Gå til sidens hovedinnhold

— Det er skadene og elendigheten narkotika medfører som er fienden, ikke NNPF

Norsk narkotikapolitiforening har fått massiv kritikk de siste månedene. Nå bryter foreningen tausheten.

Det har den siste tiden vært rettet oppmerksomhet om politiets tilknytning til Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Foreningen har rundt 3400 medlemmer, som i hovedsak består av politiansatte. Foreningen har vært kritisk til Regjeringens forslag om avkriminalisering av narkotika til eget bruk. Det er besluttet at det skal gjøres en ekstern granskning av politiets tilknytning til foreningen.

Politidirektoratet har tidligere varslet en gjennomgang av egne utbetalinger til Norsk Narkotikapolitiforening. Organisasjonen mottok to millioner kroner til kurs og konferanser fra Politidirektoratet mellom 2011 og 2018, har Nettavisen tidligere skrevet.

Emneknaggene #politiskandalen og #narkotwitter har spredd seg som ild i tørt gress på sosiale medier den siste tiden.

Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) har valgt å ikke uttale seg til media i disse sakene. Nå bryter styrelederen tausheten.

— I media fremholdes antydninger om straffeforherligelse, korrupsjon og andre omdømmesensitive oppslag, sier styreleder i NNPF, Jan Erik Bresil, til Nettavisen.

— I lys av det som foregår i media, ser vi nødvendigheten av å uttale oss, for å belyse og for å korrigere åpenbare faktafeil.

Bresil mener debattklimaet er så hardt nå, at det er vanskelig å tenke annet enn at motstanden kommer fra en gruppe som er avhengig av å skape fiendebilder for å fremme sin sak.

Nettavisen presiserer: Journalisten er medlem av flere organisasjoner med motstridende synspunkter på rusdebatten for å få innsyn - blant dem NNPF og Foreningen Human Narkotikapolitikk. Hun har flere år tilbake skrevet kronikker i rusdebatten og rundt andre tema, men opptrer i dag som uavhengig journalist med ulike innfallsvinkler.

Les også: Politidirektoratet gransker utbetalinger til Norsk Narkotikapolitiforening

«Usedvanlig stygg i trynet»

Feeden på Facebook og Twitter er full av kraftsalver og kritikk, men også grov hets. Bresil er blant de som har fått både utseende, karaktertrekk, kompetanse og stilling uthengt.

NNPF og politiet er blant annet anklaget for tette og uklare bånd. Innsynsbegjæringer gjort av Jonas Ali Ghanizadeh, som er privatperson, viser at foreningen har mottatt nærmere tre millioner i offentlige midler over de siste tiårene. I tillegg har POD gitt 100.000 i ren gave til foreningens 25 års jubileum.

Ghanizadeh la først ut funnene på Twitter.

Jonas Ali Ghanizadeh er støttemedlem i Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR).

NNPF er angivelig forkjemper for en streng straffelinje i narkotikasaker, og har rundt 3400 medlemmer – hovedsakelig politifolk.

VG omtalte det påståtte samrøret for første gang i april 2021, da justisministeren ble varslet om at NNPF benyttet politiets kontaktinformasjon.

Flere etterspurte en uavhengig gransking etter at Politidirektoratet tidligere i sommer meldte at de vil granske båndene de har til foreningen. Først skulle båndene granskes internt. Så skulle de granskes eksternt, mens Politidirektoratet satte ned utvalget og mandatet.

Deretter bestemte direktoratet seg for å be Justisdepartementet nedsette mandat og utvalg i granskingen. Det opplyser direktoratet i en pressemelding.

— NNPF vil samarbeide i forbindelse med granskingen, det er også viktig for oss at det ikke er en tvil om vår rolle, så vi ser frem til granskning og håper den vil ende med enda bedre rolleforståelse mellom politiet og justissektorens interesseorganisasjoner, sier han til Nettavisen.

Bresil erkjenner at trykket har vært enormt og at de ikke har hatt kapasitet til å imøtegå alle henvendelser og medieoppslag.

Vi møter styrelederen i et solgløtt i det indre havnebasseng i Oslo. Tjuvholmen. Han fremmer innledningsvis viktigheten av god kritisk journalistikk i et demokrati. Men fordi media har en samfunnsmessig påvirkningskraft, mener han at de også har et ansvar.

Mener det samme som flertallet på Stortinget

Bresil erfarer at bråket startet etter at et flertall bestående av Ap, Sp og Frp sa nei til Regjeringens rusreform. Blant annet viser han til at Venstre mener at politikere ble påvirket av NNPF.

Han opplyser at NNPF engasjerte seg kraftig i regjeringens forslag til avkriminalisering på lik linje med mange andre.

— Sannheten er at vi delte syn og bekymring med nesten hele justissektoren, legeforeningen, FHI, Forsvaret, Actis og mange tungt faglige aktører, sier han og fortsetter.

— Vi står heller ikke alene om å ville opprettholde en norm i samfunnet, hvor det er en terskel for å bruke narkotika. Det er ikke sånn at NNPF står i en særstilling i forhold til ruspolitikk. Vi sier kun det veldig mange andre sier, og vi opplever at enkelte ønsker å fjerne foreningen som en stemme i debatten.

Selv om regjeringens forslag til avkriminalisering ble stemt ned, gikk Stortinget inn for flere oppmykninger i straffeloven. Blant annet skal mindre alvorlige narkotikalovbrudd, som bruk og besittelse av brukerdoser, heretter slettes fra rullebladet etter tre år – såfremt det ikke er registrert andre straffbare forhold i perioden.

Stortinget ønsker også å innføre en såkalt «barmhjertig samaritan»-regel, der den som tilkaller hjelp i en akutt situasjon, som overdose, ikke selv risikerer å bli straffeforfulgt for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika.

— NNPF har hele tiden ønsket en rusreformen, men på lik linje med stortingsflertallet, var vi skeptiske til Regjeringens forslag til avkriminalisering.

100 mediesaker

En oversikt Nettavisen har fått viser opp mot 100 saker i media. Med alt fra lederspalter, til oppfølginger med henvisning til andre saker.

— Det er også et ganske snevert persongalleri som går igjen blant journalister og kilder i sakene, med saker der vår forening utelukkende blir fremstilt som en lobbyorganisasjon, og at det er kun det vi holder på med.

Styrelederen har fått nok av den virkeligheten som tegnes av meningsmotstandere. Der det forfattes påstander med grumsete totalitære trekk om medlemmer som forfekter undertrykkelse, straff og forfølgelse av de som ruser seg. Over 3500 medlemmer har fått sin integritet omtalt som mindreverdig, i tillegg isådd mistillit knyttet til deres tjeneste som politi.

— Vi kan ikke akseptere at vi blir møtt med antydninger om korrupsjon og uredelighet. Det virker som det er enklere å skylde på NNPF og politiet for at Stortinget ønsket en annen rusreform enn Regjeringen, heller enn å gå videre der vi kan diskutere utformingen av en god forebyggende- og behandlingsreform, sier Bresil til Nettavisen.

Bresil mener at man nå må spørre seg hvem som har bidratt til at både han og foreningen nå omtales som omstridt.

Ønsker fokus på rolleforståelse

NNPF har tidligere fått kritikk for rolleblanding, blant annet fordi de har brukt politiets kontaktinformasjon. Skillet mellom den frivillige foreningen og politietaten har for noen framstått som utydelig.

— Det må ikke herske noen tvil om at vi gjør denne jobben som privatpersoner. Vi må derfor fortsette å ha fokus på rolleforståelse. Det er svært viktig for oss at det er klart for publikum når en politibetjent er i tjeneste, og når den samme betjenten driver frivillig arbeid for NNPF.

Les mer: Omstridt «politiforening» fikk millioner i offentlige midler til kurs og konferanser

— Når det er sagt forstår vi at dette har fått fokus i media, og vi kan ikke utelukke at enkeltfeil har skjedd, sier Bresil til Nettavisen.

Bresil påpeker at foreningen har jobbet lenge med temaet og de registrerer at folk misforstår dette med «politiforening». Han hevder man må ønske å misforstå for å tro at en forening representerer en etat kun med bakgrunn i navnet. Navnet har historiske grunner, men har vært under vurdering over flere år, siden foreningen har noen medlemmer som ikke er politi.

Bresil viser til at Politidirektoratet skal se nærmere på dette med om navn kan skape misforståelser – noe som gjelder flere politiforeninger.

— Et navnebytte er noe vi må løfte til et årsmøte og så må dette vurderes helhetlig, uansett blir det viktig å se resultatet av utredningen.

— Enkelte lokallag, som drives frivillig, har for eksempel tidligere ovenfor Brønnøysundregistrene oppgitt adressen til arbeidssted for å unngå å eksponere privat adresse. Lokallagene bruker nå vår kontoradresse i Oslo for å unngå misforståelser rundt dette, selv om vi kun opplyser e-postadresse og eventuelt kontaktperson til våre lokallag på vår nettside, sier Bresil.

Styrelederen fremholder at foreningen har egne klær, logoer, nettside og e-postadresser, som de bruker når de har oppdrag i regi av NNPF.

Les også

Vil bruke matfett for å hindre narkobruk på do

Feilaktige påstander

Han synes like fullt at det er problematisk at det fremsettes påstander om at medlemmer av NNPF systematisk bruker politiets uniform for å fremme foreningens syn, og at de bruker politiet for å skaffe seg legitimitet.

Bresil sier han personlig kun kjenner til ett konkret tilfelle for flere år siden hvor noen betjenter brukte uniform i NNPF-regi.

— Noen barn hadde samlet inn penger til vårt forebyggende prosjekt, disse barna ble møtt av politi i uniform for å gjøre stas på dem.

— Men jeg ser at, selv om dette ikke var gjort for å forlede noen, skulle de ikke brukt uniform.

I sosiale medier er det flere bilder av politibetjenter som uttaler seg på vegne av politiet. Det er også vist til bilder der både NNPF og politi har stands i ulike sammenhenger.

Lett å utnytte

— Det er noen av våre meningsmotstandere som har god oversikt over hvilke polititjenestefolk som er medlem av NNPF. Disse blir feilaktig presentert som om de er på jobb for NNPF når de uttaler seg på vegne av politiet i uniform.

Bresil viser også til at pressen har publisert leserinnlegg eller intervjuet NNPFs medlemmer i foreningssporet, men selv funnet et pressebilde fra personens daglige jobb i etaten.

— Det er ikke alltid vi klarer å stoppe slikt, sier han og legger til. På andre bilder ser man banner med «Bry deg» bak en uniformert betjent, gjerne sammen med en annen person i våre «Bry deg» klær. I slike tilfeller er det nærliggende å tenke at man kanskje er på samme arrangement, eller at politiet holder et foredrag på en av våre fagdager, etter invitasjon.

— Vi har mange medlemmer som gjør mye godt frivillig arbeid over hele landet, da kan enkeltfeil oppstå som vi må ta tak i. Like fullt mener jeg det er viktig å sjekke konteksten på slike påstander, i alle fall når vi allerede er i hardt vær.

Ikke et NNPF-foredrag

Elevene ved Osterøy ungdomsskole fikk tidligere i sommer besøk av bevæpnet politi i forbindelse med et foredrag. Elevene fikk servert strenge advarsler om straff med bilder av syke rusavhengige. På powerpointen kunne man skimte logoen til NNPF.

Ifølge politiet kan politibetjentene ha lånt en powerpoint fra noen som også har hatt et «Bry Deg»-foredrag i regi av NNPF.

Det understrekes at politibetjenten som holdt foredraget ikke er NNPF-medlem. Bresil bekrefter også at NNPF ikke har vært involvert i foredraget eller hadde laget foredraget.

— Dette var ikke et «Bry deg»-foredrag fra oss og det ble raskt avklart at vi ikke var involvert i foredraget.

— Å diskutere bevæpning under forebyggende arbeid og at politiets forebygger ikke har fått tilgang på godt undervisningsmateriell, er relevante saker for media. Men her blir foreningen og en dyktig forebygger, som får svært gode skussmål i nærmiljøet, hengt ut i riksmedia for et arbeidsuhell.

Tvangsmiddelbruk kan ha smittet over i feltarbeid

Forslaget om å avkriminalisere besittelse av narkotika til eget bruk støttes ikke av politidirektoratet. Et sentralt argument har vært at politiet da vil miste muligheten til å ransake telefoner, personer og kanskje til og med bolig, på jakt etter bevis, for eksempel om hvem som solgte stoffet.

— Bekymringen om hvordan dette kunne slå ut på arbeidet med bakmenn ble løftet i mange av de skriftlige høringssvarene til Rusreformen, for eksempel politiets, statsadvokatene og de fleste politiforeningene og riksadvokaten.

Under den muntlige høringen om rusreformen ble det tydelig for Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud at det hersket ulike forståelser innad i etaten om hva politiet har lov til og ikke i mindre narkotikasaker.

I VG fremkommer det at det fryktes at NNPFs syn på tvangsmiddelbruk kan ha smittet over i feltarbeidet til medlemmer som jobber i politi og påtale.

— Jeg reagerer kraftig på at det i riksmedia, og i sosiale medier, fremmes påstander om at våre medlemmer er uskikket til å være i tjeneste fordi de er medlem av NNPF.

— Det vi møter på jobb som politi blir jo en bagasje vi har med oss, men vi må være profesjonelle og sortere ut. Hadde det nå endt med at Regjeringen sitt forslag ble vedtatt, måtte politi og påtalemyndighet forholdt seg til dette, det er jo sånn det er.

Han mener denne problemstillingen gjelder mange verdispørsmål, men Bresil har god tillit til at politifolk klarer dette uansett standpunkt.

— Vi har jo noen få politifolk som kjemper for legalisering av narkotika og som utmerket klarer å gjøre en god jobb under dagens lovverk.

Riksadvokaten understreker at verken statsadvokatens inspeksjonsrapporter eller annen tilgjengelig informasjon gir grunnlag for å trekke den slutning at det foreligger en grov systemsvikt eller utbredt feilpraktisering av reglene på dette området. Det bes likevel om at statsadvokatene orienterer seg om hvordan reglene praktiseres, og eventuelt veileder.

Belastende

— Jeg snakker på vegne av medlemmer når jeg sier at totalen av alle medieoppslagene kan være svært belastende.

Han etterlyser større ansvar fra mediene når de er klar over hva som foregår, men ikke levner et kritisk blikk på hva dette mediefokuset kan gjøre med folk.

Mange har erfart at omtalene slår hardt, og at nyanser, forbehold og tvil, ikke har kommet foreningen til gode. Medlemmer som bruker mye av fritiden sin på frivillig rusforebyggende arbeid opplever at man ensidig fokuserer på negative saker.

— Det er lite tillitsvekkende at det letes etter feil med lykt og lupe, uten at kontekst på noe som helst måte ser dagens lys. Mengden saker har også vært omfattende og man har sett etter feil over flere tiår, og med kun to årsverk har det vært umulig å imøtegå.

Han trekker frem at journalister også følger trådene i sosiale medier og bør være godt kjent med bakenforliggende grunner til at enkelte av de som skaper konflikter og angriper personer, er politikere, organisasjoner og enkeltindivid som ønsker en liberalisering av ruspolitikken.

— Det er en utfordring å gi et samlet bilde av narkotikarelaterte skader og problemer. Det er stor forskjell på konsekvensene av litt hasjbruk og langvarig bruk av tyngre stoffer. Vår erfaring er at narkotika er stort sett den bakenforliggende årsaken til mye av den kriminaliteten vi håndterer på jobb og narkotika er selve livsnerven i organisert kriminalitet i Norge i dag.

— Og så vet vi at det stadig er flere unge mennesker ruser seg, fortsetter han før han mellom rullende tordenbyger drar oss inn på sporet av hvorfor vi møtes på Tjuvholmen.

I 2020 viser tall fra Kripos et økende antall marihuanabeslag, også i beslaglagt mengde.

Ellers var det svært stor nedgang i antall hasjbeslag. Det er betydelig økning i antall amfetamin- og heroinbeslag. Antall MDMA-beslag har aldri vært høyere.

Marihuana tørkede plantedeler, som kan røykes rent eller blandes med tobakk. Hasj er plantedeler og olje fra cannabisplanten som er presset sammen.

Kripos' narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. I 2020 ble det registrert 22.300 saker. De siste fem årene har antall narkotikasaker vært synkende. Første halvår var det en nedgang på ca. 17 prosent i antall saker sammenlignet med 2019. Nedgangen kan delvis forklares med Covid-19, men også før nedstengingen 12. mars var det lavere saksinngang enn året før.

— Våre medlemmer erfarer salg av narkotika er et problem på, og rundt skoler, og at det ikke er uvanlig at elever i videregående kan møte opp ruset.

— Med dette som bakteppe er det viktig for meg å snakke om hva NNPF er, og hva våre medlemmer driver med, sier Bresil videre før han legger til at foreningens medlemmer er engasjerte, og har gjennom år, etter arbeidstid, ønsket å gjøre mer forebyggende arbeid for å forhindre at flere barn og unge begynner med narkotika.

— Dette er et resultat av det de møter på jobb, en erfaring som ikke kan forenkles slik vi ser i media i dag, hvor foreningens medlemmer fremstilles som kunnskapsløse i rusrelaterte spørsmål fordi de for eksempel jobber i politiet.

Ser grove voldssaker i narkotikamiljøene

Bresil erfarer at det er for få medier som bidrar med å legitimere politiets rolle og verdi. Han problematiserer spesielt at politiets- og tollvesenets arbeid med narkotika presenteres i et forenklet narrativ.

— Hvert eneste år dør nesten 300 nordmenn av overdoser. De dør som utstøtte og marginalisert av samfunnet. Det er ingen som ønsker at det skal være sånn.

I omsettermiljøene er det pengene som styrer. Det krites i flere salgsledd. Unge mennesker står i en gjeld de ikke kan betale. Til et miljø med voldsmonopol. Det er enkelt å rekruttere selgere. Etablerte omsettere blir ansett som vellykkede fordi de har tilgang til en vare som gir lettjente penger, status og respekt. Deler av kapitalen er makt. Frykt. Flere av de større bakmennene sitter på store verdier og en ekstravagant livsstil.

— Det vi ser er at unge lokkes inn i tung kriminalitet. Vi ser også grove voldssaker i narkotikamiljøene. Noen av disse forholdene blir kjent gjennom straffesaker, mens mange aldri blir en del av kriminalstatistikken.

NNPF mener at rusreformen, slik Regjeringen ønsket den, ikke vil endre på dette. I tillegg fremholder de at en legalisering, som de mest aktive mot NNPF arbeider for, vil gjøre det mye verre.

— I det forebyggende politiarbeidet er det en grunnpilar at det eksisterer en oppdagelsesrisiko hvis man starter med narkotika. Det finnes flere gode grunner til at politiet jobber aktivt, også inn mot narkotikabrukere, selv om man ikke løper etter tungt rusavhengige. Her ligger mye av informasjonen om dem som selger og ikke alle som bruker narkotika er syke.

— Dem som bruker narkotika for rekreasjon og moro er også med på å finansiere den organiserte kriminaliteten, øke samfunnets helseutgifter og kan bidra til å ufarliggjøre narkotika overfor våre barn og unge. De unge er det viktig at noen fanger opp slik at samfunnet kan sette inn gode forebyggende tiltak. Ofte vil det være politiet som ser disse unge og kan levere dem videre.

— Vi opplever at leserne utsettes for konstruerte sannheter som frarøver dem innsikt i et alvor som politiet står i lederskap for å håndtere hver dag.

Det blir stille en stund før Bresil fortsetter.

Norge er et av de landene i verden med minst bruk av narkotika blant barn og unge.

Av dem som anmeldes for bruk og besittelse av narkotika, er flere mindreårige.

— Disse slipper allerede i dag å få ødelagt rullebladet sitt om de slutter med narkotika, og de møtes hovedsakelig med alternativer til straff. En annen viktig del av dette arbeidet er å informere barnevernet og helsevesenet om mennesker som har behov for hjelp. Selv om vi kan forbedre mye, har vi en svært human narkotikapolitikk sammenlignet med mange andre land, forklarer Bresil.

— Et annet perspektiv som mangler er at flere rusavhengige er foreldre til små barn, sier Bresil alvorstynget.

Gir media deler av skylden

I akkompagni med kraftig regnvær og hagl gir styrelederen uttrykk for å være oppgitt over vinklingen av enkelte saker i media. Han mener media har en viktig rolle, og at de skal ha et kritisk blikk på blant annet bruk av offentlige midler.

— Noen forsøker å male et bilde av at politiet gir oss driftsstøtte, og at det er noe galt med helt vanlige pengeoverføringer.

Politidirektoratet (POD) har, etter søknad fra NNPF, støttet utdanningskonferansen til foreningen. Bresil forklarer at dette legger til rette for at flere hundre politifolk årlig har fått tilbud om faglig påfyll til en lavere påmeldingsavgift. Samme type støtte er gitt flere andre foreninger som engasjerer seg i fagformidling innen forskjellige fagfelt i politiet.

Gjermund Strømve i Politidirektoratet bekrefter at andre organisasjoner som har mottatt støtte er blant annet Norsk politihundelag, Norsk miljøpolitiforening, Politiets kriminalitetsforebyggende forum, Økoforum og Foreningen til kriminalteknikere. Støtteordningen er satt på vent i påvente av gjennomgangen som politidirektøren nå har initiert.

— Det kan godt hende at denne støtten burde vært utlyst på andre måter, det får POD evaluere. Vi har kun søkt om støtte og det er ingenting hemmelig med dette.

NNPF får årlig driftsstøtte av Helsedirektoratet på lik linje med flere andre ruspolitiske foreninger.

Må ikke ta NNPF kurs for å få lønnsøkning

Deltakelse på utdanningskonferansen til NNPF kunne angivelig bidra til høyere politilønn.

Bresil mener sakene har fremstilt det som at det å delta på deres utdanningskonferanse var nødvendig for å oppnå høyere lønn.

— Det har aldri vært slik at man måtte gå på våre kurs for å få opprykk i lønn, men noen har fått godkjent dette som relevant faglig kompetanse, når de har deltatt på en tre dager lang konferanse. Det samme gjelder hvis jeg tar et kurs i Forsvaret, eller et førstehjelpskurs hos Røde Kors, sier styrelederen.

— Det å ta etter- og videreutdanning, og det å tilegne seg ny kompetanse er en naturlig del av arbeidshverdagen og arbeidsplasser flere steder. Som i mange andre yrker, for å kvalifisere til opprykk, har det tidligere vært et krav i politiet om at man må ha x-antall relevante studiepoeng og/eller relevante kurs, i tillegg til tjenestetid, før man kan kvalifisere for å søke opprykk.

Bresil sier at det har vært opp til hvert politidistrikt å vurdere hva som var relevant kurs.

— Poenget er at dette ikke er noe spesielt.

Omdiskutert utelivsavtale

Samarbeidet mellom Norsk Narkotikapolitiforening og utelivet har eksistert i flere byer, over flere år, og er en del av foreningens «Bry deg»-prosjekt.

— Dette prosjektet er hovedsakelig et samarbeid mellom foreningen og utelivsbransjen. Avtalen innebærer blant annet at bransjen får faglig påfyll og tar et synlig standpunkt mot narkotikasalg og bruk, i deres lokaler.

«Bry Deg uteliv» har vært mest etterspurt i mindre byer, der bransjen har gått sammen fordi de har opplevd problemer med narkotikabruk.

En av avtalene, som ble omtalt av Fædrelandsvennen og VG, skapte sterke reaksjoner. I Kristiansand kunne utestedene slippe prikkbelastning dersom de ble med på samarbeidet.

— Saken i Kristiansand oppstod etter at en person, som arbeider aktivt for liberalisering av narkotikapolitikk i sosiale medier, omtalte et skilt som fortsatt hang på veggen, seks år etter at kommunens prøveprosjektet ble avsluttet. På skiltet var det et punkt om at utestedet ikke ønsket legaliseringseffekter i sine lokaler. Dette bør være innenfor det et privat utested kan bestemme, men det er klart at spørsmålet rundt ytringsfrihet blir vanskeligere hvis det ligger som et vilkår fra det offentlige.

NNPF var ikke en av partene som signerte denne avtalen, men bidro med kunnskapskurs og utformingen av disse skiltene sammen med bransjen og kommunen.

Foreningen har presentert «Bry deg uteliv» en rekke steder, hvor enkelte kommuner i ettertid har tatt kontakt for å høre mer om hvordan de kan jobbe forebyggende. I følge Bresil var dette blant annet en av årsakene til at Kristiansand kommune, tilbake i tid, kontaktet foreningen.

— Det kan godt hende at den mye omtalte setningen på skiltet ikke ville blitt slik i 2021. Verden er i endring, også vi.

Det har ikke lyktes Nettavisen i å få klarhet i hvor mange utesteder som har inngått avtale med NNPF og om denne er gjeldende i dag. NNPF opplyser at dette har vært et samarbeid noen få steder i Norge.

— «Bry Deg – si nei til narkotika» er frivilligheten

Bresil oppgir at dette er foreningens rus- og kriminalitetsforebyggende prosjekt, hvor hovedmålet er å bidra til at flere får et godt liv gjennom at færre begynner med narkotika.

— «Bry Deg» handler først og fremst om rollemodeller. Dette er alt fra foreldre, lærere, miljøarbeidere og idrettsutøvere.

Medlemmer i foreningen holder foredrag for foresatte i skolen, og snakker om hvordan foreldre skal forebygge og stå sammen. Det kan handle om alt fra å hente ungdommen på fest, bli kjent med andre foreldre, opprette foreldrenettverk og lignende.

— Det ruspolitiske er egentlig en liten del av foreningsarbeidet. Denne delen består blant annet av at vi deler av erfaringen til våre medlemmer, gjennom å svare på høringer, delta i debatter, leserinnlegg og møter med politikere.

Kritisk til mediehåndtering

Bresil slår kraftig tilbake på det han mener er en strategi fra enkelte politikere og sentrale personer i ruspolitiske organisasjoner som arbeider for legalisering eller liberalisering av ruspolitikken. En informasjonskrig i sosiale medier som mater med enkle narrativ.

— Vi står overfor et fåtall, som blander kortene og kamuflerer virkeligheten. I dette utsettes NNPF for konstruerte historier med påstander om mangelfull kunnskap, videre etableres vi som «fienden». Det er skadene og elendigheten narkotika medfører som er fienden, ikke NNPF, påstår Bresil.

— Hvis det er sånn at journalister, slik jeg erfarer det nå, blir styrt i en retning, bør alarmbjeller ringe.

— Et eksempel skjedde for noen dager siden. En person, som ikke deler våre synspunkt, mottok et «Bry deg»-smykke i posten, noe han ikke hadde bestilt. På Twitter ble dette gjengitt, og kun få minutter senere ringte riksmedia til foreningen for å høre hvorfor vi sendte ut effekter til folk som ikke ønsker dette.

I Twitter-tråden fremkommer det nå at dette var en spøk fra en kamerat.

— Hvis vår forening har gjort noe kritikkverdig, eller feil, skal vi både beklage og utbedre dette. Med rundt 3500 medlemmer og 30 år med drift blir jeg overrasket om vi ikke har gjort enkelte feil.

Men ifølge Bresil blir små enkelthendelser blåst opp i media, med overskrifter som i liten grad speiler innholdet i sakene. Han mener at det foreligger en agenda i enkelte av disse sakene.

— Det er mange krefter i dette, som går på rundgang, og som bidrar med å mistenkeliggjøre og forfølge enhver som har med oss å gjøre og som var uenige med Regjeringens forslag til avkriminalisering av narkotika. Alt oppstyret har også bidratt til at NNPF ikke har fått oppmerksomheten rettet mot det vi er gode på.

— Dette har også tatt spalteplassen vi burde brukt på å diskutere utformingen av en god forebyggende- og behandlingsreform, avslutter Jan Erik Bresil.

Presisering om journalisten lagt til i artikkelen 12.08.21 kl 20.16.