Det er liten tvil om at presse- og ytringsfriheten står for fall i Tyrkia – Norges nære allierte i NATO. Dette kommer blant annet til uttrykk i hvordan myndighetene straffeforfølger journalister og redaktører som nekter å la seg tie eller gi etter for press om selvsensur.

Neste uke blir nok en journalist stilt for retten for å ha kritisert makthaverne - en rettighet og plikt norske journalister tar for gitt. Nettavisen er til stede for å dekke rettssaken i Istanbul.

Les også

Erdogans kandidat erkjenner valgnederlag i Istanbul

I dag søndag er det omvalg på borgermester i Istanbul, et valg det knyttes stor spenning til, etter at opposisjonskandidat Ekrem Imamoglu fra det sekulære partiet CHP vant valget i mars med rundt 13.000 stemmer over tidligere statsminister Binali Yildirim, som tilhører regjeringspartiet AKP.

Organisasjonen Committee to Protect Journalists (CPJ) utga en rapport på tampen av fjoråret der de stempler Tyrkia som det landet i verden som fengsler flest journalister. Norsk redaktørforening er av samme oppfatning.

- Tyrkia, som vi ikke må glemme er vår NATO-allierte, er det landet i verden som har flest journalister i fengsel, per i dag rundt 140 stykker, sier generalsekretær i Norsk redaktørforening, Arne Jensen, til Nettavisen.

- Usedvanlig mørkt i Tyrkia

Ulike organisasjoner opererer med ulike tall på fengslede journalister i Tyrkia. Men det er ingen tvil om at tallet er høyt. Mens CPJ rapporterte at det var 68 fengslede journalister i Tyrkia i 2018, som følge av deres journalistiske arbeid, opererer Stockholm Center for Freedom (SCF) med et langt høyere tall.

SCF, som ledes av en tyrkisk journalist som har fått asyl i Sverige, rapporterte i desember i fjor at det var 242 fengslede journalister og mediepersoner i 2018, hvorav flesteparten var varetektsfengslet.

- Det er usedvanlig mørkt i Tyrkia. Per i dag er det ingen store frie mediehus igjen i landet. De frie stemmene i de etablerte mediehusene er blitt kneblet. Dette er en NATO-alliert som skal forsvare demokratiet, menneskerettigheter og ytringsfriheten. Det er et «ørlite» paradoks, vil noen kanskje si, fortsetter Jensen.

- I Tyrkia har det vært et mønster hvor myndighetene har gradvis endret lovgivningen, sånn at man har fått lavere terskel for å kunne straffedømme folk for ytringer og kritikk. Dette gjelder ikke bare journalister. Jeg vet ikke om hvor mange tusen som er tiltalt for eksempel for å ha fornærmet presidenten (Recep Tayyip Erdoğan red.anm.), sier Jensen.

Jensen sier regimet tilpasser lovgivningen slik at de kan slå ned på og straffeforfølge regimekritikerne.

- Det er livsfarlig med lover som er rundt formulert og som gjerne omhandler trusler mot «rikets sikkerhet» og «nasjonens verdier» eller lignende formuleringer.

Les også

Omvalget i gang i Istanbul

- Kjøper opp medier og sparker journalister

Jensen sier videre at Erdoğan benyttet muligheten til å fjerne mange av sine kritikere etter det mislykkede militærkuppet i 2016.

- Dette kuppet ble brukt til en omfattende utrenskning blant dommere, journalister, akademikere og offentlige ansatte. Tusenvis av mennesker ble arrestert eller mistet jobben, og ble erstattet av regimevennlige mennesker som stort sett gjør det Erdoğan vil, sier han.

- Det er ikke lenger sånn at man stormer redaksjoner og skyter journalister. Men man går inn på eiersiden og bruker sine pengesterke venner og allierte til å kjøpe opp medier, og sparker deretter journalister og redaktører og ansetter nye. Dette kombineres med fengsling av journalister.

- Hva har manglende pressefrihet å si for demokratiet, Jensen?

- Det har nesten alt å si for demokratiet. Erdoğan har lært av Putin og skjønt at hvis du kveler journalistikken, vil du over tid klare å etablere ditt eget verdensbilde som du vil at folk og velgere skal se.

Kritisk artikkel om valutakrisen

Det finnes utallige eksempler på hvordan journalister i Tyrkia blir forfulgt og kneblet for å utføre jobben de er satt til å gjøre. Senest denne måneden ble to journalister fra Bloomberg tiltalt av en tyrkisk domstol for å ha skrevet en kritisk artikkel i fjor sommer om landets bankvesen.

Påtalemyndigheten ber om at journalistene Kerim Karakaya og Fercan Yalinkilic idømmes fengselsstraffer på mellom to til fem år.

Les også

Juncker advarer – tiltakene mot Tyrkia blir ikke myke

Artikkelen omhandlet myndighetene og bankvesenets håndtering av valutakrisen i landet i 2001. Journalistene anklages for å undergrave Tyrkias økonomiske stabilitet.

- Vi fordømmer disse tiltalene mot våre journalister, som har rapportert balansert og korrekt om nyhetsverdige hendelser. Vi stiller oss fullstendig bak dem og støtter dem gjennom disse prøvelsene, sier sjefredaktør i Bloomberg, John Micklethwait, i en uttalelse.

Ytterligere 36 personer er tiltalt i samme sak for å ha kommentert den aktuelle Bloomberg-artikkelen eller ytret seg kritisk om Tyrkias økonomi eller bankvesen på sosiale medier.

I april i år opplyste president Erdogan at 20.226 personer er blitt dømt for ulike forhold i forbindelse med kuppforsøket. Over 31.000 personer er blitt spraket fra politiet, mens 15.000 er blitt fjernet fra de militæres rekker. Over 4.000 ansatte innen rettsapparatet har også mistet jobben.

Rettssak

Mandag 24. juni begynner en rettssak hvor 16 personer er anklaget for å organisere og finansiere fredelige protester som startet i Istanbuls Gezi Park i 2013. Det skriver Human Rights Watch.

De 16 er tiltalt for å forsøke å styrte regjeringen, og risikerer livstid i fengsel uten mulighet til å slippe ut.

Nettavisen er tilstede i Istanbul under morgendagens rettssak.

I Gezi Park-saken er det Osman Kavala som er den hovedanklagede. Han er en ledende person i det sivile samfunnet, som driver en borgerlig organisasjon som fremmer menneskerettigheter gjennom kunst.

Nå sitter han fengslet i Silivri fengselet i nærheten av Istanbul, og her har han tilbrakt de siste 19 månedene.

En annen som er saksøkt i saken, er Yiğit Aksakoğlu. Han er den andre som allerede sitter fengslet - noe han har gjort i syv måneder, de siste 14 er foreløpig frie.

Se bilder av Aksakoğlu og Kavala nedenfor:

Les også

24 tidligere toppoffiserer dømt til livsvarig fengsel i Tyrkia for kuppforsøket i 2016

Tiltalt for samfunnsengasjement

Gezi-protestene startet 29. mai 2013. Protestene begynte som et forsøk på å bevare den lille parken i Istanbul sentrum, og som myndighetene ønsket å erstatte med et kjøpesenter.

Etter kort tid utviklet demonstrasjonene seg til landsdekkende protester mot den tyrkiske regjeringen og spesielt mot president Recep Tayyip Erdogan, som da var statsminister.

- I spenningen rundt Istanbul-valget bør ikke folk glemme at 16 personer som engasjerte seg i samfunnet, utdanning og kunst nå må møte i rettssak, hvor de risikerer livstid i fengsel, sier Hugh Williamson, direktør for Human Rights Watch i Europa og Sentral-Asia.

Lite bevis

Williamson forteller til Human Rights Watch at en undersøkelse viser at det faktiske målet med rettsaken i Gezi-saken er å straffe de tiltalte for å engasjere seg i fredelige samfunnsaktiviteter og arbeid.

- Gezi-rettssaken er et eksempel på Tyrkias falske rettsforfølgelser og fengsling av folk som regjeringen ser på som deres kritikere og fiender, legger han til.

I 2015 ble en gruppe Gezi Park-aktivister frikjent i retten. Rettssaken ble omtalt som «skandaløs» av Amnesty International, som mener at påtalemyndigheten har manglet bevis, og at de 26 aldri burde vært stilt for retten, ifølge NTB.