Iran Human Rights lanserte sin årlige rapport om dødsstraff i Iran under en pressekonferanse i Brussel tirsdag formiddag.
Rapporten viser at det har vært en markant nedgang i antall henrettelser i 2018. I 2017 registrerte Iran Human Rights 517 bekreftede henrettelser i Iran. I fjor var tallet 274 henrettelser.
- Det sier litt om Iran når 273 henrettelser blir en positiv forandring. Det er ingen andre land i verden, med unntak av Kina, som er i nærheten av 273 henrettelser i 2018, sier leder for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, til Nettavisen på telefon fra Brussel.
- Dette er en bevisst nedgang som skyldes lovendringer innen narkotikapolitikken. I 2017 var det 231 henrettelser for narkotikarelaterte forbrytelser, mens i fjor var det 24 henrettelser for denne typen forbrytelser, sier Amiry-Moghaddam.
Vi advarer mot et sterkt bilde lenger ned i teksten.
- Internasjonalt press hjelper
Iran vedtok en lov i slutten av 2017 som delvis opphevet bruken av dødsstraff for narkotikaforbrytelser. I praksis tilsier den nye lovgivningen at dødsstraff for narkotikarelaterte forbrytelser blir omgjort til fengselsstraffer.
- Rapporten lanseres samme måned som 40-årsmarkeringen for revolusjonen i 1979. På de førti årene har vi aldri opplevd en lovendring i Iran som har hatt som mål å redusere antall henrettelser, sier Amiry-Moghaddam.
- Selv i et land som Iran, er det mulig å bringe fram positive endringer. Men det krever vedvarende og sterk internasjonal press. Den eneste grunnen til at iranske myndigheter gikk med på å endre loven for narkotikaforbrytelser, var internasjonalt press. Det har iranske myndigheter selv erkjent, sier han.
Offentlige henrettelser
Amiry-Moghaddam etterlyser dermed vedvarende og sterkere press fra verdenssamfunnet, og ber EU og norske myndigheter om å ha dødsstraff og menneskerettighetsbrudd øverst på agendaen i dialogen med Iran.
- Men, når det gjelder henrettelser for andre ting, så går det dessverre ikke i riktig retning, understreker Amiry-Moghaddam.
I 2018 ble det gjennomført 13 offentlige henrettelser i Iran. Seks personer, som ble dømt til døden for forbrytelser de begikk som mindreårige, ble også henrettet i løpet av fjoråret.
- Og flere står i fare for å bli henrettet. Så det er beklagelig, sier han.
- Det andre er at Iran fortsetter bruken av offentlige henrettelser. Selv om tallet i fjor var lavere enn tidligere år, har vi ingen indikasjon på at dette er en bevisst handling. I løpet av de første seks-syv ukene i 2019 har det allerede vært seks offentlige henrettelser i Iran. Så fjorårets tall er nok en tilfeldighet, sier han.
- Ellers har vi dødsstraff for «krigføring mot Gud» eller «korrupsjon på jorden», som er to begreper hentet fra Sharia. Der var det en oppgang i fjor. Dette er ofte tilknyttet forbudte grupper, som for eksempel etniske grupper.
Presser fram tilståelser
Iran Human Rights sier at rettssikkerheten i Iran er svært kritikkverdig, og at flere mennesker havner i galgen som følge av falske tilståelser.
- I tillegg fortsetter Iran å presse fram tilståelser som blir vist fram på TV. Og advokater blir arrestert og dømt for å protestere på den rettslige prosessen. Så dødsstraff i Iran er fortsatt høyaktuelt og brukes fortsatt som deres viktigste instrument for å spre frykt, sier Amiry-Moghaddam.