Dette er ett av de kaldeste stedene i universet

Foto: MARTIAL TREZZINI (EPA)

Nå er det like før det braker løs igjen.

16.10.09 20:14

Forskningsinstituttet Cern (European Organisation for Nuclear Reasearch), som ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike, forbereder seg nå på å gjenoppta det omfattende eksperimentet med å studere de små prosessene som fant sted etter Big Bang.

Planen er å sende partikler mot hverandre i en hastighet på 300.000 kilometer i sekundet gjennom en 27 kilometer lang tunnel. Dette er det nærmeste man kommer lysets hastighet.

Alle de åtte sektorene til partikkelakseleratoren Large Hadron Collider (LHC) har nå blitt kjølt ned til en temperatur på 1,9 kelvin, som tilsvarer 271 minusgrader – kaldere enn verdensrommet.

- Men hvor i universet kan man finne slike lave temperaturer?

- Ja, det er et veldig godt spørsmål. Det er nok tilsvarende temperaturer inne i enkelte gass- og støvskyer, og grunnen til det er at stråling fra stjerner og verdensrommet for øvrig hindres å komme inn, og det lages ikke varme inne i disse objektene. Men eksakt hvilken temperatur det er, vet jeg ikke, sier astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard til Nettavisen.

Flytende helium
De enorme magnetene til LHC kjøles ned ved hjelp av flytende helium. Nedkjølingen er et viktig ledd i prosessen med å starte opp partikkelakseleratoren i midten av november, melder BBC.

- Nå er det forsinket i et år. Hensikten med prosjektet er å avkrefte eller bekrefte en av de gjeldende teoriene til hvordan verdensrommet ble til, sier Røed Ødegaard.

Målet er å gjenskape visse prosesser i universet, og det viktigste eksperimentet vil være å påvise teorien om Higgsboson til Peter Higgs. Higgs er en forsker som utarbeidet en teori om hvordan partikler samler masse (se faktaboks).

- Man skal forsøke å finne ut hvordan en type partikkel opptrådte helt i starten av Big Bang. Hvis de finner den partikkelen, så vil en av de gjeldende teoriene bli bekreftet og samtidig vil de finne ut mer om prosessene som fant sted, sier Røed Ødegaard.

Satt på vent
Prosjektet ble satt på vent i september i fjor da det oppsto et problem med det avanserte kjøleanlegget. Det førte til at partikkelakseleratoren måtte varmes opp, slik at skadene kunne repareres.

Temperaturen partikkelakseleratoren opererer under er så vidt over det absolutte nullpunktet, som er - 273,15 grader celsius. Temperaturen i verdensrommet utenfor vårt solsystem er på 2,7 kelvin (-270 celsiusgrader).

Magnetene til partikkelakseleratoren er konstruert slik at de kan føre elektrisk strøm uten motstand og med minimal tap av kraft. Men for å få til dette må magnetene kjøles ned til ekstremt lave temperaturer.

Dommedagsprofetier
Det har vært mange dommedagsprofetier i forbindelse med eksperimentet ved Cern. En av teoriene går ut på at LHC vil danne svarte hull som er i stand til å sluke jorden.

Men naturen gjennomfører dette eksperimentet mange ganger hver dag med enda høyere hastighet og enda høyere energi når partikler kommer inn i jordens atmosfære, ifølge Røed Ødegaard

- Det med de svarte hullene er en ganske overdreven sak. Det er ingenting å bekymre seg for, sier han.

Prosjektet har kostet svimlende 37 milliarder kroner. Prosjektet kom på tegnebordet allerede på 1980-tallet, og konstruksjonen av den underjordiske tunnelen startet for ti år siden.

- Men nå har de fått en konkurrent i USA, så her gjelder det å være kjapt ute. Det er ikke noe særlig å være nummer to når man har brukt milliarder av kroner, sier Røed Ødegaard.

Les mer her: Knives om Guds partikkel

Men det var først i forfjor at den enorme tunnelen sto ferdig. Tunnelen ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike, og ligger mellom 50 og 175 meter under jorden.

Protonstrålen som sendes ut i tunnelen stabiliseres ved hjelp av 1600 magneter. Hver magnet veier bortimot 25 tonn.

Hensikten er å sende protonpartikler mot hverandre i en ekstrem høy fart og deretter la de kollidere. Denne kollisjonen vil gjøre det mulig å forske på de små prosessene som fant sted i øyeblikket etter Big Bang.

Om lag 7000 forskere fra 80 land er involvert i prosjektet som omtales som tidenes vitenskapseksperiment.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.