RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Derfor stinker julen

Sist oppdatert:
Først gleder man seg i en måned til juleferien, en drøy uke senere er man bare glad for at det hele er over.

(SIDE2): Julehøytiden starter allerede noen måneder før jul med at julemarsipan og julepynt oversvømmer butikker og stort sett hvert eneste ledig gatehjørne.

Handelsstandens markering etterfølges så av en lang protest. I den forbindelse frontes gjerne nettsiden giossjulatilbake.no . Her kan man signere oppropet « Gi oss jula tilbake» som er en protest mot handelsstandens kjøpepress og materialisme.

Litt ironisk er det at samme nettside reklamerer for cd-er og klær for dem som vil markere seg som antikommersielle. Så man slipper ikke helt unna kjøpepresset der heller.

Samtidig som man diskuterer den årlige kjøpefesten arrangerer også tusenvis av bedrifter julebord. Her presser Ola og Kari ned mange tonn med julemat og alkohol nok til å flambere alle landets marsipangriser. Fri bar og fråtsing i julemat er derimot tradisjon, og skaper derfor ikke så store tumulter.

Mest oppmerksomhet får tipsene i forkant om at man ikke bør drikke for mye, og helst unngå å banke kollegaer eller hoppe til sengs med dem. Mest oppmerksomhet i etterkant er oppslagene om at folk ignorerte disse tipsene i år også.

Deretter kommer invasjonen av gode venner og kollegaer som kommer smilende og forteller at de nå er ferdig innkjøpene av årets julegaver. Man skal hate juletilbudene frem til godt ut i desember, men er man flinkest i klassen skal man også gjøre unna julehandelen i god tid.

For de av oss som sitter på sidelinjen og tygger på en marsipangris og lurer på om dressen eller kjolen tåler en fest til etter julebordet, skaper disse shopping-rapportene fullstendig panikk.

Panikken bunner ut i noen uker med dårlig samvittighet før panikken igjen overtar. Da slår man til og tømmer kredittkortet på en rekke gaver som er alt for dyre. Det skyldes kanskje at dem som protesterte mot julehandelen fire uker tidligere slo til og kjøpte alle tilbudsvarene da de var ute i butikkene og protesterte.

Når julekvelden endelig er innen rekkevidde er det mange som reiser hjem til familien. Turen hjem koster ofte det samme som en gjennomsnitts sommerferie ettersom samtlige offentlige transportmidler er overbooka og utsolgt for lenge siden.

Enten man feirer jul hos seg selv eller hos familie kan man bare glemme å strekke ut beina og slappe av med brettspill og innspurten på julekalenderne som går i reprise for femte år på rad på de fleste kanaler.

Dagene før julaften skal nemlig hver krok finkjemmes for støv, og dorullnissene og klokkestrengene ivrige barnehender har laget for uminnelige tider siden skal dras frem og plasseres synlig over hele huset (unnskyld mamma). Deretter samles familien rund disse og flirer rått over familiemedlemmene som en gang for lenge siden ikke var spesielt flinke til å klippe ut figurer i filt.

Det hele topper seg når «the old man» står på en vinglete krakk og skal henge lysene på juletreet som allerede har begynt å drysse. Man er enige i så mang i familien, men å henge ti lys på et juletre, det skaper angst og sinne hver eneste lillejulaften.

Selve julaften går med til de siste forberedelsene og le av familiemedlemmene som enda ikke har lært seg å knyte slipset. Den eldre garde lever hele dagen i konstant frykt for at julemiddagen ikke skal bli vellykket, mens de yngre går bananas og truer med å rive stua om de ikke får åpne en julepresang eller fire.

Like før julemiddagen står på bordet står det gjerne en nabo eller gammel bekjent på døra med en gave. Man har selvsagt glemt å kjøpe noe til vedkommende selv, og med puls på 160 gjemmer man seg bak døren og river merkelappen av en vinflaske fra jobben og tar den smilende med tilbake.

Når middagen er fortært og gavepapiret revet av årets gaver kan man nyte husfreden i ca fem minutter.

Deretter begynner SMS-bombarderingen. Fra øst og vest tikker det inn SMS-er, alt fra «MerryXmas! Koz & klæmz. Snx! ;)» til amatørmessige nissetegninger tikker inn på telefonen. Verdens mest upersonlige hilsener bidrar til man bruker store deler av familiekvelden på å videresende mobilspam.

1. juledag starter alltid bra. En dag da elle er rimelig rolige og fornøyde, i hvert fall i begynnelsen. Etter frokost skal julepresangene testes ut, og de billigste lekene som lå under treet slutter å fungere etter ca to timer etterfulgt av ramaskrik fra barnemunn.

Dette er også en av de såkalte «reklamefrie dagene». Da har man byttet ut orgasmiske sjamporeklamer med promotering av ulike organisasjoner. Hele dagen kan man fråtse i opplysningsfilmer om alle tenkelige sykdommer og syndromer, selv en antihypokonder begynner å ane symptomene av en til nå ukjent sykdom etter en time med tv-titting.

Videre utover juleuken begynner ting å normalisere seg. Man tenker ikke lenger over at maten man trykker i seg er overdådig, og innimellom fester og familieselskaper trykker man i seg alt som ligger på bordet. I bakhodet vokser bekymringene om overvekt, røykestopp og januarsalg som om kort tid vil stå på timeplanen.

Butikkene har begynt å pushe raketter på alle hobbypyromanene i nabolaget. Hver dag kan man spise julemarsipan med god samvittighet, og utenfor vinduet sener 14-åringer familieformuen til himmels med fargesprakende smell. I hermetikkavisene kan man lese om sine rettigheter til å bytte inn årets julegaver.

De siste kreftene man har igjen bruker man på nyttårsaften. Gjerne på en overdådig fest der høydepunktet er en trillebår med raketter, eksklusiv champagne og sigarer. Klokken tolv skal man brenne av alt kruttet. Vanligvis har de fleste da kost seg med mindre eksklusiv drikke i timevis, og ute er det bitende kaldt. Dermed blir det etterlengtede klokkeslettet 00.00 en pinlig affære.

Ingen er i stand til å nyte verken sigarer eller dyre dråper, og alle vil inn igjen i varmen så snart som mulig. I tillegg har stor sett alle festdeltakere blitt sentimentale og med snørrete neser står de i kø for å klemme hverandre for første gang på ett år.

Prøver man å være snill å ringe hjem til sin mor for å si at man ikke har sprengt seg selv i lufta i år heller kommer man ikke gjennom for telenettet er nede. SMS-innboksen er derimot full av nyttårsspam.

Alt dette uten at jeg har nevnt grunnen til at vi faktisk feirer jul med et eneste ord¿

Men gleder jeg meg? Selvsagt.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere