Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) la nylig fram et enormt tallmateriale som viser statusen for det norske veinettet.
Les også: Bare én feil kan utslette to familier
En gjennomgang Nettavisen har gjort av tallene viser at ulykker med personskader eller dødsfall hvert år koster det norske samfunnet 18,5 milliarder kroner.
- OFVs tall for ulykkeskostnader gjelder personkostnader. Alle materielle kostnader kommer i tillegg, sier medlem av Transport og Kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Arne Sortevik, til Nettavisen.
Til sammenligning er det i statsbudsjettet for 2011 satt av 15,1 milliarder kroner til veiformål - et budsjett som av Samferdselsdepartementet blir omtalt som «et stort løft».
Virkeligheten er annerledes
Ingen av disse to tallene er derimot helt riktige. Tallene fra OFV tar ikke hensyn til kommunale veier, og baserer seg ikke-prisjusterte tall fra Transportøkonomisk Institutt (TØI). De reelle tallene når det gjelder de samfunnsmessige kostnadene for trafikkulykker ligger ifølge TØI på 28 milliarder kroner. Omtrent 10 prosent av dette er på de kommunale veiene.
Tallene til statsbudsjettet er heller ikke helt korrekte. De gjelder bare riksveiene, og tar ikke hensyn til fylkenes bruk av penger. Det nøyaktige tallet her er ikke kjent.
- Det er rundt 5 milliarder kroner i året, og i tillegg har de fått en rentekompensasjonsordning med ramme på to milliarder, men den muligheten er det ikke alle som har benyttet seg, sier nestleder Bård Hoksrud i Transport og Kommunikasjonskomiteen til Nettavisen.
Det betyr at stat og fylker bruker rundt 22 milliarder kroner på veier - inkludert vedlikehold, nyinvesteringer, planlegging og lignende - mens samfunnskostnaden når det gjelder ulykker på de samme strekningene er rundt 25 milliarder kroner.
Ulykkeskostnadene for samfunnet er basert på tall utarbeidet fra TØI, og baserer seg på en fast pris for drepte, veldig hardt skadde, hardt skadde og lettere skadede personer - og tallene blir benyttet i blant annet Nasjonal Transportplan (NTP).
Uenige om hva det betyr
De som styrer med veier i Norge er derimot dypt uenige om hva dette egentlig betyr i praksis.
- Årlige ulykkeskostnader på norske veier, stat og fylke, er større enn det stat og fylke årlig bruker på veiene. Det legges for lite vekt på å redusere ulykkeskostnader – som ikke bare er kostnader, men som medfører store menneskelige tragedier og mangeårige lidelser, sier Arne Sortevik til Nettavisen.
- Raskere utbygging av moderne, effektive, sikre og miljøvennlige veier vil uten tvil kunne redusere ulykkeskostnadene, legger han til.
- Ikkebare et spørsmål om utbygging av mer vei
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa mener også at disse tallene må tas svært alvorlig.
- Disse tallene viser med all tydelighet at det er behov for innsats på trafikksikkerhetsområdet, sier Kleppa til Nettavisen.
Hun er derimot uenig i at dette er et spørsmål om utbygging av mer motorveier.
- En trafikkulykke skyldes som regel et samspill mellom en rekke faktorer, blant annet trafikant, kjøretøy og vei. Derfor må også innsatsen være mangfoldig. Det blir altfor enkelt å bare fremstille det som et spørsmål om å bygge nye veier, påpeker hun.
Hun mener det først og fremst er viktig å satse på tiltak som reduserer de alvorligste ulykkene,
- Det er ting som midtdelere, forsterket midtoppmerking, rydding av sideterreng og lignende. Det gir samfunnsøkonomisk lønnsomhet og er høyt prioritert i Nasjonal Transportplan, sier hun.
- Bruker sannsynligvis for mye på vei
Forskningsleder Rune Elvik ved avdeling for sikkerhet og miljø i TØI, mener på sin side at det å sammenligne disse tallene ikke er så relevant. Årsaken er at tallene som de benytter seg av egentlig sier fint lite om de egentlige kostnadene.
- Tallene har omtrent ingenting med hva ulykken egentlig koster, det er mer et overslag som en benytter når en beregner lønnsomhet, sier Elvik til Nettavisen.
TØI opererer med et tall som er betydelig høyere for en person som blir drept i forhold til en person som blir meget hardt skadet - og som dermed kan trenge livsvarig behandling. Om en snakker om rene kroner er det etter all sannsynlighet feil.
- Betyr det at tallet egentlig er samfunnets prissetting av et liv?
- Det kan du godt si, sier Elvik.
- Samfunnsøkonomisk er det stort sett ulønnsomt å bygge mer motorvei, og det samme med midtdelere. Det er selvsagt noen unntak, men sannsynligvis bruker vi for mye penger på vei, sier Elvik.
- Regner på feil måte
Dette er ikke en konklusjon som får Bård Hoksrud til å riste på hodet.
- Da regner han sannsynligvis med de samme tallene som Finansdepartementet bruker. De regner med at et prosjekt må ha en avkastning på 4,5 prosent over 25 år for å anses som lønnsomt. Til sammenligning har oljefondet hatt en avkastning på rundt 2,7 prosent årlig siden opprettelsen. I tillegg benyttes det en innregnet straff på 20 prosent på alle prosjekter for å kompensere for avkastning om pengene hadde blitt brukt på noe annet. Om en bruker en milliard, avskrives umiddelbart 200 millioner kroner i beregningene. Da sier det seg selv at det er vanskelig å få et prosjekt til å gå i pluss. En investering som kan gi meg 20 prosent avkastning i året vil jeg gjerne se, sier Hoksrud.
Han mener også dagens modell er helt feil når det gjelder hva som anses som inntekter på ny vei.
- De regner blant annet med spart reisetid, men da har de en timespris på 60 kroner. Hvem er det som tjener det i Norge? spør Hoksrud.
- Vi mener vi bør bruke de 28 milliardene vi bruker på trafikkulykker i året på å investere i bedre veier, for å få ned antall ulykker, konkluderer han.