*Nettavisen* Nyheter.

Det perfekte PS2-spillet

Ingen over, ingen ved siden av - vi har testet «God of War 2».

19.10.09 08:07

(Spillmagasinet): Actionspillet «God of War» landet med et brak på PS2 i 2005 og er et av de beste spillene jeg noensinne har spilt. I tillegg til den utrolige grafikken, elsker jeg de heftige kampene.

Mer av det samme, men bedre

Spillets hovedperson, den brutale muskelbunten Kratos, har tilgang på et par kraftige våpen og kan utføre ekstremt mektige angrep. Jeg føler meg utrolig barsk hver gang jeg for eksempel slenger en fiende høyt opp i lufta, hopper etter og gir han deng.

Oppfølgeren, «God of War 2», begynner der hvor eneren slutter og byr stort sett på mer av det samme, bare bedre. Denne fabelaktige actionfesten holder konstant 120 km/t og begynner på «Glimrende», jobber seg kjapt opp til «Perfekt», og blir der.

Mye flottere

Historien er ikke spesielt dyp, men den er såpass spennende at jeg ble helt hekta og ikke klarte å gi meg før rulleteksten kom på etter en 12-13 timer. Denne gangen er det selveste kongen av Olympus, Zeus, og hans allierte som får smake Kratos’ vrede.

Det første som slo meg med «God of War 2» var hvor mye mer velpolert spillet er. Omgivelsene og fiendene, som er hentet fra gresk mytologi, er artigere å utforske og slåss mot, mer utfordrende, og noe av det vakreste jeg har sett på PS2.

Kratos er kongen

Sjefen sjøl, Kratos, er barskere enn noensinne og viser fingeren til alt fra Sam Fisher til Marcus Fenix.

I tillegg til at han ser flottere ut (rent teknisk altså), kan han utføre en rekke nye angrep og har fått tilgang på et par nye våpen og forsvarsteknikker. Blant annet kan du etterhvert klaske til fiendene med en svær hammer og sende motstanderens angrep i retur.

Kontrollen er like intuitiv som i eneren, alle kan spille og kose seg med «God of War 2». Samtidig er kampsystemet såpass dypt at jeg hele tiden lærte meg nye teknikker, spillet byr med andre ord også på noe for de som liker å fordype seg i ting og tang.

Aldri kjedelig

En annen ting utviklerne skal ha skryt for er at de har redusert antall dødpunkter til null, spillet er aldri kjedelig. Enerens innimellom lange og fullstendig unødvendige kamper mot dølle fiender er historie, og de få frustrerende plattformbitene er bortevekk.

Plattformdelene i «God of War 2» er heftigere og mye bedre designet, og dermed artigere å jobbe seg gjennom. Det samme gjelder for øvrig de mange oppgavene du må løse, løsningen er bestandig logisk men du må ofte legge hodet lenge i bløt for å finne den.

Utviklerne har også økt antall bosser og samtlige er både glimrende og minneverdige. I tillegg inneholder spillet en hel haug referanser til eneren, så du bør absolutt spille gjennom det først (hvis du ikke har gjort det).

Perfekt

«God of War 2» viser at selv om PS2 er over sju år gammel, er den langt i fra død. Hvis du hadde sansen for eneren, elsker action eller bare er glad i gode spill, er dette din nye bestevenn.

Les flere spillsaker på våre spillsider.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.