RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Det beste sparetrikset

Foto: Montasje (TV 2 Interaktiv)
Sist oppdatert:
Slik får du superrente til null risiko.

I en tid der finansusikkerheten råder vender mange seg til den nærmeste rådgiveren, som ofte er banken. Har du gjeld bør imidlertid vende det døve øret til dersom banken prøver å prakke på deg ulike spareformer som høyrentekonto og aksjefond.

- Det er vel og bra, for samfunnet har glede av lønnsomme banker. Forbrukere og finansaktører lever av hverandre. Du må bare huske på at det kun er du som har ansvaret for din egen økonomi. Bankene skal sørge for at de er solide, og har ansvaret for å tjene penger på deg, sier daglig leder av Finansportalen Elisabeth Realfsen til NA24.

Glemmer dyr forbruksgjeld
Problemet er at bankenes grunnforhold gjenspeiles i rådene som gis.

- Det de glemmer å opplyse om er at du selv kan foreta en investering som gir en risikofri avkastning på mer enn 18 prosent - etter skatt, sier Realfsen.

Det gjør du ved å betale ned på gjeld, spesielt dyr forbruksgjeld.

Høy risikofri avkastning
- Så sant du har gjeld er det ingen spareavtale som kan konkurrere med betaling av avdrag i lønnsomhet. Unntaket er når du for eksempel har en BSU-konto med høyere rente enn den du har på gjelden, sier hun.

På Finansportalens kredittkortoversikt er spennet i effektiv rente fra 19,5 til svindyre 42 prosent.

Medianen for effektiv rente på de mer enn 200 kredittkortlånene på oversikten er 26 prosent. Tar vi hensyn til skatt blir netto avkastning sett i forhold til medianen 18,72 prosent.

- Med andre ord – bruker du sparepengene til å betale ned kredittkortgjeld til 26 prosent årlig rente, gir sparingen din en avkastning på 18,72 prosent etter skatt. Det er få aksjefond som ville gitt deg den samme avkastningen, og du slipper risiko, sier Realfsen.

Avdrag på boliglån
Du tjener også bra på å betale ned på boliglånet.

På et vanlig norsk boliglån i dag er effektiv rente rundt 3,6 prosent før skatt. Etter skatt gir dette 2,6 prosent rente.

Avkastningen på å betale ned på et vanlig boliglån er altså 2,6 prosent etter skatt. Betydelig mindre enn ved kredittkortlån, men likevel en fin gevinst.

Bare positive sider
- For alle som frykter konsekvenser av økt rente, er avdrag helt klart den beste plasseringen. Men også for alle som ikke frykter konsekvenser av økt rente er avdrag en god spareform, understreker Realfsen.

- Hvis du nedbetaler lån med 20.000 kroner, har du 20.000 kroner mindre å betale gjeldsrenter av. Disse ikke-betalte rentene kan du se på som en gevinst eller avkastning. Og at avkastningen blir positiv og ikke negativ er helt sikkert når man sparer i avdrag. Avdrag er rett og slett en spareform med garantert positiv avkastning, noe man kan si om svært få andre alternativer, sier hun.

Har du løpende kredittkortgjeld, gir et avdrag på den en klekkelig to-sifret avkastning, .

Så mye tjener du
I tabellen under ser du en oversikt over de ti billigste og dyreste kredittkortene på Finansportalen per 31. august 2011.

Kolonnene helt til høyre viser effektiv rente på gjeld etter skatt. Dette kan også kalles din "spareavkastning" dersom du velger å nedbetale kredittkortgjelden.


BSU-sparing et unntak
4,5 prosent er en vanlig rente på BSU-konti.

- Med en så høy innskuddsrente, vil det være mer lønnsomt å la sparepengene stå i banken, enn det vil være å betale avdrag på et boliglån til 3,6 prosent rente, minner Realfsen om.

Sparekonto i bank
Spredningen er stor i tilbudene av innskuddsrenter på sparekonti, men la oss for eksemplets skyld si at en vanlig sparekonto gir ca 2,5 prosent rente.

- Er du blant de mange som har stort boliglån, og følgelig er langt unna noen posisjon for formuesskatt, vil det være mer lønnsomt for deg å bruke sparepengene til å betale ned boliglånet til 3,6 prosent rente, enn å sette pengene inn på en sparekonto med innskuddsrente på 2,5 prosent, avslutter Realfsen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere