*Nettavisen* Nyheter.

Erik Stephansen

Derfor kan det være riktig å ta barna fra foreldrene

Oslo 20160416. Under slagord som

Dommene i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen vil sannsynligvis bety innstramminger her hjemme. Foto: Ole Berg-rusten (NTB scanpix)

I Norge anser vi det som en ukrenkelig menneskerett å vokse opp uten vold, overgrep eller omsorgssvikt. I deler av Europa er en annen menneskerett viktigere.

I dag ble Norge igjen dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Flere saker står i kø, og det er liten tvil om at vi her er på kollisjonskurs med deler av Europa.

I forenklet form dreier det seg om hvem sine rettigheter som skal veie tyngst:

Barnets menneskerettigheter?
Eller foreldrenes rett til familie?

I mange tilfeller går det fint å forene norsk og «europeisk» lovforståelse. I de verste tilfellene, der omsorgssvikten er grov og det ikke er håp om forbedring, er det lett å være enig i at barnet må vekk fra skadelige foreldre - på varig basis.

Ut fra lovverket skal adopsjon eller samværbegrensninger bare skje når det foreligger eksepsjonelle omstendigheter. Og det skal være motivert ut fra hensynet til barnets beste.

Men så kommer alle tvilstilfellene:

Hva om mor eller far klarer å forbedre seg? Hva om mor er på vei til rehabilitering, eller far har sonet ferdig voldsdommen?

Da kommer skjønnet til dommerne inn, og her kan norske barnevernsarbeidere fortelle om tildels sterkt avvikende holdninger i Norge og for eksempel det katolske Polen - eller andre land hvor familien tradisjonelt står svært sterkt.

Klikk på bildet for å forstørre. Oslo 20160416. Under slagord som §'Send barna hjem nå» og

Barnevern = Gestapo, hevdet enkelte av demonstrantene foran Stortinget i 2016. Ifølge arrangørene ble det arrangert liknende demonstrasjoner mot det norske barnevernet i 60 byer i 20 land.  Foto: Ole Berg-rusten (NTB Scanpix)

Her vil foreldrene og deres advokater gjerne vise til Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8, om retten til familieliv.

For dem er det uhørt at staten griper inn og overprøver foreldrenes rett til å oppdra sine barn. Noen vil hevde at barna nærmest er foreldrenes eiendom.

Mot dette står den «norske» vektleggingen av stabilitet: At stabile, trygge oppvekstforhold er viktigere enn familiebånd. Og at blodsbånd tvert i mot kan skade mer enn det gavner - gjennom angst og utrygghet.

Ifølge den norske eksperten Anniken Barstad Waaler ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter er det til sammen tatt inn 34 norske barnevernsaker til Den europeiske menneskerettsdomstolen de siste årene.

Nå har det falt dom i fem av dem, den siste i dag.

Det vil legge føringer når fire liknende saker kommer til norsk Høyesterett i februar. Her må vår øverste domstol ta stilling til hva som skal vektlegges mest:

Klikk på bildet for å forstørre. Oslo 20160416. Under slagord som

Ifølge demonstrantene foran Stortinget i 2016 tar det norske barnevernet feilaktige avgjørelser i for mange tilfeller. Foto: Ole Berg-rusten (NTB scanpix)

Stabilitet og trygghet - eller varige familiebånd?

For mange er dette valget enkelt. Kanskje for enkelt. Kanskje har vi her i Norge gått for langt. Kanskje har de rett, de som hevder at manglende kontakt med biologiske familiebånd kan skape utrygghet senere?

Her finnes lite forskning. Det vi vet, er at vi mennesker er ulike - også på dette området. Noen adoptiv- eller forsterbarn bryr seg ikke om biologisk opphav overhodet, andre opplever manglende kontakt som et livslangt savn.

Jeg heier på det norske barnevernet, det vi si deres vektlegging av barnets rettigheter.

Men sannsynligvis må vi regne med at den norske praksisen blir strammet inn. Vi er forpliktet til å rette oss etter Menneskerettighetsdomstolen, og Norge kan ikke i for stor grad være på kollisjonskurs med alminnelig rettsfølelse i Europa.

Litt ydmykhet kan uansett ikke skade. Vel er det typisk norsk å være god, men det er kanskje en overdrivelse å si at vi alltid vet hva som er best.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.