RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Scanpix)

Det usannsynlige kan ramme Bergen

Sist oppdatert:
Dødsfall, trafikkulykker, matmangel, ran, vannmangel, hærverk, ubrukelige minibanker og rå kloakk i badevannet kan bli en realitet.

Striden om energitilførselen til Bergensområdet og kampen mot høyspentmaster i Hardanger har i lang tid preget mediebildet. Mesteparten av debatten har dreid seg om det skal legges «monstermaster» eller sjøkabel.

Mindre har dreid seg om sikkerhetshensynet.

Det er nemlig ikke lite som kan skje hvis Bergen mister strømmen. Og i vinter var det bare flaks som reddet situasjonen.

- Langvarig bortfall av strøm er noe av det alvorligste som kan skje samfunnet, ettersom det er noe som de aller fleste er avhengig av, sier Tore Drtina, seniorrådgiver hos strategisk krisehåndtering og beredskap, til NA24.

- De mest kritiske brukerne av strøm, som for eksempel sykehus, har automatisk innkoblbare aggregater, slik at brukerne her nesten ikke vil merke bortfallet, sier Drtina.

Han forklarer videre at det er vanlig for institusjoner, bedrifter og andre hvor strømbrudd vil gi kritiske konsekvenser å gjennomføre sårbarhetsanalyser.

Og ser man på Fylkesmannen i Hordalands omfattende Risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2009 (PDF-fil - se fra side 84) er det gjort anslag som viser hvilke omfattende konsekvenser strømbrudd kan få for regionen.

Her finner man blant annet følgende:

Katastrofe og kaos
* Etter to timer vil mobildekningen falle bort, etter åtte timer forsvinner fasttelefontilgangen for analoge telefoner, mens ISDN-tilgangen forsvinner umiddelbart. Etter åtte timer forsvinner folks tilgang til nødnummer som 113.

* Mange selskaper, institusjoner og offentlige bygninger vil kunne stå uten telefonsamband kort tid etter et strømbrudd.

* Ferjetrafikken kan bli rammet. Lostjenesten vil bli påvirket, det samme skjer med fyrene ved stans på mer enn tre dager, noe som kan gjøre at skip kun kan passere området i dagslys.

* Ved bortfall av strøm til Mongstad, Sture og Kolsnes blir det store økonomiske konsekvenser. Et fem sekunder langt strømbrudd kan koste flere millioner kroner for hver av bedriftene. En avstening av Kolsnes er regnet med å kunne føre til en forskyvning av produksjonsinntektene på inntil 10 millioner kroner. Et lengre strømbrudd er anslått kunne koste mer enn en halv milliard kroner.

* For annen prosessindustri er det anslått at strømbrudd på to timer kan føre til store driftsproblemer, og middels lange strømbrudd kan medføre kostnader på over en halv milliard.

* Vanntilførselen vil bli rammet, og sannsynligvis vil strømmangel føre til at vannet ikke blir behandlet slik at kvaliteten på drikkevannet ikke kan garanteres, noe som medfører at det må kokes.

* Når det gjelder kloakk vil strømstans føre til at store mengder urenset kloakk vil gå rett i sjøen. Her er det indre fjordområder nær tettbebygde strøk som er mest utsatt.

* Både oppdrettsnæringen og landbruket er avhengig av vann- og strømtilgang. Etter et døgn uten strøm vil melkeprodusentene få problemer, og ved et lengre brudd er det anslått at de økonomiske tapene vil nå en halv milliard.

«Ved en strømstans på flere døgn er det sannsynlig at alvorlig skade og dødsfall vil oppstå»

* Betalingstransaksjoner vil ikke kunne gjennomføres og kasseapparatene slutter å fungere. Ved strømbrudd på over fem dager medfører at bankene må stenge, noe som vil kunne gi katastrofale økonomiske virkninger for samfunnet.

* Etter et døgn vil det bli kritisk for kjøle- og fryselagrene hos de store dagligvaregrossistene. Dermed kan et lenger strømbrudd føre til at kjøle- og frysevarer ikke blir tilgjengelig.

Noen andre utdrag:
«Kortere strømbrudd på inntil fire timer må regnes som sannsynlig for alle kunder i nettet til BKK. Som regel vil store deler av kundene ved kortere strømbrudd få strømmen tilbake lenge før det har gått fire timer. I utkantstrøk kan det igjen ta noe lenger tid før strømmen er tilbake. Ved ekstreme forhold som orkan, kraftig tordenvær og flere samtidige feil i hovednettet, vil strømmen kunne være borte i inntil fem dager. Dette venter en at vil kunne skje inntil en gang per 50. år, og må derfor regnes som lite sannsynlig. Strømbrudd utover fem dager regnes som usannsynlig.»

«Et strømbrudd på inntil fire timer vil mest trolig ikke få konsekvenser for liv og helse, men mindre ulykker og enkelte dødsfall vil kunne forekomme.»

«Konsekvensene av et mellomlangt strømbrudd (fire timer til fem dager) kan være store, særlig dersom dette skjer om vinteren. Særlig i byer og tettsteder har deler av boligmassen ikke tilgang på andre oppvarmingskilder enn elektrisk strøm. Svenske undersøkelser viser at innetemperaturen i en dårlig isolert blokkleilighet vil falle fra 21,5 grader til 10 grader på under 12 timer dersom utetemperaturen er på minus 20 grader. Dette vil over tid kunne føre til helsefare og dødsfall, spesielt hos elder og syke. Også flere sykehjem mangler aggregat eller annen form for alternativ oppvarming. Disse vil måtte evakuere beboerne ved et lengre strømbrudd vinterstid.»

«Ved en strømstans på flere døgn er det sannsynlig at alvorlig skade og dødsfall vil oppstå som et resultat av at man ikke kommer i kontakt med brann, politi og helsetjenesten.»

«Med mørke gater viser erfaringen at man vil kunne oppleve økende kriminalitet som overfall, innbrudd og hærverk.»

«Konsekvensene av et kortere strømbrudd blir vurdert som moderate selv på veier med høy trafikk. På enkelte høytrafikkerte veier kan inntil fem dager uten strøm få alvorlige konsekvenser for trafikkaviklingen. Tilsvarende om strømmen er borte i mer enn fem dager.»

«For finanssektoren og handelsstanden vil alle strømbrudd av litt lengde medføre mye kaos».

I tillegg til alt dette vil sannsynligvis også en rekke andre sektorer bli hardt rammet ved lange strømavbrudd.

Og disse konsekvensene er mer reelle enn hva mange nok kan tro.

Ren flaks
- Dersom det ikke etableres ny tilførsel til BKK-området har Statnett, utfra registerte data fra forrige vinter, regnet at det over en lengre periode var 50 prosent sannsynlighet for utfall av én av de to linjene inn mot området. Det var med andre ord bare flaks at vi ikke fikk et større strømutfall, sier, Øivind Torkilsen, konserndirektør Nett i BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap), til NA24.

- Får vi en vinter som den vi nå har hatt vil det kunne bli mye verre. Dersom en av tilførselsveiene faller ut vil halve området ende opp med først å bli mørklagt, sier han.

Og det er ikke gitt at strømmen vil komme tilbake med det første, dersom den forsvinner.

- De feiltyper som kan utløse utkopling av en kraftledning er typisk lynnedslag i ledningen, mekanisk svikt i master og opphegn, varmgang i skjøter og menneskelige feil ved koplinger i nettet. Av disse vil mekanisk svikt føre til langvarig strømstans, alt fra dager til flere uker, sier han.

«Av disse vil mekanisk svikt føre til langvarig strømstans, alt fra dager til flere uker»

Dersom det skulle bli bortfall av strøm i området i flere uker vil ikke bare kaoset som fremgår av Fylkesmannens analyse kunne bli en virkelighet, men det vil oppstå en situasjon som vurderes «som usannsynlig».

- Så lenge det ikke finnes reservekraftverk innen området vil en langvarig feil resultere i rasjonering av kraft for hele området. En kortvarig feil vil kunne føre til strømstans i flere timer. Selv dette kan være kritisk hvis utetemperaturen er lav nok, sier Torkildsen.

Må ta grep
For uansett om politikerne velger det ene, det andre eller et helt annet alternativ er det tydelig at noe må gjøres.

- Den siste vinteren viste oss at forsynings- og sikkerhetenshensynet er helt uforsvarlig. Da ble energien i den maksimale timen ledet inn via en linje fra sør og en fra nord. Det eneste som er interessant for transportbehovet til Bergensområdet er effekten i den maksimale timen. Det innebærer at nettet må være kapabelt til å transportere denne effekten. Slik det er i dag er kraftlinjene overhodet ikke tilfredsstillende i forhold til behovet, sier Øivind Torkildsen.

Torkildsen får støtte hos Statnett.

- Det er effekt, ikke energi som er hovedutfordringen for området. Når energiforbruket i området økes, økes nedtappingen av magasinene innenfor området. Dermed øker sannsynligheten for at kraftverkene må spare på vann. Når kraftverkene må spare på vann øker importbehovet kraftig - ut over kapasiteten til eksisterende nett. Det vil si systemets evne til å takle kalde vinterdager. Vi må ha et kraftsystem som sørger for at folk og næringsliv i Bergensområdet får strøm også når det er kaldt, og dette er dermed viktig for vår dimensjonering av systemet. I vinter var forbruket 1.800 MW på det meste. Importkapasiteten med normale hensyn til sikker drift er 850 MW, som må kunne reduseres til 750 MW innen 15 minutter, dersom det oppstår feil. Importbehovet til området oversteg dette i mer enn 1.300 timer sist vinter. Det er altså allerede i dag behov for en styrking av strømtilførselen til regionen, opplyser Irene Meldal, kommunikasjonssjef i Statnett, til NA24.

Grunnen skyldes primært en kraftig vekst i forbruket hos bergensere flest.

- Bergensområdet har de siste tre årene hatt en vekst i effektetterspørselen på 15 prosent. Det vi ser er at veksten har kommet på grunn av økt etterspørsel hos befolkningen og småbedrifter i regionen. Til de som viser til elektrifiseringen av Nordsjøen er det kun energien som sendes til Troll-feltet og kommende Gjøa som er aktuelt. Det vi har sett i samme treårsperiode er at effektforbruket her har vært på samme nivå, altså uten økning i denne perioden, sier Torkildsen.

Jord, sjø eller luft?
Den 10 august ble det klart at regjeringen vil utrede alternativer til mastene, samtidig som anleggsarbeidene skal begynne fra motsatt ende, slik at avgjørelsen om sjø- eller luftkabel kan utsettes.

Onsdag avviste olje- og energiminister Terje Riis-Johansen kravet fra Hardanger-ordførerne om å utsette anleggsarbeidene i seks måneder. Det er ordførerne fra kommunene Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang og Ulvik som utgjør Hardangerrådet. De har avvist luftlinje og krevd sjø- og jordkabel mellom Sima og Samnanger.

Torsdag sa Riis-Johansens til Aftenposten at han åpner for jordkabel på deler av strekningen, dersom sjøkabelalternativet blir vraker enda en gang.

For det å bygge ut det eksisterende nettet er ikke noe reelt alternativ.

- Det å utbedre det eksisterende nettet er et prosjekt som tar 10-20 år. Årsaken til dette skyldes flere forhold som å finne anledninger der linjene som er høyt belastet store deler av året kan utbedres, nybygges og innhentninger av myndighetstillatelser. I tillegg skal alle transformatorstasjonene bygges om til høyere spenning, sier BKK-toppen.

Torkildsen er klar på at det er en løsning på problemet som skiller seg ut.

- Jeg vil absolutt anbefale et luftnett. Av sikkerhetshensyn vil det være mye lettere å utbedre. Og det er mye billigere, sikrere og raskere å realisere enn å legge en kabel i Hardangerfjorden.

Hva mener du? Si din mening i kommentarfeltet under

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere