RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Derfor må Emanuell bli på asylmottak


BOR PÅ MOTTAK: Emanuell Rudshaug (7) og mamma Freweini Ageta bor i dag på asylmottak utenfor Oslo.
BOR PÅ MOTTAK: Emanuell Rudshaug (7) og mamma Freweini Ageta bor i dag på asylmottak utenfor Oslo. Foto: Kjetil Mæland (Nettavisen)
UDI ville lempe på regelverket, men det satte regjeringen en bråstopp for.

Tidligere denne uken fortalte Nettavisen om Emanuell (7) som har bodd hele livet på asylmottak. Livet på et rom på mottak begynner nå å bli vanskelig for gutten.

Hans mamma, Freweini Ageta, har i flere år kjempet for å skaffe seg etiopisk pass slik at hun kan få innvilget oppholdstillatelse i Norge, slik at hun kan bosette seg i en kommune sammen med sønnen.

Men fordi norske og etiopiske myndigheter har ulik fødselsdato på Freweini, får ikke Freweini ustedt pass fra Kenya.

Dermed har ikke Norge en sikker identitet på henne, og i følge norsk regelverk kan ikke personer som ikke har sikker identitet bli bosatt og integrert i Norge gjennom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).

Skal sikre sikker identitet

Statssekretær Jøran Kallmyr (FrP) i Justisdepartementet forklarer til Nettavisen hvorfor regjeringen mener det er viktig å ikke lempe på kravene overfor personer som ikke klarer å skaffe papirer.

Her er svar fra statssekretær Jøran Kallmyr (FrP):

- Justisdepartementet går ikke inn i enkeltsaker og kan derfor ikke kommentere den omtalte saken i Nettavisen. Derimot kan vi på generelt grunnlag si at det er svært viktig at norske myndigheter kjenner identitene til personer som søker om oppholdstillatelse her, både for å fatte riktige vedtak, tilrettelegge for retur ved avslag, og for å forebygge kriminalitet. Regelverket skal derfor, så godt som mulig, sikre at personer som får opphold i Norge har avklart identitet, sier Kallmyr.

Han poengterer at det er viktig at personer som ikke har dokumentert sin identitet, ikke får bosette seg i Norge, men må bli på asylmottak med begrenset oppholdstillatelse.

- Begrensninger i tillatelsen som følge av manglende dokumentasjon av identitet er ment å skulle gi motivasjon til å framskaffe nødvendige dokumenter, idet begrensningen vil falle bort når personen legger fram slike, sier han.

UDI ville lempe på reglene

Freweini er langt fra den eneste asylsøkeren som har problemer med å fremskaffe dokumenter fra hjemlandet som stadfester identitet.

I 2009 foreslo UDI at Justisdepartementet lempet på regelverket fordi dette problemet rammet mange barnefamilier.

«Porteføljen dreier seg om søkere fra en rekke land og omfatter mange barnefamilier, der hensynet til barnets tilknytning til riket, jf. utlendingsforskriften § 8-5, inngår i begrunnelsen for omgjøringen. UDI mottar løpende søknader om fornyelse av disse tillatelsene og må avgjøre om det, dersom vilkårene er oppfylt, skal innvilges ny begrenset tillatelse eller om det skal innvilges tillatelse uten begrensninger».

UDI foreslo at spesielt i saker der barn med sterk tilhørighet til Norge var involvert, så skulle familiene få bosette seg i Norge selv om de ikke hadde dokumentert sikker identitet. Hvis dette forslaget hadde fått gehør, ville Emanuell, som har norsk statsborgerskap og bodd i Norge hele livet, fått bosette seg i Norge sammen med mammaen sin.

Men departementet sa altså nei av samme årsaker som Jøran Kallmyr redegjorde for over i denne artikkelen. Du kan lese instruksen her.

Dermed blir Emanuell og hans mor boende på asyl til norske myndigheter får endret fødselsdatoen hennes, og hun får seg kenyansk pass.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere