Russiske og ukrainske nyvinninger under krigen i Ukraina er mye omtalt. Blant de er ukrainske, hjemmesnekrede droner og de russiske «frankenstein-vognene».
Men også under våpenkappløpet under den kalde krigen kom oppfinnelsene på løpende bånd og gjerne med et militært preg. Et av disse var det sovjetiske Ekranoplanet.
For Store norske leksikon, skrev den nå avdøde norske romfartseksperten Erik Tandberg, at fartøyene ble utviklet i forskjellige utgaver fra 1960-tallet.
– Ekranoplanene var under Den kalde krigen tiltenkt roller som høyhastighet-transport, kystforsvar, ubåtjakt og søk/redning, skriver Tandberg.
Les også: Putin sikler på et 350 år gammelt kart uten en ukrainsk stat
Båt eller fly
Ekranoplanet var klassifisert som et maritimt fartøy og ikke et fly. Grunnen var at fartøyet fløy omtrent fire meter over bakken og benyttet seg av bakkeeffekten til å bevege seg svært hurtig.
– Ved en viss hastighet begynte ekranoplanet å lette, men på grunn av veldig korte vinger var de ikke ment å fly mer enn i et par meters høyde over vannet, der den induserte luftmotstanden var mindre enn høyere oppe. Det har med hvordan luftvirvelene fra vingetippene oppfører seg nært bakken, og et fly som er i aller siste fase før landing opplever på tilsvarende vis en slags opplevelse av en «luftpute» mellom vingene og bakken like før det tar nedi, skriver direktør ved Norsk Luftfartsmuseum, Rolf Liland i en e-post til Nettavisen
Oppfinnelsen av Ekranoplanet var svært godt hemmeligholdt og testflygingene foregikk i hovedsak i Det kaspiske hav. Likevel ga amerikansk etterretning en av utgavene kallenavnet «Det kaspiske sjømonsteret».
Les også: Amerikanske soldater om livet på USS Gerald R. Ford: – Ekstremt kjedelig
Den aktuelle utgaven het Ekranoplan Lun og var større en Airbus A380, et av verdens største passasjerfly. Det skal veie rundt 380 tonn. Til tross for den enorme størrelsen var «sjømonsteret» i stand til nå hastigheter på opp mot 550 km/t drevet av åtte turbinmotorer, skriver CNN. På toppen av skroget var seks anti-skip missiler.
– Fordelene i en militær sammenheng var at det kunne fly så lavt at det var vanskelig å se på motstanderens radar. Ulempen var at det var avhengig av noenlunde flatt hav, og at det ikke hadde de samme mulighetene til å endre kurs raskt, slik et fly høyere oppe får til, skriver Liland.
Les også: Putins innblanding vekker oppsikt: Forsker trekker Hitler-parallell
Strandet
Den dag i dag ligger flyet strandet i Derbent i den russiske republikken, Dagestan. For i 2020 skulle det fraktes til et planlagt museum i Dagestan, da det bokstavelig talt strandet. Russiske ingeniører skal ha forsøkt å fjerne det fra stranden, men uten å lykkes.
Satellittbilder fra den aktuelle stranden tyder også på at flyet har fått hard medfart av å ligge på stranden og bli truffet av vær og vind. Blant annet skal turister som har besøkt Derbent hadde rapportert om hull i skroget på fartøyet.
Flyet som har sett bedre dager, var eneste av sitt slag i aktiv tjeneste, noe det ble tatt ut av i 1990 da Sovjetunionen falt.
– I likhet med mange andre kostbare våpensystemer hadde de ikke lengre en plass så lenge etter at den kalde krigen ble slutt på 1990-tallet. Den begrensede anvendeligheten vil også ha vært en faktor, og senere har fly- og landbaserte våpen med høyere presisjon og lengre rekkevidde nok overtatt den militære oppgaven, skriver Liland.
– Uaktuelt for Norge
Liland sier at han ikke kjenner til andre nasjoner som forsøkte å lage lignende fartøyer, men at det nærmeste man kommer er luftputefartøyer. Men disse skal ha brukt mer for transport, manglet vinger og dermed ikke kunnet lette og som følge av det ikke nådd de samme hastighetene.
– Denne type fremkomstmiddel hadde nok ikke vært aktuelt for Norge å vurdere, verken sivilt eller militært, både grunnet de voldsomme operative begrensningene i forhold til vær og bølgehøyde, og fordi man i Norge så større nytte i marinens motortorpedobåter og kystkorvetter, samt i ordinære transportfly og jagerfly, skriver Liland.
Les også: Wagner-lederen hinter om ny, fatal fadese: – Sjekk selv