Gå til sidens hovedinnhold

Det besværlige utelivet

Nå har utelivet fått nok. Det er et opprør på gang, og det er fullt forståelig.

Dette er en kommentar. Det gir uttrykk for skribentens meninger.

Få ting er så stille og utdødd som et stengt utested. Dørene lukket, lysene slukket, stoler stilt på bord. Der det en gang summet av liv og latter hersker stillheten.

For oss som elsker mennesker og samvær føles det i hvert fall slik. Det grøsser litt i oss når vi går forbi, livet blir for noen sekunder litt mer ensomt.

Det har blitt mange slike turer de siste 10 månedene. Kanskje ingen næring er blitt hardere rammet av koronapandemien enn utelivet.

Dører er blitt lukket og lys slukket. De ansatte er blitt sendt hjem, noen i permisjon andre for godt. Inntektene har stupt og mange steder kommer garantert til å gå konkurs.

Les også: Dødskysset til utelivsbransjen

Det er fullt forståelig at det innføres restriksjoner på alkoholservering under en pandemi. Vi tenderer mot en mer løssluppen oppførsel etter noen drinker, for enkelte er det selve grunnlaget for å drikke.

Men å tro at et par glass rødvin til maten øker faren for smitte, mens to glass cola ikke gjør det, er meningsløst.

Dette er det første problemet med regjeringens restriksjoner; mange av dem har framstått som nettopp meningsløse. De synes mer å være et uttrykk for symbolpolitikk.

Les også: Ap utfor stupet: Kan miste massive fordeler

De synes mer å skulle gi inntrykk av handlekraft, enn faktisk bidra til å få ned smittetrykket. Mens de økonomiske konsekvensene for utelivet har vært enorme.

Nå har utelivet fått nok. Det er et opprør på gang, og det er fullt forståelig.

Det begynte så smått før jul i Oslo der eiere og medarbeidere ved flere utesteder hengte opp plakater på Vinmonopolet med budskapet; Stengt på grunn av økende smittepress i Oslo.

Her kan du lese flere innlegg av Stein Sneve.

Andre aksjonerte ved å henge opp plakater med beskjed om at deres lokale pub snart skulle åpne igjen, men da som en Egon-restaurant eller Cubus-butikk.

Det første er et stikk til en stat som stenger utesteder, mens de selv håver inn penger på fortsatt åpne vinmonopol. Salget på Vinmonopolet økte nemlig med 40 prosent i 2020, og dette er alkohol folk drikker hjemme, uten noen form for kontroll.

Så får enhver tenke over om det er lettere å få disse forbrukerne til å overholde avstandsreglene, eller når de drikker på et utested med vakter og serveringspersonell til å passe på.

Les også: Ønsker å ødelegge for Trump for evig og alltid

Det andre handler om at det er de minste, ofte lokalt eide utestedene som rammes aller hardest, de som ikke har en pengesterk kjede i ryggen.

Vi risikerer at de fleste av de går konkurs, og så overtas markedet av store aktører med strømlinjeformede opplegg, prikk like over hele landet og uten lokal tilknytning.

Nå har 70 utesteder i Oslo gått sammen om å kreve en revurdering og endring av kompensasjonsordningen for utelivsbransjen.

Selve kompensasjonsordningen får den konsekvens at en rekke av stedene er nødt til å legge ned, sier utestedenes advokat John Christian Elden til NRK. Det er for strenge vilkår for å kunne drive videre, sier han, noe som gjør at arbeidsplasser går tapt.

Les også: Denne maskinen kutter CO2-utslipp verdt 25.000 biler

Vi har full forståelse for at vi nå er stengt, sier Paal Mangerud, som er talsperson for serveringsstedene. Men de kompensasjonsordninger som finnes treffer akkurat utelivet svært dårlig, mener han.

Utestedene krever derfor en egen tiltakspakke, slik flere andre bransjer som har vært rammet av innstramminger har fått.

Også i Bodø begynner utelivet nå å få nok. Byens kanskje fremste utelivsgründer Kjetil Småge sier AN at utelivet gjennom de siste ti månedene er blitt behandlet som ei vaskefille.

Småge har forståelse for at staten vil hindre smitte, men den vil ikke samtidig ta ansvar for de skader den påfører utelivet; - Vi skal betale lønn uten å ha inntekt. Den dugnaden er bare tull. Det er ikke stats- og fylkesansatte som står i fare for å bli permittert. Vi skal liksom være den store stygge ulven. De tar oss ikke seriøst.

Les også: Valgkampstart på halv Stang

Både Småge og utelivet mer generelt har gode poenger. Både i at utelivet har fått et helt ufortjent stempel som en versting når det gjelder smittespredning, og at regjeringen har gjort alt for lite for å kompensere for de tap den påfører næringa.

I starten av epidemien var det mer forståelig, men at regjeringen etter nyttår hasteinnførte ny skjenkestopp uten å ha en god kompensasjonsordning på plass er dårlig politisk håndverk.

Det synes også landets politiske opposisjon. Alt før jul gikk Ap-leder Jonas Gahr Støre ut og etterlyste bedre kompensasjonsordninger for nettopp utelivsnæringa, uten å få noe egentlig svar fra regjeringen.

Regjeringen gjør klokt i å lytte til både næringen og opposisjonen i denne saken. Hvis ikke må opposisjonen gripe inn og få de nødvendige ordninger på plass.

Les også: Eksperter slår Ødegaard-alarm. Men Solbakken har bitt seg merke i noe som lover godt

Det er også åpenbart at utelivsnæringa trenger sin egen koronapakke, deres behov skiller seg fra andre næringer på viktige områder. Å ikke gjøre det, vil bekrefte inntrykket av at regjeringen behandler akkurat denne næringa som "ei vaskefille", og man kan undre seg på hvorfor.

Siden vi mennesker krøp ned fra trærne har vi samlet oss rundt bål og vannhull for varm mat og kald drikke. Det gjør vi fremdeles, og det er med på å skape det samhold og den glede som gjør livet verdt å leve. Utelivet vil derfor komme tilbake, dørene vil åpnes og lysene skinne igjen.

Da vil det være et stygt bidrag til et kaldere samfunn om alt vi da har å velge mellom er kjedepuber og restauranter som serverer det samme over hele landet, fordi en skjev og urettferdig pandemirespons la det lokale initiativ i grava.

Reklame

Ny Pyton-bok: Dette er Tommy Sydsæters favoritthistorier med Rhesus Minus

Kommentarer til denne saken