Gå til sidens hovedinnhold

Dette bør du vite for å sette korona-pandemien i perspektiv

910 personer dør av influensa hvert år selv om én million får vaksine.

Krigsretorikken har for lengst inntatt korona-kampen, og i krig er det lite som er viktigere enn statistikk.

«En død mann er en tragedie, en million døde er statistikk», er Josef Stalin sitert på - mannen som mer enn noen annen bidro til at den forrige virkelige globale konflikten ble avsluttet.

Så la oss ta en titt på statistikken.

Hva tror myndighetene covid-19 vil føre til?

Ifølge Folkehelsesinstituttets (FHI) siste risikorapport er dette de kalde, harde vurderingene:

  • 2,2 millioner nordmenn vil bli smittet (42 prosent)
  • 733.000 personer vil bli syke (14 prosent)
  • 22.000-30.000 vil bli innlagt på sykehus
  • 5500-7600 vil trenge intensivbehandling

De beregner ikke antall døde, men skriver i sin rapport at dødsraten for covid-19 er «godt under 1 prosent» av de smittede, uten å tallfeste det.

Forskerne ved Imperial College i London som har lagt mye av fundamentet for verdens reaksjon til viruset, anslår at omtrent halvparten av de med respiratorbehov (critical care) vil dø. Det utgjør i så fall 2750-3800 personer basert på FHI antakelser.

Les også: Rapport: Dette er de to strategiene verden kan velge for å bekjempe korona-pandemien

Hva vet vi så langt om de døde?

Siste statistikk fra Folkehelseinstiuttet i Norge per slutten av mars viste at gjennomsnittsalderen for de koronadøde i Norge så langt har vært 85 år.

Til sammenligning er forventet levealder i Norge rundt 83 år: 81,2 år for menn og 84,7 år for kvinner.

Det betyr at den gjennomsnittlig korona-døde er eldre enn forventet levealder. Lignende tall har man i Sverige.

110 personer dør hver dag

Hvert år dør det rett i underkant av 41.000 personer i Norge, noe som gir 110 dødsfall på en helt vanlig dag.

Det er ingen som som dør av «alderdom», alle dødsfall tilskrives enten sykdommer eller ytre årsaker. De tre klart største årsakene til dødsfall er kreft, hjertesykdom eller sykdommer i luftveiene.

I sistnevnte kategori finner man influensa og lungebetennelse.

Vi har influensa-vaksine - 910 dør likevel

Det å finne den egentlig dødsårsaken til syke personer kan ofte være vanskelige. Det er rapportert at det hvert år dør et sted mellom 800 og 2000 personer av influensa i Norge, avhengig av år og hvem som beregner.

Det tallet Folkehelseinstituttet nå offisielt holder frem er 910 personer i året.

Det er verdt å merke seg at influensa er en sykdom det finnes en vaksine mot. Før årets influensasesong ble det sendt ut over én million influensavaksiner i Norge.

Går du derimot inn i dødsårsaksregisteret, er antall dødsfall knyttet til influensa bare mellom 44-342 de fem siste årene.

Ifølge FHI er det å regne ut influensadødsfall ikke enkelt, og det to årsaker til det:

  • Mange av de som dør blir ikke testet for influensa og dermed ikke registrert som influensa-assosiert dødsfall
  • Mange dør som følge av komplikasjoner av influensa. Disse vil heller ikke fanges opp av vanlig testing. Dette gjelder for eksempel de som har fått en bakteriell lungebetennelse i etterkant av en influensainfeksjon.

I vinter var det to ungdomsskoleelever som døde av influensa, men det er i all hovedsak en sykdom som er farlig for allerede syke, eldre personer.

Les også: Verdens verste pandemier (+)

Dør man av eller med covid-19?

Det samme gjelder langt på vei covid-19. Forskerne ved Imperial College har antatt at over halvparten av de som vil dø av sykdommen, uansett ville dø i løpet av kort tid av andre sykdommer.

Eksperter Nettavisen har snakket med understreker at mange av de som dør av korona dermed får det som den siste dråpen som får det til å renne over i et allerede komplisert sykdomsbilde. Gjennomsnittlig botid på sykehjem i Norge er rundt to år.

I Norge hadde vi eksempler på at pasienter har fått påvist covid-19 etter død.

Tall fra Italia viser at nær sagt alle som dør, har en eller flere underliggende sykdommer.

Les også: Undersøkelse: 99,2 prosent av korona-ofrene i Italia hadde andre sykdommer

Slik antas dødsraten å være

Det foregår for tiden flere store forskningsprosjekter for å se på behandlingsmuligheter av korona, både på forholdsvis tidlig og sent stadie. Flere av medisinene som nå skal testes ut, har det blitt rapportert om veldig positive effekter av.

Les også: Rikshospitalet: Skal teste ut flere medisiner på norske pasienter i enormt forskningsprosjekt

Før eventuelle nye behandlingsmetoder kan tas ibruk, regnet Imperial College ut hvor stor andel av smittede i forskjellige aldersgrupper som kunne forvente ulike problemer.

  • For en person over 80 år regner de med at 19 prosent av de symptomatiske smittede vil ha behov for respirator, og 9 prosent vil dø.
  • For en person i 60-årene regner de med at 4 prosent vil ha behov for respirator, og 2 prosent dø.
  • For en person i 40-årene regner de med at 0,3 prosent av de smittede med symptomer vil ha behov for respirator, og 0,15 prosent vil dø.

Flere ulike tilnærminger til viruset

Det er en rekke forskjellige tilnærminger til hvordan man kan løse korona-pandemien. Alle har betydelig svakheter - og alle er beheftet med stor usikkerhet.

Rent praktisk finnes det to hovedstrategier.

Den ene handler om å stoppe viruset fra å spre seg, og derfor la det dø ut. Dette er hva man til dels har gjort i Kina. Grovt sett betyr det «steng alle inne». Dette er en strategi som kan fungere forholdsvis godt hvis du har smitte på et avgrenset område, slik man opprinnelig hadde i Wuhan.

Les også: Det finnes en vei gjennom koronakrisen som nesten ingen snakker om

Men når viruset først er spredd til nær alle verdens land, er det en umulig strategi. Å stenge hele verden over lang tid er ikke gjennomførbart, og det trengs ikke mer enn én smittet person uten symptomer for igjen å starte en verdensomspennende pandemi når tiltakene oppheves.

Den andre tilnærmingen handler om å skape immunitet i befolkningen. Dette kan gjøres på to måter:

  • De fleste håper på en vaksine, men man vet ikke om det i det hele tatt er mulig å utvikle en slik vaksine, og langt mindre når den kan komme. Det finnes ingen vaksine mot verken SARS eller MERS, som er slektninger av viruset vi nå slåss med. En vet heller ikke hvor effektiv en vaksine vil være. Virkningsgraden på influensavaksine er rundt 60 prosent.
  • Den andre strategien er å la folk bli syke, og på den måten utvikle immunitet. Utfordringen her er for det første at folk først må bli smittet for å bli immune, og man vet heller ikke om man blir langtids immun mot covid-19.

Les også: Derfor vet vi ikke om du blir permanent immun etter å ha vært korona-syk

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien

Kommentarer til denne saken