*Nettavisen* Nyheter.

Kjell-Magne Rystad

Derfor vil Oslos klimagravemaskin bli en flopp

Batteridrevet gravemaskin i Oslo sentrum.

En batteridrevet «klimagravemaskin» i anleggsarbeid like ved Nationaltheatret. Maskinen står stille og lader midt på dagen. Oslo kommune har ikke vist frem gode beregninger av hva slike maskiner innebærer hverken miljømessig eller økonomisk. Foto: Kjell-Magne Rystad

Oslo har en ambisiøs klimapolitikk der blant annet anleggsvirksomhet skal bli utslippsfritt. Når virkeligheten synker inn, klapper politikken antakelig sammen.

Oslo kommune, som er Europeisk miljøhovedstad i 2019, er foroverlent i klimakampen. I rapporten «Klimaetatens faggrunnlag til klimastrategi 2030» kan vi lese:

«Oslos direkte klimagassutslipp skal reduseres med 95 prosent innen 2030 sammenlignet med 2009-nivå. Målet omfatter alle sektorer i den offisielle statistikken for klimagassutslipp.»

«Utslippsfri» anleggsvirksomhet

Som vi ser så omfattes alle sektorer av klimastrategien. Anleggsvirksomhet er en betydelig utslippskilde. I statistikken inngår anleggsmaskiner i kategorien «Annen mobil forbrenning». I 2017 var utslippene fra dette cirka 70.000 tonn i Oslo, som var på samme nivå som i 2009. Utslippene kan variere mye fra år til år avhengig av hvor mye anleggsvirksomhet det er.

Enorme anleggsprosjekter i Oslo

Frem mot 2030 planlegges det enorme anleggsprosjekter i hovedstaden. Det er alltid usikkerhet rundt når prosjekter blir satt i gang, men her er en liste over noen store prosjekter i hovedstaden med kostnadsanslag og tidspunkt for igangsetting.

Klikk på bildet for å forstørre. Byggekostnader for ulike anleggsprosjekter i Oslo.

Denne oppstillingen viser tidspunkt for igangsettelse og byggekostnader for store anleggsprosjekter i Oslo. For Fornebubanen vil en del av banen ligge i Bærum. For sentrumstunnel for T-banen er ny stasjon på Majorstuen tatt med. Anslagene er usikre. Kilde: Kjell-Magne Rystad/de ulike prosjektene

Tabellen viser de mest kjente store prosjektene som skal settes i gang i Oslo de neste årene. I tillegg kommer det en lang rekke mindre prosjekter innen både samferdsel og bygg som vil kreve anleggsmaskiner. Det er fortsatt betydelig usikkerhet når prosjektene kommer i gang og hvor mye det vil koste. At samlet byggekostnad for de fem store prosjektene blir over 100 milliarder kroner er derimot svært sannsynlig.

I utgangspunktet er det grunn til å tro at disse prosjektene vil gi betydelige klimagassutslipp i anleggsperioden. Noen gode anslag på hvor mye er det vanskelig å finne.

Her kan du lese flere innlegg av Kjell-Magne Rystad.

Mye prat, men er det hold i det?

Det prates om nullutslipp og klimaløsninger for anleggsvirksomhet både på Oslos nettsider og på nettsidene til prosjektene. Hva dette innebærer i praksis når det gjelder faktiske løsninger, gjennomføring i prosjektene og ikke minst kostnader, er det langt vanskeligere å få tak på. Her er det rett og slett ikke laget skikkelige anslag hverken i Oslos klimastrategi eller i de store prosjektene.

Fornebubanen står først i køen av de nye kjempeprosjektene med planlagt anleggsstart i 2020. På Fornebubanens nettsider finner vi fine ord om prosjektets målsetninger for klimavennlig anleggsarbeid, men altså lite konkret om hva resultatet totalt sett blir.

Inne på Klima Oslos nettsider finner vi:

«Dagens anleggsmaskiner går stort sett på diesel, og til tørking av betongstøp brukes også propan. Flere produsenter er imidlertid i gang med å utvikle nullutslippsmodeller. Fornebubanen skal kartlegge hvordan anleggsplassene kan kobles på både strøm- og fjernvarmenettet. Det vil gi grønn energi til graving, bygging og byggtørk.»

To millioner kubikkmeter masse

Ved byggingen av Fornebubanen skal det tas ut hele to millioner kubikkmeter stein. Det vurderes å bruke elektriske lastebiler for å ta ut dette. Og det vurderes å stille krav til entreprenører om utslippsfrie lastebiler.

Med de mengdene stein vi snakker om her trengs det mange gravemaskiner og lastebiler. En batteridrevet gravemaskin koster nær det tredobbelte av en dieseldrevet gravemaskin. Elektriske lastebiler er også svært kostbare. I tillegg trenger elektriske anleggsmaskiner og lastebiler lang tid til å lade.

Å skaffe god nok strømforsyning til at store anlegg skal bli utslippsfrie er noe til og med Klimaetaten innser er krevende. Som vanlig finnes det ingen kostnadsanslag for noe av dette og heller ingen anslag på globale klimaeffekter. Mye prat, lite ull altså.

Made In China

Fornebubanen har til sammen fått tildelt 12,25 millioner kroner fra Miljødirektoratets Klimasats-støtte for 2019. For et prosjekt som anslås å koste 16,2 milliarder kroner er dette ubetydelige småpenger, og ikke stort mer enn det koster å kjøpe en eneste batteridrevet gravemaskin.

Mesteparten av batteriene produseres i Kina der kullkraft dominerer

Løfter vi blikket utover Oslo og vurderer hva som blir globale klimavirkninger av de mildt sagt luftige målsetningene for utslippsfri anleggsvirksomhet, er det lett å se at det er mye som skurrer.

I praksis vil utslippsfrie anlegg i stor grad basere seg på batterier. Batteriene som brukes i dag i alt fra mobiltelefoner til elektriske biler og i batteridrevne gravemaskiner er litiumionbatterier. I følge det anerkjente magasinet Forbes finnes nå 73 prosent av produksjonskapasiteten for denne batteritypen i Kina. Batterifremstilling krever mye energi.

Kina planlegger hele 121 nye kullkraftverk. Det største nye kullkraftverket i Kina spyr ut CO2 tilsvarende hele seks ganger Norges totale utslipp. Dette er altså strøm som brukes til bl.a. batteriproduksjon.

Hva utslippene blir for batteriproduksjonen til Oslos klimagravemaskiner har ikke kommunen gjort noe forsøk på å tallfeste.

Hva med effektivitet og kostnader?

Om Oslos klimagravemaskin er et kostnadseffektivt klimatiltak har altså ikke kommunen gjort noen seriøs vurdering av. Ingen vurdering i det hele tatt ser det ut til når vi leser i rapporten «Klimaetatens faggrunnlag til klimastrategi 2030» På side 62 i rapporten står det nemlig:

«Det er ikke gjennomført en helhetlig tiltaksanalyse med kostnadsberegninger for Oslos klimapolitikk»

Denne ene setningen sier egentlig veldig mye om fundamentet Oslos klimapolitikk bygger på. Eller rettere sagt mangel på fundament. Resultatet er at politikken ikke har noen god tilknytning til fakta hverken når det gjelder kostnader eller utslipp.

Når det gjelder klimagravemaskinen så har det altså kommet frem at innkjøpskostnaden er bortimot det tredoble av en dieseldrevet gravemaskin. Ikke nok med det. Tid går med til lading.

Maskinen kan kanskje brukes bare 5 timer før den må lades. Arbeidsdagen er lengre enn det. Tid hvor maskinen må stå og lade er bortkastet tid som gjør at det trengs flere enn en batterimaskin for å erstatte en dieselmaskin. Tid til lading bidrar å gjøre batterigravemaskinen dårligere både miljømessig og økonomisk.

Hvem skal betale?

Hvem skal så betale for moroa, der det ikke engang er utredet hvor stor regningen blir? Kommunen kan pålegge entreprenører klimakrav der kommunen er oppdragsgiver. Det gjelder for ny vannforsyning, ny sentrumstunnel for T-banen og Fornebubanen. For Fornebubanen er riktignok også Akershus med i prosjektet, men Oslo har i alle fall stor innflytelse.

For ny vannforsyning vil regningen havne hos befolkningen i form av økte kommunale avgifter. Blir det dyrt, kan kommunen bare øke avgiftene for vann og avløp, uten engang å lage en stor politisk sak av det. Dette bør byens borgere derfor følge med på.

For Fornebubanen og T-banetunnelen i sentrum skjer finansieringen gjennom Oslopakke 3. Å tyne ut mer penger her for å gjøre anleggsarbeidet «utslippsfritt» blir ikke nødvendigvis lett. Oslo kommune ønsker å skvise mer bompenger ut av bilistene, men bompengeopprøret viser at smertegrensen er nådd. Staten kommer heller ikke uten videre til å bla opp store ekstrasummer for at Oslo skal nå sine luftige klimamål.

Nytt regjeringskvartal og ny jernbanetunnel er statlige prosjekter der Oslo kommune neppe får veldig stor innflytelse, selv om kommunen i utgangspunktet er planmyndighet. Er en kommune vrang, har staten mulighet til å ta planarbeidet selv gjennom statlig plan. Oslos klimapolitikk kommer derfor neppe til å være styrende for disse statlige prosjektene.

Dette koker derfor ned til om Oslo kommune selv er i stand til å finansiere store ekstraregninger i anleggsprosjekter for å oppfylle egen klimastrategi. Regninger ingen ennå vet størrelsen på.

Klikk på bildet for å forstørre. Gjelden til Oslo kommune.

Oslos kommunale gjeld ventes å øke kraftig de neste årene. Her er det neppe plass til store ekstraregninger for å nå luftige klimamål. Kilde: Oslo kommunes økonomiplan

Oslos gjeld vil ifølge kommunens økonomiplan øke sterkt de neste årene. Skal vi tro disse anslagene, er det ikke særlig rom for Oslo til å påta seg enda større regninger.

Klimagravemaskinen vil nok floppe

Batteridrevne gravemaskiner er et så tvilsomt tiltak både økonomisk og klimamessig at det er liten grunn til å tro at dette blir gjennomført i stor skala når de miljømessige og økonomiske realitetene synker inn.

Hvis ikke det hele stopper tidligere på grunn av Oslos «private»utenrikspolitikk da, der produkter fra israelske bosettinger skal boikottes. Gravemaskinprodusenten Caterpillar sliter i så måte.

Det er stor sannsynlighet for at Oslos «klimagravemaskin» blir en gedigen flopp.

Annonsebilag