Det er mange år siden nå avdøde Dagbladet-redaktør Arve Solstad kom med sin overraskende formaning til journalistene sine:

Om du er misfornøyd med svaret fra én jussprofessor, så er det bare å ringe en annen.

Slik er det også i spørsmålet om taushet eller ikke taushet rundt gutten som nå er hentet hjem fra Al Hol-leiren i kurdisk Syria.

Les også: IS-bruder er ingen uskyldige ofre av terrorisme. De er farlige overlevende

Hans Fredrik Marthinussen, jussprofessor ved Universitetet i Bergen, går hardt ut i nettopp Dagbladet i går. Han sier at dette er midt i kjernen av hva taushetsplikten skal beskytte, og mener at det vil være straffbart å dele slike opplysninger uten samtykke.

Men ikke bare det: Å åpne for unntak i denne saken, vil være i strid med menneskerettighetskonvensjonen, mener han.

Mot dette kommer Anne Kjersti Befring ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Hun påpeker til NRK Dagsnytt onsdag morgen at moren og hennes advokat allerede har gitt opplysninger om barnet, og at eventuell taushetsplikt allerede er brutt.

Dermed kan myndighetene gjerne dele opplysninger om gutten akkurat på dette feltet, mener hun.

(kommentaren fortsetter under meningsmålingen)

Og så er det, når vi vanlige dødelige skal veie de to jurist-rådene opp mot hverandre, at vi må gjøre en liten øvelse til: Vi må finne ut hvilket fagfelt de to «spesialistene» egentlig er spesialister på.

Da finner vi noe interessant:

Marthinussen viser seg å være professor i formuesrett og konkursrett. Forretningsjuss, altså.

Befring, derimot, skrev doktoravhanding om «rettslige perspektiver ved persontilpasset medisin», og arbeider i dag med «helserettslige problemstillinger».

I rest my case, som de sier i amerikanske rettsdramaer.

Men ikke helt. Vi tar med Jon Wessel-Aas også, som er ekspert på ytringsfrihets- og medierett. Han mener at ut fra det som allerede har skjedd - så «hadde det vært forsvarlig å avkrefte eller bekrefte at tilstanden er alvorlig i dag.»

Les også: Kan en liten IS-kvinne velte hele Norgeslasset?

Noe særlig lenger enn det ville han ikke gått, sier han til Dagsnytt. Og her er vi ved kjernen:

De fleste av oss skjønner at vi ikke har krav på detaljerte, medisinske diagnoser. Men det går likevel an å fortelle ganske mye - for eksempel om han nå har fått nødvendig behandling, om han nå er utenfor fare, eller om han kanskje ikke var så syk som man først trodde.

Her kan du lese flere kommentarer av Erik Stephansen

Årsaken er ikke bare at IS-kvinnen og hennes to små barn er hovedpersoner i en regjeringskrise, og at den antatte sykdommen var selve hovedgrunnen til at de ble hentet hjem.

IS-kvinnen og hennes advokat har selv brukt sykdommen for alt den er verdt. Da kan de ikke plutselig kjøre dobbeltspill og nekte å dele generelle opplysninger. Det strider mot all rettsfølelse, uavhengig av hva vi måtte mene om det var riktig eller galt å hente familien hjem.

Like viktig er imidlertid dette:

Mest mulig korrekte fakta er selve nøkkelen for å unngå spekulasjoner og konspirasjonsteorier. Å unngå slike rykter er langt viktigere for gutten og hans framtid enn eventuelle belastninger ved å gi nøktern informasjon.

Derfor bør ansvarlige myndigheter nå gjøre sitt ytterste for å gi oss akkurat tilstrekkelig viten om hvordan det går med gutten.