RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Dette blir det krig om hos DNO

Sist oppdatert:
Fredag er det generalforsamling i oljeselskapet DNO. Alt tyder på at det blir en batalje hvor aksjonærer kommer til å stå steilt mot styret. Her er hva slaget kommer til å stå om
Det er klokken 13 det braker løs i Vika Konferansesenter i Oslo, der aksjonærene i DNO møtes til ordinær generalforsamling.

Styret og ledelsen kan vise til meget gode resultater siden fjorårets generalforsamlingsbrudulje, men likevel er det ventet minst like opphetet debatt som i fjor.

iMarkedet har sett på punktene som etter all sannsynlighet vil bli debattert, og som muligens fører til krav om granskning av styret i selskapet.

Les også: DNO det siste året

Bråk fra først stund

En kan regne med at bråket allerede begynner i det styreformann, konsernsjef og storaksjonær Berge Gerdt Larsen åpner møtet. Etter godkjennelse av antallet stemmeberettigede aksjer og fullmakter som er representert, skal det nemlig velges møteleder. Møteleder er meget viktig på generalforsamlinger i norske selskaper, og kan ofte være avgjørende for utfallet.

Både opptellingen av antall aksjer og selve innkallingen og dagsorden kan bli stridstemaer før den første virkelige generalforsamlingssaken kommer på bordet, nemlig godkjennelse av årsberetning og årsregnskapene for 2002.

Larsen-transaksjoner

Det er flere punkter rundt regnskapene og årsrapporten som kan påregnes å gi debatt. Ett punkt er innleien av Gerdt Larsen fra selskapet IOR Ltd. for 3 millioner kroner i fjor, en tredobling fra 2001.

Videre går det frem av årsrapporten at DNO har brukt to til tre konsulenter fra Increased Oil Recovery Ltd., som er et selskap tilknyttet styreformannen. Det står også i årsrapporten at DNO har utbetalt 1,66 millioner kroner til fotballklubben Hartlepool, hvor Gerdt Larsen eier 32 prosent.

Et stridspunkt som allerede er varslet er mangelen på videre gjennomføring av tiltak for å bedre ledelses- og virksomhetsstyringen i DNO. Dette var et hett tema i fjor, og mangelen på nedsettelsen av rådgivende komiteer - som styret i fjor lovet - kommer til å være et hovedanliggende for Skagene-Fondene og forvalter Kristian Falnes, som truer med å forlange granskning av styret.

Corporate governance er ikke behandlet i styrets beretning, men har fått et par sider bak i årsrapporten, hvor det står at arbeidet fortsetter, og at det kan hende at styret fremover vil få flere styremedlemmer som ikke er tilknyttet administrasjonen.

Et siste tema som ventes å bli påtalt i forbindelse med årsrapporten og en redegjørelse fra adm. direktør og styremedlem Helge Eide om fjoråret, er Petrolia Drilling. Flere har stilt seg skeptisk til hvordan forholdet mellom det deleide riggselskapet og DNO er håndtert, spesielt siden Gerdt Larsen også var storaksjonær der mens krisen i Petrolia økte frem mot jul i fjor. Gerdt Larsen har nå plassert aksjene i et selskap han ikke kontrollerer.

Eide bør også kunne påregne en del positive kommentarer til selve driften av selskapet, som av alle betegnes som meget god. Det er en generell oppfatning at DNO er sterkt underpriset i forhold til verdiene og verdiskapningen i selskapet.

Samtidig kan han vente seg en del spørsmål rundt utsettelsen av notering i London og hva som egentlig skal komme ut av meglerhuset Lehman Brothers lisensoptimalisering.

Etterlønnsavtalene til ny debatt

Punktet om fastsettelse av styret og revisors godtgjørelse kan kanskje bli et av de få punktene som går uten de store protestene. Det samme gjelder endring av vedtektene om innkalling til generalforsamling

Derimot vil punkt 8. i innkalling igjen få debatten til å blusse opp. Punktet var gjenstand for heftig debatt i fjor på grunn av de tildels store beløpene tidligere styreformann Jan Drange og de sittende styremedlemmene Farouk Al-Kasim og Anders Farestveit har i etterlønnsavtaler, gitt dem i desember 2000. Nå ønsker styret med Gerdt Larsen og de to styremedlemmene generalforsamlingens velsignelse til å innfri avtalene. Drange har gått til sak mot selskapet og krever 7,3 millioner utbetalt under avtalene.

Vil ha fortrinn

Ønsket om en emisjonsfullmakt vil også få kommentarer, og det ser ut til at styret har lært etter fjorårets brudulje, for de har kun foreslått en ramme på den nye fullmakten på 7 millioner aksjer, mens Gerdt Larden i fjor forsøkte seg med 25 millioner, og endte til slutt på 5 millioner aksjer etter en kampvotering.

Mange av småaksjonærene vil nok stille seg skeptiske til en slik ny fullmakt, med tanke på at de er blitt forbigått i to emisjoner siden i fjor.

Falnes og Skagen har allerede flagget stor motstand mot ønsket om en fullmakt til å utstede et konvertibelt lån uten fortrinnsrett for eksisterende aksjonærer. Styret ønsker et vedtak som åpner for at et slikt lån kan konverteres til inntil 15 millioner aksjer, noe som vil bety en kraftig utvanning av eksisterende aksjonærer dersom de ikke får delta. Det ønskes videre at fullmakten skal gjelde i to år, noe Aksjonærforeningen er klar motstander av.

Kjøper og selger

Forslag til å gi styret fullmakt til kjøp av egne aksjer er vanligvis ingen stridssak i norske selskaper, men i DNO kan også dette punket ventes å bli debattert. Det skyldes DNO-styrets uvanlig bruk av denne fullmakten. De har kjøpt flere millioner aksjer i løpet av året, noe er brukt til kjøpet av gasslisensen Seven Heads utenfor Irland mens resten har blitt plassert på styrevennlige investorer gjennom derivater.

DNO har sågar solgt 50.000 egne aksjer bare for å markere at de bruker fullmakten både til kjøp og salg, og ikke for å øke verdiene til de eksisterende aksjonærene gjennom kansellering av aksjene slik det er vanlig å gjøre.

Styretrøbbel

De to neste punktene på det som ser ut til å bli en langvarig generalforsamling er også klare stridspunkter, spesielt ønsket om at styremedlemmene og ledelsen skal kunne holdes skadesløse for sitt ansvar. Her har både Skagen og Aksjonærforeningen flagget klar motstand.

Styrevalget blir helt sikkert en turbulent affære dersom ikke Gerdt Larsen har klarte å finne frem til noen kandidater uten tilknytning til ham eller ledelsen av selskapet. Det er imidlertid lite trolig. Gerdt Larsen er den eneste som ikke er på valg.

Lokker med utbytte

De to siste ordinære punktene på generalforsamlingen er de eneste hyggelige punktene på innkalling, nemlig nedsettelse av overkursfondet og forslaget om en ekstraordinær generalforsamling senere i år med tank på å utbetale et ekstraordinært utbytte.

Men selv dette punktet kan vente seg noen syrlige kommentarer dersom det er futt igjen i salen.

En utbetaling av utbytte kommer nemlig i et noe underlig lys siden selskapet så sent som nå i mai var i markedet med en emisjon, og siden man har til dels store investeringene foran seg de neste årene.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere