*Nettavisen* Nyheter.

Derfor klarer ikke mediehusene å stoppe kjendis-svindel

Svindel på nett er en økende milliardindustri og i Norge blir kjendiser og store mediehus misbrukt til å lure nordmenn. Digital direktør Lasse Fosshaug i Amedia Salg og Marked sier at teknologiselskapene må få kontroll på denne typen svindel.

Svindel på nett er en økende milliardindustri, og i Norge blir kjendiser og store mediehus misbrukt til å lure nordmenn. Digital direktør Lasse Fosshaug i Amedia Salg og Marked sier at teknologiselskapene må få kontroll på denne typen svindel. Foto: Faksimile/Amedia (Nettavisen/Amedia)

Da menneskene forsvant fra annonsebransjen var det duket for svindel-artikler på forsidene til norske mediehus.

25.04.20 17:08

Hva har Fredrik Skavlan, Sophie Elise, Stein Erik Hagen, Petter Stordalen, Kristofer Hivju, Morten Harket, Siv Jensen og Mira Craig til felles?

De har alle blitt misbrukt i falske annonser som har blitt spredt på nett. Nettsvindel har blitt milliardindustri drevet av profesjonelle grupper. Google stopper millioner av annonser hver dag. Likevel er problemet økende.

Kjendis-svindel dukker ofte opp som poster på Facebook og Google. Andre ganger som reklame på forsidene til store norske nettaviser. Noen av disse «artiklene» har også utgitt seg for å være NRK- eller VG-artikler. Nettavisen omtalte en slik «artikkel» i februar, da Petter Stordalen ble misbrukt.

Faktasjekkerne i Faktisk.no har publisert en rekke artikler som stempler slike falske kjendis-artikler som «Faktisk helt feil».

Les også: Én av fire har blitt koronasvindlet

Leder Terje Aleksander Fjeldvær i DNBs Financial Cyber Crime Center sier at det ofte er helt klare økonomiske motiver, og de vet mye om hvor pengene går.

Fjernet mennesket

En stor årsak til at de falske annonsene ikke blir stoppet før du blir lurt av dem på forsiden av store nettaviser, skyldes en relativt ny måte å handle annonser på som kalles «programmatic».

- Programmatisk annonsehandel kom til Norge rundt 2010. Her i Amedia startet vi med det i 2013. Dette er en automatisering av annonsehandel som flere store og små annonsører på internett bruker, forteller digital direktør Lasse Fosshaug i Amedia Salg og Marked til Nettavisen. Hans avdeling selger annonseplasser på 110 nettaviser, inkludert Nettavisen.

- Den tradisjonelle annonsehandelen går ut på at en kjøper snakker med en selger hos mediene, blir enige om en kampanje og deretter opp legger dette opp i sitt system. Flere mennesker er involvert og det tar lengre tid, men her får man mer støtte fra mediehusene til å skape gode kampanjer.

Les også: Eksplosjon av ny type bedrageri: Kraftig advarsel fra politiet og DNB

Kjøp på sekundet

Med programmatisk tar kjøp og salg under et sekund og ingen mennesker er involvert. Dermed har mange kontrollmekanismer, som tidligere forhindret svindel, blitt borte.

Klikk på bildet for å forstørre. Lasse Fosshaug Digital direktør Amedia Salg og Marked

Lasse Fosshaug er digital direktør i Amedia Salg og Marked. Foto: (Amedia)

I dag utgjør programmatisk en så stor del av annonsemarkedet på internett, at det ikke er mulig for nettaviser å drive lønnsomt uten tilby annonseplasser gjennom slike systemer.

Google er en av de store leverandørene av system for kontakt mellom selger og kjøper av annonseplass.

Annonsørene registrerer seg på en kjøpsplattform (DSP). De som har annonseplasser å tilby, registrerer seg på en salgsplattform (SSP). Disse plattformene er koblet til en børs som handler annonseplasser.

Les også: Skatteetaten advarer om ny svindel-metode

Hver gang du klikker på en side, i for eksempel Nettavisen, sender SSP en melding inn i systemet om at en annonseplass er ledig. DSP svarer med ulike annonser som kan være aktuelle.

På under sekundet velger systemet en passende annonse ut fra ulike kriterier. Målet for tilbyderne av annonseplasser er å få mest mulig penger for plassen. Målet for annonsøren er at annonsen skal ha størst mulig effekt.

Lettere for svindlerne

- Det har blitt veldig mye lettere å bli annonsør. Det er bare å lage en konto i et kjøpesystem, for eksempel hos Google. Man må fylle ut informasjon om bedriften og legge inn en form for betalingsløsning. Når det er gjort, kan man kjøpe annonseplass hos oss, sier Fosshaug i Amedia.

Les også: Andreas (27) tjener penger på å gå turer. Dette er stedene han mener du bør reise til i år (+)

Konsekvensen er altså at annonsører med uærlige hensikter, lurer systemene og får sine svindel-annonser synlige på forsidene til troverdige mediehus. På den måten misbruker de troverdigheten til mediehusene til å lure deg.

- Vi merker helt tydelig at de falske annonsene har effekt på våre kunder, da mange bedratte kunder refererer til at de har lest disse annonsene og har lagt til grunn at investeringene er gode som følge av det, sier leder Fjeldvær i DNBs Financial Cyber Crime Center.

Fjerner millioner av annonser daglig

Både Google og andre teknologiselskaper jobber med løsninger for å fjerne svindel-annonser. I 2019 ansatte Facebook journalister for å avsløre falske nyheter (omtalt i blant annet NY Times), men teknologi-selskapene utvikler primært systemer og AI (kunstig intelligens) for å fange opp svindel-annonser.

Les også: Oppsving av porno-svindel

- I fjor fjernet vi i gjennomsnitt mer enn 7,4 millioner annonser daglig, og suspenderte mer enn 1,5 millioner annonsører for brudd på retningslinjene, sier pressesjef Helle Skjervold i Google. Selskapet har ikke tall for enkelte land.

Hun sier at de fleste annonsene blir fjernet ved bruk av maskinlæring før de blir vist for brukere, og at totalt 1,5 annonsørkontoer ble suspendert på grunn av brudd på Googles retningslinjer.

Amedia fjerner svindel-annonser fra Nettavisen og lokalaviser. Hvis du vil rapportere en svindel-annonse, kan du sende lenken (url'en) til siden annonsen fører til, hit.

Økende problem

Likevel er svindel-industrien økende. I 2018 registrerte DNB at 469 personer ble lurt til falske investeringer på nett. I 2019 var antallet oppe i 725 personer.

- Vi har sett en fortsatt økning i år. Den er ganske kraftig og vi ser stadige endringer i måten de kriminelle manipulerer ofrene sine på, sier Fjeldvær i DNB og legger til at ofrene ofte er menn over 35 år.

Fjeldvær tror årsaken er at denne gruppen har høy risikovilje og et sterkt ønske om raske penger for liten innsats.

Mer enn pengeproblemer

Ofte er det snakk om svindel med bitcoin-investeringer. Seniorrådgiver Ole Anders Ulsrud i Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) sier at ofrenes problemer starter allerede før de har begynt å investere.

- Du må opprette en profil, og da gir du fra deg masse personopplysninger. Har du først laget en profil, så begynner svindlerne å kontakte deg personlig nærmest uansett om du har investert penger eller ikke. Jeg har snakket med folk som blir ringt opp fra både utenlandske og norske numre av selgere som prøver å overtale dem, sier Ulsrud.

Gjennom prosessen blir ofrene kontaktet av tilsynelatende ulike selskaper, inkludert de som hevder å skulle hjelpe deg ut av svindel-situasjonen.

Les også: Finner alt for å svindle deg på 6 minutter

- De rører så mye med hodet til ofrene, at mange av dem til slutt ikke stoler på sin egen bank, sier Ulsrud. Han har vært i kontakt med flere som har hatt vonde opplevelser med svindlerne.

- De fleste erkjenner at pengene er tapt, men de blir svært redde for hva som kan skje med all informasjonen som er på avveie. Ofte sitter svindlerne med både e-postadresser, telefonnummer og bilder av pass og førerkort, sier Ulsrud.

Artikkelen fortsetter under Nettavisens uhøytidelige spørreundersøkelse.

Pengestrøm til Israel

- Det er utrolig mye penger i dette. Vi vet at det gjøres av store organiserte grupper. De er profesjonelle og holder til i Europa med forgreninger til Israel. Årsaken, er at Israel har et skattesystem som favoriserer såkalte returning citizens.

Klikk på bildet for å forstørre. ADVARER: - Vær på vakt, sier Terje Aleksander Fjeldvær i DNB.

Leder Terje Aleksander Fjeldvær i DNBs Financial Cyber Crime Center. Foto: DnB

- Som returning citizen kan du investere penger uten å skatte av dem eller oppgi hvor de kommer fra, sier Fjeldvær. Han sier at blant annet fransk politi har undersøkt denne typen kriminalitet, og vist til at én gruppe alene tjente tre milliarder euro på svindelvirksomheten.

- Disse gruppene opererer i flere land, og det er derfor liten risiko for å bli tatt. De er gjerne innbyggere i Israel som bruker fransk/israelere til arbeidet. De sitter for eksempel i Ukraina (slik VG skrev om i Svindelfabrikken) og kontakter innbyggere i for eksempel Norge mens pengene overføres til Hong Kong.

- Vi jobber knallhardt

Fordi virksomheten er svært vanskelig å etterforske, er det desto viktigere å forebygge at det skjer.

Direktør Lasse Fosshaug i Amedia Salg- og Marked sier at teknologiselskapene er nødt til å bli flinkere til å stoppe denne typen annonser.

- I Norge har vi egentlig sluppet billig unna, men selskapene som lever av å selge teknologien er avhengig av å få kontroll på problemet, eller så er det ingen publisister som kan bruke systemet, sier Fosshaug.

Les også: Mange bankkunder får mindre rentekutt: Det gjelder særlig i én bank (+)

Helle Skjervold i Google sier at selskapet i 2019 introduserte 31 endringer i retningslinjene, for at regelverket best mulig skal fange opp nye svindelformer.

- Vi jobber knallhardt for å forhindre at falske annonser dukker opp på nettsider som benytter seg av vår annonseteknologi, og vi fjerner annonser som bryter med regelverket så fort som overhode mulig.

- Dette er en pågående kamp, og vi gjør stadige oppdateringer for å sørge for at vi på best mulig vis kan bekjempe det svindlerne der ute forsøker seg på, sier hun.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag