Derfor kan ikke USA straffes for Osama-drapet

Foto: Afp (Scanpix)

Men ekspert på internasjonal strafferett sier USA kan ha brutt internasjonal lov.

11.05.11 21:31

Natt til 2. mai fikk amerikanerne endelig kloa i mannen som sto bak terrorangrepene mot New York og Washington 11. september 2001. Om lag 3000 mennesker ble drept i terrorangrepene.

Osama bin Laden (54) ble skutt og drept i aksjonen. Flere av sønnene til bin Laden har i en felles uttalelse fordømt USA for likvideringen og påstår at amerikanerne har brutt internasjonal lov.

- En ren henrettelse
Ekspert på internasjonal strafferett er langt på vei enig med at aksjonen strider med internasjonal lov.

- Ja, det kan man godt si at det gjør. Måten dette foregikk på ligner en ren henrettelse, og sånn sett er det i strid med internasjonal lov, og i det minste folkeretten. Det tror jeg er ganske klart her, sier Steingrímur Njálsson, ekspert på internasjonal strafferett ved Universitetet i Oslo, til Nettavisen.

- Det som er interessant i denne saken, og sett fra amerikansk ståsted, er jo at man kan se på denne henrettelsen som en fullbyrdelse av en dødsdom av USA. Osama bin Laden og Al-Qaida har påtatt seg ansvaret for 11. september og andre aksjoner, og sånn sett erkjent skyld, sier han.

- Amerikanerne praktiserer jo dødsstraff, og jeg tror amerikanerne ser på dette som en dødsstraff, og dødsstraff er ikke noe annet enn at Staten tar liv med borgernes velsignelse.

Foto: HO (Reuters)

- Dette er selvfølgelig tvilsomt
Fem mennesker ble slutt og drept i den amerikanske aksjonen mot skjulestedet til bin Laden i byen Abbottabad. Flere amerikanske offisielle kilder har uttalt at kun en person i boligen åpnet ild mot spesialstyrkene, men det skjedde utenfor boligen. Spesialstyrkene skal aldri ha blitt beskutt mens de befant seg inne i boligen. Amerikanske myndigheter har også innrømmet at bin Laden var ubevæpnet da han ble skutt og drept.

- Sett med folkerettslige øyne, så er dette selvfølgelig tvilsomt. Det er ikke snakk om en krigssituasjon. Og Osama bin Laden må oppfattes som en sivil på dette tidspunktet. Men det er et vanskelig spørsmål fordi han har levd et militant liv. Hvis vi ser på Osama bin Laden som en sivil i dette tilfellet, så har man gjort et overtramp, sier Njálsson.

Umulig å straffeforfølge
Om det viser seg at USA faktisk har brutt internasjonal lov, så er det så å si umulig å straffeforfølge nasjonen for drapet på Osama bin Laden.

- Eneste muligheten måtte vært å prøve å trekke ansvarlige amerikanske soldater eller offiserer som ga ordre, for retten i Pakistan eller for den internasjonale straffedomstolen. Men siste mulighet er helt utelukket fordi verken USA eller Pakistan har anerkjent den internasjonale straffedomstolen, sier Njálsson.

FULGTE ANGREPET "LIVE": Barack Obama og hans stab følger med på soldatenes direktesending. Foto: HO (REUTERS)

- Får jo ingen rettslige følger
Pakistan mottar som kjent milliarder av dollar i økonomisk og militær støtte fra USA. Derfor er det utenkelig at Pakistan vil kreve Navy Seal-soldatene utlevert til Pakistan for å bli straffeforfulgt.

- Dette får jo ingen rettslige følger for USA. Men det kan få politiske følger for USA i Midtøsten. Jeg tror ikke dette vil skape noe større avstand mellom USA og deres allierte. Formelt har de støtte i sin krig mot terror. Norge er jo fremdeles i Afghanistan sammen med flere andre Nato-land, legger han til.

Foto: PAUL J. RICHARDS (Afp)

Nasjonalt selvforsvar
USAs justisminister Eric Holder uttalte i forrige uke at aksjonen og likvideringen av Osama bin Laden var legitim og var «en handling i nasjonalt selvforsvar». Argumentet er at likvideringen kan ha forhindret fremtidige terrorangrep på amerikansk jord.

- Trusselen er jo reell nok, selv om det er litt uklart hvor operativ Osama bin Laden har vært nå. Med det satt til side, så må det gå en grense for hvor lenge i forveien man kan utøve vold og kalle det selvforsvar. Det er urimelig å kalle det selvforsvar i forhold til 11. september da USA fikk et nytt trusselbilde. George W. Bush gikk jo ut etter 11. september med et forkjøpsangrep for å unngå lignende angrep mot USA, men ti år etter kan man ikke kalle det selvforsvar. Krigen i Afghanistan var jo også basert på selvforsvar, sier Njálsson.

Njálsson sier forkjøpsangrep er en viktig debatt som sluknet altfor fort etter krigen mot Afghanistan.

Foto: SAUL LOEB (AFP)

- Det er sikkert mange amerikanere som ser på det (drapet på bin Laden, red. anm.) som selvforsvar, men man må trekke en grense og en tidsfrist for å kalle det selvforsvar. Det er en stor debatt hvor det er mye som er uavklart. Den debatten kjølnet litt av etter invasjonen i Afghanistan i 2001, så det er mye som må avklares, sier han.

Senket i dypet
Bin Ladens lik ble senket i dypet i Det indiske hav bare noen timer etter at elitestyrken Navy Seal påførte terrorlederen de dødelige skuddene. Operasjonen ble gjennomført natt til 2. mai norsk tid, og allerede klokken 08.00 samme dag var bin Laden stedt til hvile.

USA har begrunnet dette med at de fulgte strenge muslimske ritualer som krevde en begravelse innen 24 timer etter at døden inntraff. Dessuten var det vanskelig å få noen land til å ta imot liket på kort varsel, ifølge USAs argument.

Flere politiske analytikere mener imidlertid at USA valgte å dumpe ham i havet for å unngå en gravplass som ekstreme islamister kunne valfarte til.

Foto: PARK JI-HWAN (Afp)

Familien reagerer
Bin Ladens sønner har reagert på måten begravelsen ble gjennomført, men amerikanerne har trolig ikke brutt noen internasjonale regler.

- Nå er vi over i etikken. Så vidt jeg vet, så finnes det ingen internasjonale regler på dette, annet enn når vi går på menneskerettigheter som religionsutøvelser, sier han.

Derimot sier Njálsson at et annet utfall av aksjonen med en bin Laden fanget i live, kunne påført USA enorme utfordringer. En rettssak i Pakistan ville omtrent vært umulig med de store spenningene som finnes i landet. Derfor ville det bare ha gjenstått noen få alternativer for å få straffeforfulgt Al-Qaida-lederen.

- En rettssak ville nok USA unngå for enhver pris. Det ville skaffet så mange komplikasjoner, både juridisk og mediemessig. Og det ville kunne trekke ut, og kanskje ligne på Milosevic i Den internasjonale straffedomstolen i Haag som delvis ble en farse.

Foto: STRINGER/EGYPT (Reuters)

Amerikansk militærdomstol
Njálsson sier det mest sannsynlige utfallet for bin Laden ville vært en militærdomstol, noe Bush fikk massiv kritikk for under sin presidentperiode da han straffeforfulgte terrormistenkte i militærtribunalet på Guantánamo Bay.

- USA ville nok stått for rettssaken, men spørsmålet er om de ville ha gjort det på amerikansk jord. Det ville nok ha blitt en militærdomstol.

USA stiller seg kritiske til å føre terrorrettssaker på amerikansk jord i frykt for terrorangrep.

- De kunne ha gjort det gjennom FNs sikkerhetsråd som ber den internasjonale straffedomstolen om å ta rettssaken. Det er en teoretisk mulighet. Men da ville jo amerikanerne gitt fra seg kontrollen, sier han.

Foto: Afp (Afp Scanpix)

- Har ikke blitt svekket
Njálsson mener ikke at internasjonale rettsprinsipper har blitt svekket etter likvideringen av Osama bin Laden.

- Nei, i grunn ikke. Jeg vet at noen mener det, men det er først og fremst problematisk for amerikansk omdømme. Internasjonal strafferett har ikke lidd noe nederlag her. Internasjonal strafferett er et politisk kompromiss avhengig av politisk vilje. Det er ikke institusjonene det er noe galt med i seg selv, men politisk vilje fra tunge aktører som USA, Kina og Russland som motarbeider internasjonal strafferett, sier han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.