*Nettavisen* Nyheter.

Derfor går Norge så det suser!

Norge går som det suser, og det vil det fortsette å gjøre skal vi tror flere av Norges fremste økonomer. Sjekk ut hvorfor Norge går som det suser og hvorfor det kommer til å gå veldig bra i tiden fremover

19.05.08 00:33

Norge går som det griner. For den gjengse nordmann har vi de siste årene opplevd sterk vekst i reallønninger. Eiendommene vi eier har skutt opp i verdi. Arbeidsledigheten synker fra et allerede lavt (sett med europeiske øyne) nivå. Rentene er svimmelt lave.



Samtidig er signalene fra Sverige, Tyskland, Frankrike, Italia, Storbritannia og en rekke andre land det stikk motsatte. Friz og Frida i Tyskland får ikke jobb, og selv om rentenivået er lavt får de ikke solgt sitt hus til den prisen som de skulle ønske.



Inflasjonen begynner å bite. I Storbritannia merker innehavere av butikker at folk kommer stadig sjeldnere, og når de kommer så bruker de mindre. I Italia merker den viktige tekstil-industrien at kineserne konkurrerer dem ut.



I Sverige kaster fagorganiserte fabrikkarbeidere stein på polske og tsjekkiske arbeidskolleger som utkonkurrerer dem på pris.



iMarkedet.no har spurt en rekke av de mest fremtrendene økonomene om hvor lenge den norske festen kan vare.



Båret frem av oljen

Øystein Dørum, sjeføkonom i DnB NOR Markets, er i tenkeboksen. Han og resten av hans analytikere vurderer nå nedkjøling av den internasjonale veksten.



- Vi er i tenkeboksen for å se på om denne er mer alvorlig enn det vi hadde sett for oss. Som en åpen økonomi vil vi påvirkes av dette. Men vi har sett nok av eksempler på at syklusene er annerledes i Norge enn i resten av verden, sier Dørum til iMarkedet.no.



- Om oljeprisen holder seg høy, rentene holder seg lave samt en høy etterspørsel fra bedrifter og husholdninger så blir dette bra, sier Dørum som peker på at faktoren som kan ødelegge den norske festen er om sentralbanken hever rentene høyt og mye, samt at prisstigningen kommer raskt opp.



Fall i oljeprisen skal være svært brutalt før det får konsekvenser for norsk økonomi, tror Dørum.



- Selv om du får en halvering av brent-prisen så vil ikke det gi en umiddelbar effekt på etterspørselen i Norge, sier Dørum som mener at investeringstakten henger bak og at oljebransjen selv har helt andre kalkyler enn dagens korte og høye oljepriser.



Kinafokusert-økonomi

De fleste økonomer er enige i at oljeprisen gjør at Norge er i en helt spesiell situasjon. Men det er ikke bare oljen som gjør at Norge er i en særstilling i forhold til Europa og andre vestlige økonomier. Mens vi i Norge har hatt en åpen økonomi, samt høye lønninger, har dette ført til at industriproduksjonen vår har forandret seg dramatisk. For ti år siden åpnet Norge handelen med tekstiler. Tekstilindustrien i Norge døde ut, eller gikk gjennom store forrandringer. Denne prosessen begynner nå å skje i Europa.



- Norge er i en spesiell situasjon med hensyn til Kinas økende integrasjon i verdensøkonomien. Kina er en storimportør av for eksempel skipsfartstjenester, kjemiske råvarer og ikke minst olje. Norge er storeksportør av disse varene. Alt dette er varer som Kina etterspør. Samtidig er det Kina eksporterer: leketøy, forbruker elektronikk og ikke minst klær noe vi ikke eksporterer men derimot er storforbrukere av, sier Dørum til iMarkedet.no.



Dermed dekkes noe av den lavere etterspørselsveksten fra Europa opp med økt etterspørsel nettopp fra Kina.



Dette er Erik Bjørland, makroøkonom i meglerhuset Fondsfinans enig i. Hans forklaring på Norges sterke økonomiske posisjon er oljen samt at Norge er det landet i vesten som tjener mest på Kinas vekst.



- Vi lever fryktelig godt på oljen. I tillegg bestemmes oljeinvesteringene mye av konjunkturene utenfor Europa og Vesten. Det blir for nærsynt å se på Vesten alene, sier Bjørland til iMarkedet.no og understreker at Norge er det landet i Vesten som tjener mest på Kinas og Asias ekspansjon.



- Vi ser for oss solide drivere i norsk økonomi et par år til. Man skal ikke ha ambisjon om å se mye lengre, mener Bjørland.



- Vi er så jævlig heldig. Vi er et lite land som ikke er belemret med å produsere de store seriene som de store europeiske landene belager seg på. De merker nå at de blir utkonkurrert av Asia, sier Tormod Andreassen, sjeføkonom i Sparebank1 Gruppen til iMarkedet.no.



Veksttakt

Elisabeth Holvik, sjeføkonom for Skandinaviska Enskilda Bankens kontor i Oslo, sier til iMarkedet.no at de forventer at veksten vil flate ut for Norges vedkommende til neste år. I bankens siste estimater forventer de en vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) på 3,4 prosent i år hvor den kulminerer og faller til en vekst på 2,6 prosent neste år.



- Det neste å følge med på nå er detaljhandelen i april, sier sjeføkonom i SEB Elisabeth Holvik til iMarkedet.no. Tallene for mars viste en kraftig nedgang som ble forklart med påsken. Men viser tallene nedgang også i april, da kan man ifølge Holvik begynne å se tegn til at det dabber av med økonomien også i Norge.



- Jeg har vanskelig for å se at vi kommer så mye ned neste år, sier Andreassen i Sparebank1 Gruppen og henviser til SEBs prognoser. Han tror på en vekst godt over trenden i økonomien og mener vi kommer til å se tre-tallet.



Andreassen har ingen tro på noen nedgang for den norske økonomien med det første.



- Det vil ikke skje rask. Oppgangen vi har er meget godt fundamentert. Den av de sterke kreftene er investeringene i oljesektoren. Den andre sterke faktoren er at inntjeningen i næringslivet er svært god og investeringene er på vei opp. Det tar tid før dette ebber av. Dessuten har husholdningene nytt godt av en svært god inntektsutvikling, sier Andreassen om veksten i den norske økonomien.



Hva med rentene?

Rentene i Norge er historisk, reelt og nominelt svært lave. Andreassen i Sparebank1 Gruppen mener at de vil forbli lave - lenge.



- Vi har meget lav rente, og rentenivået vil være lavt i flere år fremover. Grunnen til at vi får lav inflasjon er at vi hadde et kostnadsnivå i Norge som var svært høyt. Vi begynner å ta ut en betydelig prisutjevning, sier Andreassen som ikke mener det ender med dette.



Det er nok å ta av, peker Andreassen på og nevner landbrukssektoren spesielt.



- Landbrukssektoren vil kunne se den største nedgangen fremover, ved prisnedgang på landbruksvarer, sier Andreassen. Høyt lønnsnivå er han heller ikke redd for som følge av press i arbeidsmarkedet.



- Her reddes vi ag tilgang på arbeidskraft og tjenester fra de andre landene i Europa. Det vil bidra til å holde nede pris- og kostnadsnivået i Norge, sier Andreassen til iMarkedet.no.



- Ingen mener at vi har et rentenivå i dag som er varig. Realrenten er null, noe som ikke er normalt for en sterk økonomi, mener imidlertid Bjørland i Fondsfinans. Han tror rentene kommer opp fra sentralbankens side så snart spøkelset fra 2002 forsvinner ut av skapet i Norges Bank.



I 2002 trakk renten i Norge opp mens den falt ute blant våre handelspartnere. Dette førte til en meget sterk kronekurs.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.