Jeremy Shapiro er professor ved Georgetown University og forskningsdirektør for utenlandske relasjoner ved Europarådet. Shapiro skrev nylig i en kronikk i Financial Times at vestlige ledere må tenke nøye gjennom hvordan russerne tolker begrepet intervensjon – altså innblanding eller inngripen.

Den ukrainske presidenten Volodomyr Zelenskyj har gjentatte ganger kommet med en innstendig bønn til Vesten om å innføre en flyforbudssone i ukrainsk luftrom. Foreløpig har Zelenskyjs anmodninger blitt møtt med avslag fra Nato-landene og Vesten. Nato-landet Norge bidro med 15 kampfly da Vesten innførte en flyforbudssone i Libya i mars 2011 og slapp til sammen 569 bomber over landet.

Les også: Luftangrep mot byer øst og sentralt i Ukraina

Den gang hadde de vestlige landene et mandat fra FNs sikkerhetsråd i ryggen. Flere av landene i Sikkerhetsrådet, deriblant Russland og Kina, avsto fra å stemme over resolusjonen.

Generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg, har uttalt at det er uaktuelt for forsvarsalliansen å rykke inn på bakken eller i luften i Ukraina. Zelenskyj svarte med at Nato i praksis har gitt Russland «grønt lys» til å bombe ukrainske byer, og at «alle som dør heretter, dør på grunn av dere».

En flyforbudssone som håndheves av Vesten og Nato-land, vil kunne føre til en eskalering og utvidelse av konflikten. Enkelte mener det kan føre til tredje verdenskrig.

- Vesten kommer ikke til å innføre en flyforbudssone fordi det vil innebære at vestlige land skyter ned russiske krigsfly, noe som sannsynligvis vil føre til tredje verdenskrig, sier utenrikspolitisk forsker og kommentator med bakgrunn i krigsstudier, Asle Toje, til Nettavisen.

Les også: Ukrainske kvinner får verdens oppmerksomhet på kvinnedagen

- Det er et kjempedilemma

Ståle Ulriksen, som er forsker og lærer ved Forsvarets høgskole/Sjøkrigsskolen, sier at Vesten står overfor uhyre vanskelige valg.

- Nå står vi i en situasjon hvor ting på bakken i Ukraina blir bare verre og verre. Og da må Vesten forholde seg til hva som er viktig for oss. Er det viktigste å unngå en krig mellom Nato og Russland, eller er det viktigste å stå opp for våre vestlige grunnleggende prinsipper og verdier? Det er et kjempedilemma. Hvordan skal man klare å balansere de to tingene? Man må nesten ta et valg. En flyforbudssone vil kunne føre til en voldsom spredning og eskalering av denne konflikten, sier Ulriksen til Nettavisen.


- Det som har endret seg nå, er at artilleribeskytningen krever stadig flere sivile liv i Ukraina. Dette vil gjøre noe med folkeopinionen og politikerne i Vesten. Jeg merker det selv. Man blir sint og forbannet. Den stemningen kommer til å øke hvis russerne velger å trappe opp artilleribeskytningen. Jeg tror ikke russerne har så mye annet valg hvis de skal fortsette krigføringen. Dette vil gi vestlige politikere en skikkelig utfordring, sier han.

Vesten og Russland har flere tusen langtrekkende strategiske kjernevåpen rettet mot hverandre. Ulriksen er ikke overbevist om at en krig mellom Nato og Russland nødvendigvis vil bryte ut i en tredje verdenskrig.

- Det er ikke sikkert, men det er en risiko for at det skjer. Man vet ikke med sikkerhet hvordan russerne vil reagere på det. Hittil kan mye tyde på at russerne har antatt at Vesten ikke vil blande seg inn i denne konflikten, men der har de kanskje undervurdert responsen. Ellers er det ikke sikkert at en krig mellom Nato-land og Russland vil bli en verdenskrig. Det er heller ikke sikkert at det betyr en krig med atomvåpen. Det kan tenkes en implisitt enighet mellom partene om å begrense konflikten, sier han.

Når Ulriksen sier at russerne kan ha undervurdert Vestens respons, viser han til den massive vestlige responsen bestående av våpenforsyninger til Ukraina og et sanksjonsregime en aldri har sett maken til. Han sier at både vestlige våpenleveranser og økonomiske sanksjoner blir oppfattet av russerne som vestlig intervensjon i konflikten.

Putin truet som kjent med en umiddelbar respons på innblanding i konflikten.

Les også: Denne diktatoren kan redde oljeprisen: - Da kan det komme fort

Putin: - Sanksjonene minner om en krigserklæring

Putin selv har uttalt at de vestlige sanksjonene minner om en krigserklæring.

- Vesten har respondert på en måte som jeg tror Putin finner svært overraskende. Sanksjonene etter annekteringen av Krim i 2014, fant russerne ganske levelig. Utfordringene vi står overfor nå, er at sanksjoner er litt som Gullhår – at grøten skal ikke være for kald og ikke for varm. Ofte er sanksjoner for kalde, og fører ikke til tilstrekkelig endret oppførsel. Tilfellet med Russland er at vi kan komme i en situasjon der sanksjonene er så effektive at det kan få russerne til å vurdere veldige dramatiske scenarier, sier Toje.

- Dette handler ikke bare om sanksjoner som stater har blitt enige om. I tillegg kommer det masse sanksjoner som private selskaper finner på. Maersk (shippinggigant red.anm.) har sluttet å lande ting i russiske havner. Faren er at presset blir så sterkt at russerne får en kvelningsfornemmelse, sier han.

- Stormakter er litt forskjellig fra andre land når det gjelder kvelningsfornemmelser. Et lite land må bare gi seg hvis de blir satt i sjakk matt. Stormakter blir veldig farlige og lar seg ikke bli kvalt i senga. Så langt ser det ut til at effekten av sanksjonene er omtrent det Vesten var ute etter. De påfører Russland smerte uten at krigen ekspanderer, sier Toje.

Les også: - Det finnes bare én person som kan påvirke Vladimir Putin akkurat nå

- Fremmedkrigere blir en utfordring

Vesten har allerede bidratt med våpenforsyninger til Ukraina. Norge har for eksempel bidratt med militærutstyr og 2000 panservernvåpen av type M72. Den siste tiden har det også vært en stor økning i antall frivillige i Vesten som ønsker å kjempe i krigen på ukrainsk side. Ifølge ukrainske myndigheter har mer enn 20.000 personer fra 52 land vervet seg til en internasjonal legion. Ulriksen sier at også dette kan være problematisk.

- Jeg har sett tall på 20.000 frivillige. Jeg vet ikke hva dette tallet ligger på nå. Men det kommer også til å bli en utfordring. Russerne vil kunne si at dette ikke er frivillige, men at det er mer eller mindre regulære soldater fra Vesten. Det er også en del spørsmål til de frivilliges status, om de vil bli beskyttet av krigens folkerett, sier Ulriksen.

Les også: Verdensbanken: Dobbelt så mange land i væpnet konflikt som for ti år siden

Den ukrainske ambassadøren til Norge, Vjatsjeslav Jatsuk, opplyste på en pressekonferanse på tirsdag at mellom 100 og 150 norske statsborgere har fått klarsignal til å verve seg til den internasjonale legionen i Ukraina. Jatsuk gjentok også bønnen om militær hjelp fra Vesten, og sa at de trenger desperat en flyforbudssone umiddelbart.

Les også: Ukrainas ambassadør i Oslo: - Putin vil ødelegge hele Europa

- Hvem er det som skal overbevise Putin om at våpenforsyninger, økonomiske sanksjoner og militær deltagelse blant frivillige ikke er vestlig intervensjon i konflikten, Ulriksen?

- Det er det ingen som klarer. Dette handler om Putin vil trappe opp eller ned. Vesten og Norge har valgt å levere store mengder med våpen til Ukraina, og de våpnene vil føre til at russiske soldater dør, sier Ulriksen.

- Norge er ikke alene om å være uforberedt

Toje sier at våpenleveranser og vestlige fremmedkrigere gjør at Vesten og Norge kommer farlig nær krigen mellom Russland og Ukraina.

- Jeg tror at enhver kan se at når Vesten og Norge eksporterer våpen og soldater i form av fremmedkrigere til en konflikt der vi allerede har lagt på plass de mest voldsomme sanksjonene jeg noen gang har sett bli rettet mot en stormakt, så har vi kommet svært nær denne konflikten. At det medfører fare, er åpenbart, sier Toje.

- Hva legger du i det?

- Faren er at Russland vil finne på å eskalere krigen. Det er veldig uklart hvordan Vesten vil svare på forsøk på en eskalasjon. Norge er ikke alene om å ikke være forberedt på å utkjempe tredje verdenskrig med Russland. Heller ikke amerikanerne er forberedt på en sånn konflikt med Russland. Og da vender man tilbake til den gamle romerske innsikten: «Hvis du ønsker fred, forbered deg på krig». Vi snakker om krig, men er ikke forberedt på krig, sier han.

- Poenget mitt er at det aggregerte presset som sanksjoner fra selskaper, stater og organisasjoner utgjør, kan bli tøffere enn det vi hadde planlagt. Og vi vedder på at russerne anser våre våpen og fremmedkrigere for å være innafor, sier Toje.

Les også: Blinken: «Svært troverdige» meldinger om at Russland har begått krigsforbrytelser

- Putin sitter der og freser

Mange eksperter og analytikere i Vesten ble overrasket over president Putins beslutning om å gå til fullskala invasjon av Ukraina og hans aggressive fremtoning. Den franske presidenten Emmanuel Macron - som har truffet Putin en rekke ganger, og senest like før invasjonen - hevder at den russiske presidenten har gjennomgått en forvandling.

- Hva tenker du om alle skriveriene om at Putin kan ha endret seg, enten grunnet covid-isolasjon eller andre årsaker, Ulriksen?

- Den Putin som var veldig kalkulert for noen år siden, viste aldri noen følelser. Nå sitter han der og freser. Dette kan folk vurdere selv. Alle kan vel si at man har blitt berørt av pandemien på en eller annen måte, sier Ulriksen.

- Hvis du ser på disse kringkastede møtene Putin har hatt med ledelsen i Russland, er alle åpenbart veldig redde for ham. Du kan se det i hele fremtoningen deres. Dette er en klassisk feil. Hvis man styrer med frykt, så forteller folk sjefen sin hva de tror sjefen vil høre. Dette skjer i mange ledd, og da blir informasjonen fremstilt på toppen som at alt er i orden, sier Ulriksen.

Les også: Ut mot Listhaugs flyktningforslag: – Hjerterått

Ulriksen utelukker ikke at Putin kan ha fått feil informasjon om den faktiske tilstanden på russernes militære evne, utstyr og logistikk.

- Putin har kanskje trodd at alt funker som det skal. Det kan være én av flere forklaringer til at invasjonen går dårligere enn de hadde forventet, sier han.

- Russland vil blø under en okkupasjon

Det er ingen tvil om at russerne møtte langt mer motstand hos det ukrainske forsvaret enn det som var ventet. Ifølge ukrainske myndigheter, har russerne allerede lidd store tap under invasjonen. Ambassadør Jatsuk hevder at russerne per tirsdag formiddag har mistet 12.000 soldater, 48 fly og 303 stridsvogner. Det ryktes også om lav kampmoral blant russiske soldater. Ulriksen sier Vesten bør vurdere både pisk og gulrot dersom enn skal unngå at Russland blir desperate.

- Media viser nå kart der områder med russiske styrker er farget i rødt. Da hevdes det at Russland har kontroll. Det har de ikke. De kontrollerer kanskje noen punkter og veiakser i disse områdene, men de kan antakelig ikke hindre at små ukrainske styrker kan operere ute i terrenget og angripe disse veiaksene, sier han.

Trenger 1,3 millioner mann


Ulriksen estimerer at Russland trenger en styrke på kanskje 1,3 millioner mann hvis de skal makte å holde på Ukraina i en eventuell okkupasjon av landet.

- Hvis vi ser litt framover, og Russland klarer å nedkjempe de regulære ukrainske styrkene, så må de fremdeles okkupere et land med 44 millioner innbyggere. Vesten okkuperte Kosovo med 60.000 mann for å kontrollere et land med to millioner innbyggere. Hvis man skal bruke samme formelen på Ukraina, trengs det 1,3 millioner mann. Den russiske hæren har 280.000 mann, sier han.

Les også: - Uklart om president Putin ene og alene kan avfyre atomraketter

- De har nasjonalgarden og masse reservestyrker, men det vil koste uhorvelige summer å holde en sånn operasjon gående. Russland vil blø. Så dette må russerne vurdere nå. Selv om de vinner, hvordan skal de klare å være en okkupasjonsmakt med geriljakrigere som kommer med stadig nålestikk, kombinert med våpenforsyninger og etterretning fra Vesten? Før eller siden vil russerne måtte erkjenne dette, da kan de bli desperate, sier Ulriksen.

- Dersom Vesten skal komme med en pisk, må man også komme med en gulrot. Hva skal til for at russerne trapper ned? Hvis man ønsker et fredelig utfall på denne konflikten, må man håpe på enten en russisk revolusjon eller et kupp, eller tilby russerne noe som gjør at de kommer ut av det med hevet hode og æren i behold, at de ikke taper ansikt. Det siste sitter nok langt inne hos de fleste ukrainske og vestlige politikere nå, sier han.

Russiske krav

Russland hevder denne uken at de stanser krigen umiddelbart dersom Ukraina oppfyller følgende krav:

  • Ukrainas nøytralitet nedfelles i landets grunnlov.
  • Ukraina anerkjenner Krim-halvøya som russisk.
  • Utbryterregionene Luhansk og Donetsk anerkjennes av Ukraina som uavhengige nasjoner.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier tirsdag at han er villig til å drøfte med Russland om fremtidig status for Krim og Donbas (region i Ukraina).

- Vestlige ledere bør tenke seg nøye om

Vladimir Putin har vært krystallklar på hva han mener om vestlig innblanding av konflikten. Det som dog er uklart, er hvor mye vestlige sanksjoner og våpenforsyninger Putin vil tolerere før han eventuelt responderer.

Forskningsdirektør Jeremy Shapiro skriver i Financial Times-kronikken at tankesettet blant vestlige ledere er at så lenge Vesten ikke har intensjoner om å intervenere i konflikten, «føler de kanskje at det ikke er noen særlig risiko for en eskalering med kjernevåpen».

«Problemet er, gitt paranoiaen blant russiske ledere, venter de antakelig en intervensjon fra Nato, og det kan tenkes at de mener at det allerede skjer, gitt europeisk og amerikansk våpenforsyning og Natos troppebevegelser til Øst-Europa,» skriver Shapiro.

For halvannen uke siden sendte det norske forsvaret en forsterkning på 50-60 soldater til Nato-landet Litauen for å styrke Natos tilstedeværelse på Europas østflanke. Soldatene skal forsvare Litauen hvis det bryter ut en krig.

Les også: 200 norske soldater på Natos østflanke: - Å gå til krig mot Nato, er jo selvmord

Shapiro understreker at det er lite sannsynlig at russerne vil ty til bruk av kjernevåpen i en opptrapping av konflikten.

«Ettersom vi vil unngå at det skjer, bør vestlige ledere tenke gjennom hvilke steg en kan ta for å gjøre det enda mindre sannsynlig,» skriver han.

«Sånne steg innebærer å tenke forsiktig gjennom hvordan russerne forstår begrepet intervensjon. Russiske ledere kan kanskje oppfatte frivillige fra Nato-land som filtrerer Ukraina som en hemmelig fortropp til en fullskala intervensjon. De kan kanskje anse kolonner med våpen til Ukraina fra Nato-stater som en intervensjon. De kan også, avhengig av deres orientering, kanskje anse troppedistribusjoner til stater på den østlige flanke, eller troppebevegelser som skal bistå håndteringen av flyktningstrømmen på grensene, som en forløper til intervensjon,» skriver han.

«Hvis det virkelig er intensjonen til vestlige ledere ikke å intervenere, bør de forsikre seg om at deres styrker oppfører seg på måter som kan overbevise russiske ledere om det. Verden kan være avhengig av det,» skriver Shapiro.

Putin om flyforbudssone

President Putin har gjort det klinkende klart hva han mener om en flyforbudssone over Ukraina.

- Enhver bevegelse i retning av en flyforbudssone vil bli ansett av oss som deltakelse i en væpnet konflikt, sa Putin på i en uttalelse som ble postet på Twitter på lørdag.

Putin gjorde det også klart at det var uvesentlig om deltakerne var medlem av forsvarsalliansen Nato.

Men hva vil en flyforbudssone over Ukraina, som er håndhevet av Vesten, egentlig innebære? Ståle Ulriksen forklarer:

- En flyforbudssone innebærer at man må ha både overvåkingsfly, som AWACS, og kampfly som patruljerer luftrommet hele tiden. Jeg vil anta at man vil trenge minst fire fly i luften, eller på meget høy beredskap på bakken, til enhver tid. Kanskje de kan være på vingene et par timer om gangen før de må avløses med nye fly. Tilgang på tankfly vil kunne forlenge toktene. Jeg vil tenke at man til sammen trenger 30 til 40 fly, kanskje enda flere, for å opprettholde en flyforbudssone. Om oppdraget varer lenge må både fly og mannskaper roteres, så totalt blir behovet ganske stort, sier han.

Polske kampfly til Ukraina?

Ukraina har også tryglet om å få kampfly fra Vesten. USAs utenriksminister Anthony Blinken bekreftet denne uken at Polen og USA forhandler en avtale om å sende gamle kampfly til ukrainerne. Avtalen går ut på at Polen sender sine fly til Ukraina, i bytte mot nye kampfly fra USA.

Ulriksen mener ukrainerne vil trolig ha mer nytte av antiluftsystemer.

- Jeg er ikke sikker på tilstanden til disse polske flyene, hvordan systemene i flyene er konfigurert og hvor lang tid det eventuelt vil ta for ukrainske flygere å lære seg disse flyene. Dette er snakk om gamle sovjetiske MiG-29 jagerfly som Ukraina allerede har. De ukrainske og polske flyene er av samme hovedtype, men det finnes mange forskjellige utgaver av disse flyene. Flyene må dessuten støttes med teknikere og vedlikehold for å holde dem i drift. Drift av fly i krig er veldig krevende. I tillegg vil flybasene være svært sårbare for russiske angrep. De kan bli risikere å bli ødelagt raskt, sier han.

- Jeg tror det vil være mye mer effektivt å gi dem mer langtrekkende luftvern. Det er også komplisert og vanskelig å bruke, men antakelig lettere enn å omskolere piloter til å fly nye kampfly. Luftvern vil kunne utgjøre en stor forskjell. Flere av de østeuropeiske Nato-landene har dessuten fortsatt sovjetiske luftvernsystemene som ukrainerne selv bruker. Der trengs ikke så mye opplæring. Dessuten oppfattes luftvern som mindre offensivt enn kampfly, luftvernet kan ikke angripe mål langt inne i Russland, sier Ulriksen.