*Nettavisen* Nyheter.

Derfor glemmer du hva du skulle gjøre

Foto: Design Pics (Thinkstock)

Vær forsiktig med å gå ut av stua. Når du passerer døra, har du plutselig glemt hva du egentlig skal...

Ny forskning viser at hjernen vår reagerer hver gang vi passerer en dør.

Du kjenner helt sikkert følelsen: Du går ut av stua for å hente noe, men så står du plutselig der og aner ikke hva du egentlig skulle hente.

Det er her forskningen kommer inn: Glemselen skyldes trolig at du nettopp har passert døra.

Ifølge nettstedet Videnskab.dk er årsaken grunnleggende prinsipper i hjernens oppfatning av verden. Hjernen forsøker å automatisere så mye som mulig – og noen ganger fører det til at den tar helt feil.

Arkiverer informasjon
- Når vi går inn eller ut av en dør, fungerer det som en begivenhetsgrense som skiller episoder av aktivitet og arkiverer dem, sier Gabriel Radvansky, professor i psykologi på University of Notre Dame, som står bak denne forskningen.

- Derfor er det vanskelig å huske beslutningen eller aktiviteten fra rommet vi har forlatt. Informasjonen er blitt sortert ut.

Eksperimentene til Radvansky viser at mange forskjellige deler av hjernen lyser opp som tegn på aktivitet når vi passerer en dør.

Den aktiviteten skyldes ifølge Radvansky at hjernen arkiverer informasjon fra korttidshukommelsen til langtidshukommelsen.

Hjerneforsker Thomas Z. Ramsøy ved Copenhagen Business School (CBS), som leder Decision Neuroscience Research Group, forklarer det slik:

- Hjernen inndeler informasjon og opplevelser i kasser. Vi kan for eksempel ikke huske alt fra vi sto opp til vi kom på jobben. I stedet husker vi enkelte begivenheter innenfor et gitt tema. Hjernen deler inn informasjon og opplevelser i episoder, fordi det er umulig å huske alt. Det å gå gjennom en dør er en markering til hjernen om at en ny episode begynner, og at informasjonen fra den foregående episoden kan arkiveres.

I Radvanskys eksperimenter skulle forsøkspersonene flytte forskjellige gjenstander. I noen tilfeller skulle gjenstandene flyttes til et annet sted i samme rom. I andre skulle gjenstandene flyttes til et annet rom.

Feilraten steg
Når tingene var flyttet, skulle forsøkspersonene fortelle hvilken gjenstand som var den nest siste de flyttet. Hvis gjenstanden befant seg i samme rom, var hukommelsen markant bedre.

Forsøkene ble foretatt i både den fysiske verden og i en virtuell simulering. Resultatet var det samme.

For å utelukke at hukommelsessvikten skyldes at man befinner seg i et nytt rom, satte Radvansky deretter personene til å passere mange døråpninger for til sist å ende i samme rom som de begynte. Resultatet var det samme.

«Feilraten steg når de passerte flere dører. Det støtter resultatene», skriver Radvansky i studien.

Med andre ord har hjernens automatikk i disse tilfellene feilaktig arkivert den informasjonen vi trengte. (ANB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.