*Nettavisen* Nyheter.

Derfor sender Norge penger til barnekidnappere

MENER LOVEN ER FEIL: Fredrik Engebakken har vanskelig for å forstå at statsråd Anniken Hauglie mener det er riktig at han skal betale barnebidrag til en mor som har rømt fra Norge med barnet han var tilkjent hovedomsorgen for, og som er siktet for kidnapping av norsk politi.

MENER LOVEN ER FEIL: Fredrik Engebakken har vanskelig for å forstå at statsråd Anniken Hauglie mener det er riktig at han skal betale barnebidrag til en mor som har rømt fra Norge med barnet han var tilkjent hovedomsorgen for, og som er siktet for kidnapping av norsk politi. Foto: Kjetil Bortelid Mæland/Terje Pedersen (Nettavisen/NTB scanpix)

Statsråd Anniken Hauglie forklarer hvorfor Fredrik Engebakken og andre foreldre må betale barnebidrag til personene som har kidnappet barna deres.

17.11.19 19:13

- Regjeringens ekspertorgan i lovsaker, Lovavdelingen, pekte i lovforberedelsen på at tilbakehold av barnebidrag i ubegrenset tid kan innebære en utfordring for Norges internasjonale forpliktelser, svarer statsråd Anniken Hauglie på spørsmål fra stortingsrepresentant Jenny Klinge.

Klinge sier at hun ikke er ferdig med denne saken, men ønsker å komme til bunns i norsk praksis.

- Jeg vil også forsøke å finne ut hva som er vanlig praksis i lignende tilfeller i andre land der barn har blitt bortført, for å se om Norges praksis avviker fra praksis i andre sammenlignbare land. Jeg syns det er vanskelig å forstå det dersom muligheten til å sette barnebidrag på sperret konto til barnet fyller 18 år ikke blir brukt særlig ofte. Å la noen som har bortført et barn fortsette å få utbetalt barnebidrag er jo mer som en belønning for bortføringen, ikke noe som bidrar til å få barnet tilbake der norske myndigheter har bestemt at det hører hjemme, sier hun.

Klikk på bildet for å forstørre. OSLO 20140115. Jenny Klinge etter møtet til stortingsgruppen i Senterpartiet onsdag.

KLINGE: Jenny Klinge i Senterpartiet vil komme til bunns i norsk og internasjonal praksis når det gjelder utbetaling av barnebidrag til barnebortførere. Foto: Stian Lysberg Solum (NTB scanpix)

Bakgrunnen for spørsmålet var Nettavisens artikler om Fredrik Engebakken som, til tross for at han ble tilkjent hovedomsorgen for barnet sitt i norsk domstol, og til tross for at mor er siktet for kidnapping av barnet deres i Norge, likevel må betale barnebidrag til mor som har rømt til Sør-Amerika med barnet.

- Vet ikke hva pengene går til

Stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp) stilte statsråd Hauglie spørsmål om hvorfor det er slik.

Hovedregelen er at alle foreldre skal forsørge barna sine. I 2015 kom «Lov om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet». Stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) har tidligere sagt til Nettavisen at loven ble laget for å stoppe utbetalinger til barnebortførere. Nå viser det seg at loven inneholder unntak som gjør at slike utbetalinger likevel skjer.

Fredrik Engebakken mener at dagens lov bør erstattes med en lov som sier at barnebidrag ikke skal betales til barn bortført ulovlig fra Norge.

- Dagens praksis vil kunne føre til økende grad av selvtekt når en person belønnes av Nav for en kriminell handling, sier pappa Fredrik Engebakken.

- Dessuten har ikke Nav eller norske myndigheter mulighet til og kontrollere at pengene faktisk går til barnet, sier han til Nettavisen og legger til.

- Loven fungerer ikke ikke, fordi unntakene åpner opp for det som var praksis før loven trådte i kraft.

Det poenget har Foreningen 2 Foreldre belyst overfor Nettavisen tidligere.

- Jeg gir meg ikke

Klikk på bildet for å forstørre. Frps sosialpolitiske talsperson Erlend Wiborg mener forksjllene i Norge vil øke kraftig dersom SV kommer til makten.

VIL ENDRE NAV-PRAKSIS: Frps sosialpolitiske talsperson, Erlend Wiborg, mener at praksisen med å utbetale barnebidrag til barnebortfører må stoppes. Foto: (Frp)

Erlend Wiborg sier at statsrådens svar viser at regjeringen nå må undersøke hvordan praksis kan strammes inn uten at det bryter med internasjonale forpliktelser.

- Jeg har ikke gitt opp å endre loven, men først må vi finne ut hvordan vi kan få det til, så får vi komme tilbake til hvilke løsning man velger. Men jeg gir meg ikke før vi har fått tettet igjen dette hullet, sier Wiborg.

Du kan lese hele spørsmålet fra Klinge og hele svaret fra Hauglie her.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag