RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Desperat kamp mot mektig russer

Sist oppdatert:
Drittpakker, rettssaker og skitne trisk. Les den utrolige historien om Telenors milliardkamp mot en av Russlands mektigste menn.
Det står om milliarder for Telenor i Russland og Ukraina. I flere år har den norske mobilgiganten kjempet for å sikre seg en andel i det russiske og ukrainske mobilmarkedet, men er blitt aggressivt motarbeidet av partneren, Alfa Group eid av oligarken Mikhail Fridman. Onsdag kveld ble de tvunget til å ta sin lønnsomme satsing i Ukraina ut av regnskapet.

Ukrainas hovedstad, Kiev, var farget svart og gul i april i fjor. Det var ikke på grunn av påsken, men fordi Russlands nest største mobilselskap, Vimpelcom, startet sin offensiv i den tidligere sovjetrepublikken. En grunn til å smile for den nest største eieren, Jon Fredrik Baksaas og Telenor. Men i stedet var det irritasjon som preget hovedkvarteret på IT Fornebu. Selskapet ønsket ikke satsingen i Ukraina velkommen.

Alfa og Telenor har nemlig bygd opp Ukrainas største mobilselskap, Kyivstar. En investering som har blitt svært lønnsom for Telenor.

Gjør som de vil

Stemningen var mye bedre da Alfa Group kom inn på eiersiden i 2001. Da var nordmennene fornøyde med å ha fått med seg en stor, russisk aktør til å drive det en gang så kriserammede selskapet videre. De to selskapene kontrollerte like mye av selskapet, men etter det har forholdet bare blitt kaldere.

Etterhvert som russerne har sikret seg kontroll over Vimpelcom, har Telenor blitt skviset mer og mer utover sidelinjen. Telenor eier 29,9 prosent av den russiske mobilkjempen, men har bare 26,3 prosent av stemmene. Selskapet kontrolleres av Alfa Group, som nå sitter på nær 40 prosent av stemmene og kan gjøre nesten som de vil med selskapet. Og det gjør de.

Sammen eier de to selskapene også Ukrainas største mobilselskap, Kyivstar, men der er det Telenor som har kontrollen. I alle fall på papiret. Telenor eier 56,5 prosent av selskapet. Alfa-kontrollerte Storm eier resten. Men selv om nordmennene i utgangspunktet sitter med bukta og begge ender i Kyivstar, makter Alfa å tvinge Telenor fra skanse til skanse.

Ny seier for Alfa

Onsdag stakk de av med nok en seier, da de etter en serie rettssaker tvang Telenor til å dekonsolidere Kyivstar og klassifisere Telenors interesser i selskapet som en investering i balansen. Med andre ord, blir ikke selskapet lenger inkludert som et datterselskap i regnskapene, og store verdier forsvinner fra Telenors bunnlinje.

I 2006 sto Kyivstar for drøyt ti prosent av Telenors omsetning, 10,9 av 91 milliarder kroner. Men selskapet sto for en enda større del av bunnlinjen. I fjor hadde Kyivstar driftsresultat før skatt og nedskrivninger på 6,5 milliarder kroner, av totalt 32,9 milliarder for hele Telenor. Det ukrainske mobilselskapet er ekstremt lønnsomt, med en margin på hele 59 prosent.

Hvordan kunne dette gå til?

Alfa-gruppen har de siste årene brukt betydelig med tid og krefter på å stikke kjepper i hjulene for Telenor, med mangfoldige rettssaker i Russland, Ukraina og USA. Det toppet seg mot fjoråret, da datterselskapene Storm og Alpren startet en serie rettssaker i Ukraina. Målet var å bestride Kyivstars myndighet til å oppnevne revisor, og de lykkes. Rettssakene førte til midlertidige forføyninger som forbyr Kyivstars ledelse å gi finansiell informasjon til selskapets internasjonale revisorer og aksjonærer, inkludert Telenor. Det gjelder også informasjon selskapet allerede har avgitt. Dermed fratar de Telenor muligheten til å konsolidere Kyivstar-tallene inn i sine egne regnskaper.


Motarbeidet i Russland

Også i Russland har Telenor blitt motarbeidet. På flere hold. For mens Alfa Group har kjøpt seg opp i Vimpelcom, og nå kontrollerer nær 40 prosent av stemmene, er Telenor hindret av en lov som sier at aksjonærer som er under 30 prosent i et selskap, må legge inn bud på hele selskapet hvis de beveger seg over 30 prosent.

Mikhail Fridmans selskap, som allerede har over 30 prosent, er ikke bundet av denne loven og kan kjøpe seg opp til 50 prosent, uten å måtte søke konkurransemyndighetene. I tillegg er de russere, en stor fordel i denne sammenhengen.

Dermed kunne Alfa Group presse gjennom kjøpet av det knøttlille ukrainske mobilselskapet URS, og bruke det som basis for sitt fremstøt mot det store markedet sørvest for Russland.

Dårlig kjøp

Det lille mobilselskapet URS, med 270.000 abonnenter, ble kjøpt for 230 millioner dollar. En alt for stiv pris, og et forferdelig dårlig kjøp, mente Telenor og motsatte seg sterkt kjøpet og omdøpingen til Vimpelcom-merkevaren Beeline

Pressetalsmann Dag Melgaard har tidligere vist til at URS har holdt på i Ukraina i ti år, men ennå ikke kommet seg over 270.000 kunder, mot Kyivstars 15 millioner da selskapet ble lansert i fjor. Samtidig som de har bladd opp et betydelig beløp på det ukrainske mobilselskapet, må de bruke et ikke ubetydelig beløp på å bygge opp et bra nok nett.

Det er store verdier det er snakk om for Telenor. Kyivstar har tidligere blitt priset til rundt 30 milliarder kroner, og verdien har neppe blitt mindre ettersom selskapet har blitt mer og mer lønnsomt. Vimpelcom er enda mer verdt. Sluttkursen på børsen i New York var på 19,4 milliarder dollar onsdag kveld. For Telenors del betyr det at de har Vimpelcom-aksjer til en verdi av rundt 36 milliarder kroner.

Innbitt kamp

I realiteten kjemper Telenor en innbitt kamp mot en av Russlands mektige menn. Oligarken Mikhail Fridman er rangert som verdens 42. rikeste mann av det amerikanske tidsskriftet Forbes, med en formue på over 12 milliarder dollar, og bare seks russere foran seg på listen.

Som mange andre steinrike russere, la Fridman grunnlaget for sin rikdom i de kaotiske årene rundt Sovjetunionens oppløsning. Da det ble lovlig å starte private bedrifter under Mikhail Gorbatsjov i 1987, åpnet han sin egen fotovirksomhet, Alpha Photo og Alfa Kapital. I 1991 startet han Alfa Bank, og Alfa utviklet seg til et konglomerat av selskaper, med virksomhet innen olje, dagligvare, telekommunikasjon og banktjenester.

Pengene gir ham mye makt, men det er ikke det eneste som gir Fridman innflytelse. Han har sterke bånd til Kreml, en av hans tidligere direktører er nå rådgiver for president Vladimir Putin og Fridman selv sitter i Public Chamber of Russia. Et slags overvåkningsorgan som analyserer utkast til lovgivning og overvåker aktivitetene til parlamentet og regjeringen i landet. I 1996 finansierte han kampanjen for gjenvalget av Boris Jeltsin.

Skitne triks

Fridman er beryktet for å bruke skitne triks for å få viljen sin. Det har Telenor fått merke i Ukraina, hvor han har drevet en drittpakke-kampanje mot selskapet, hvor bestikkelser av journalister har vært ett av virkemidlene. Det fikk også den britiske oljegiganten BP merke da de gjorde forretninger mer Fridman på 90-tallet. Hans oljeselskap, TNK, som oppstå i kaoset etter Boris Jeltsins privatiseringsiver, presset BP ut av oljefeltet Sidanco på slutten av 90-tallet. Men britene ble ikke skremt, og har nå slått sammen sin russiske operasjon med nettopp TNK.

I 2005 var Fridman involvert i en privatiseringsskandale, da han sammen med tidligere statsminister Mikhail Kasyanov kjøpte to statlig eide bygninger til langt under markedspris. Samtidig vant et av Fridmans selskaper en anbudsrunde for vedlikehold av en flyplass i Moskva, angivelig etter påvirkning fra Kasyanov. Fridman mistet eiendomsretten til huset etter en rettssak i fjor, to embetsmenn er tiltalt, men Kasyanov og Fridman selv har gått klar av anklagene.

Kriminelle beskyldninger

En rapport fra den velrenommerte amerikanske organisasjonen Centre for Public Itegrity mente å kunne bevise at Fridman hadde forbindelser til organisert kriminell virksomhet, narkohandel og hvitvasking av penger. Reporterne fra senteret mente å kunne bevise at flere av Fridmans selskaper ble etablert på basis av kapital fra KGB og kommunistpartiet. Den samme rapporten beviste bånd til USAs visepresident, Dick Cheney. Senteret ble saksøkt, men søksmålet ble avvist av en amerikansk domstol.

I fjor kom nye, alvorlige anklager mot Fridman, da han ble saksøkt av det Bermuda-baserte investeringsfondet IPOC International Growth Fund. Anklagene gikk på hvitvasking, bestikkelser og forfalskning, i et forsøk på å sikre seg kontrollen over den russiske mobilindustrien.

Mye tyder på at vi ikke har sett siste episode i føljetongen om en av Russlands mektigste menn, og hans kamp mot Telenor.

Gannet Newswatch
Kommersant
Busniess Week
Forbes
Public Integrity

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere