett etter presidentvalget. Lavere domstoler i USA har hevdet at hele helsereformen vil anses som grunnlovsstridig på grunn av det som kalles «individual mandate», som betyr at innbyggerne lovpålegges å kjøpe eller skaffe seg en helseforsikring.

Trump har allerede lovet at han vil erstatte loven:

Det er ellers forventet at en konservativ høyesterett vil sikre amerikaneres rett til å eie våpen, og dermed fortsette å gjøre det vanskelig å endre amerikansk våpenlovgivning.

Reklame

Shoppingfesten fortsetter - Sjekk søndagens Black Weekend-salg