Gå til sidens hovedinnhold

- Dette er full krig. Stans galskapen nå!

- Det er på mange måter allerede full krig, sier Jan Egeland, som har fulgt den israelske og palestinske fredsprosessen i flere tiår.

Onsdag ettermiddag har totalt 45 mennesker blitt drept i konflikten som pågår mellom Israel og Hamas på Gazastripen. FNs spesialutsending til Midtøsten, Tor Wennesland, advarer nå mot en eskalering av konflikten som kan ende opp i en fullskala krig.

Elendigheten som utspiller seg både i Gaza og Israel, er godt dokumentert og bekreftet gjennom bilder av døde barn og voksne som tikker inn på de internasjonale bildebyråene.

Israels luftangrep har i skrivende stund krevd 39 menneskeliv på Gazastripen, mens Hamas sine hjemmelagde raketter har tatt livet av seks israelere. Til sammen tolv barn er drept i angrepene. Tall på drepte øker fortløpende.

Jan Egeland har bred og lang erfaring som internasjonal toppdiplomat og nødhjelpskoordinator i FN. Han var svært sentral i den hemmelige prosessen som førte til Oslo-avtalen – fredsavtalen mellom israelerne og palestinerne.

Les også: Utenriksministeren frykter full krig mellom Israel og Hamas

- Kan ikke hjelpe nordmenn i Gaza

Egeland, som nå er generalsekretær i Flyktninghjelpen, er ikke i tvil om at den blodige konflikten ligner stadig mer på en fullskala krig.

- Det er på mange måter allerede full krig. Det er stadige luftangrep på Gaza, og hundrevis av raketter sendes i motsatt vei mot nye deler av Israel, sier Egeland til Nettavisen.

Utenriksdepartementet (UD) fraråder alle reiser til og opphold i Gaza. UD bekrefter at de har fått henvendelser fra nordmenn i Gaza, men kan ikke hjelpe dem med utreise.

- Vi kan bekrefte at vi har mottatt henvendelser fra norske borgere som befinner seg i Gaza. Representasjonskontoret i Al Ram følger opp disse henvendelsene. Utreisemulighetene er nå svært begrensede. Grensen til Israel (Erez) er stengt, men per i dag skal Rafah, grensen til Egypt, være åpen for de som har søkt om utreise på forhånd, sier kommunikasjonsrådgiver i UD, Guri Solberg, til Nettavisen.

- Utenriksdepartementet har per i dag av sikkerhetshensyn ikke mulighet til å bistå norske borgere til å reise fra Gaza. Vi anbefaler at samtlige som befinner seg i Gaza registrerer seg på www.reiseregistrering.no, og følger med på lokale nyheter, sier Solberg.

Så langt har det blitt avfyrt over 1000 raketter fra Gaza siden konflikten eskalerte mandag. 800 av rakettene har landet i Israel eller blitt avskåret av luftvern, mens 200 landet i Gaza.

Les også: Israel erklærer unntakstilstand i Lod etter omfattende opptøyer

Israel har gjennomført flere luftangrep mot Gazastripen.

- Flyktninghjelpen står midt oppi dette. Dels i at vi gir rettshjelp til familiene i Øst-Jerusalem som blir kastet på dør og mister sine hjem fordi Israel vil åpne veien for ulovlig bosetting i stedet. I tillegg har vi et stort antall ansatte hjelpearbeidere inne i Gaza, sier Egeland.

- Stans galskapen nå!

Egeland viser til den betente situasjonen i Jerusalem, hvor det har vært kraftige sammenstøt mellom israelske soldater og palestinske demonstranter utenfor Al-Aqsa-moskeen i israelsk-annekterte Øst-Jerusalem. Stridens kjerne for Gaza-konflikten denne gang er en eiendomstvist mellom israelske bosettere og palestinske familier, hvor sistnevnte risikerer å bli kastet ut på gaten.

Les også: Nytt Midtøsten-møte i Sikkerhetsrådet onsdag morgen

Konfliktnivået har eskalert voldsomt og resultert i militær konfrontasjon mellom Israel på den ene siden og militante palestinere fra Hamas og Jihad (Islamsk hellig krig) på den andre siden.

- En av våre ansatte i Gaza fikk leiligheten sin ødelagt i går kveld. En rakett fra et israelsk kampfly traff leiligheten rett under ham. Han måtte flykte hals over hode med sin gravide kone og sitt lille barn. Det lå en ueksplodert rakett i leiegården da de løp av gårde. Våre hjelpearbeidere er redde og fortvilet. Vårt hjelpearbeid er lammet på grunn av denne konflikten, sier Egeland.

Egeland og Flyktninghjelpen krever at Israels statsminister Benjamin Netanyahu og ledelsen fra Hamas stanser blodbadet umiddelbart.

- Vår appell er: Stans galskapen nå! Det gjelder lederne på begge sider. Både Netanyahu og lederne for Hamas og Jihad må forstå at deres handlinger nå rammer stadig flere kvinner og barn og andre uskyldige på begge sider, sier han.

Les også: Bombet boligblokk i Gaza - Hamas svarte med rakettangrep mot Tel Aviv

- Uforutsigbar situasjon

Norsk Midtøsten-professor er langt på vei enig med at verden er vitne til en fullskala krig mellom Israel og militante palestinere på Gazastripen.

- Noe særlig mer krig enn det man har i Gaza nå, kan man vel ikke få - hvis ikke Israel skulle finne på å gå inn med bakkestyrker og re-okkupere Gaza. Men det anser jeg som veldig lite sannsynlig, sier professor emeritus ved Norsk senter for menneskerettigheter på Universitetet i Oslo, Nils A. Butenschøn, til Nettavisen.

- Det som gjør denne situasjonen så uforutsigbar, er at det kan bli flere parter involvert. Jeg anser det likevel som lite sannsynlig at PLO og De palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden med Mahmoud Abbas har motiv til å involvere seg i konflikten. Men de kan bli tvunget til det, sier Butenschøn.

- Vi har også sett tidligere tilfeller der Hezbollah i Libanon har engasjert seg i disse konfliktene, og det har lenge vært spekulert på når neste krig mellom Israel og Hezbollah vil komme. Jerusalem-spørsmålet er så symboltungt at hvis det skulle komme flere episoder med israelske soldater som avfyrer granater utenfor al-Aqsa-moskeen, så vil konfliktnivået kunne eksplodere, sier Butenschøn.

- Min magefølelse er at dette vil skli over etter noen dager fordi det er såpass mange aktører som prøver å få til en stabilisering av situasjonen. Både Egypt og Qatar har for eksempel en sterke interesser i det som skjer, og jeg tipper de vil forsøke å påvirke Hamas på sin måte, sier Butenschøn.

USAs president Joe Biden har foreløpig ikke offentliggjort noen konkret Midtøsten-strategi etter at han overtok etter president Donald Trump i januar. Trump førte en svært pro-israelsk Midtøsten-politikk. Butenschøn utelukker ikke at Biden nå vil se sitt snitt til å legge en ny kurs for amerikansk politikk i den betente regionen.

- Også er det da et spørsmål om dette vil kunne være et utgangspunkt for nye diplomatiske initiativer i Midtøsten fra USAs side. Biden har foreløpig holdt seg utenfor Midtøsten, han har en del annet å tenke på. Men dette kan være en anledning for Biden-administrasjonen til å finne en ny innfallsvinkel, til forskjell fra Trump, som er noe mer imøtekommende overfor palestinerne. Det er sterke krefter innad i Det demokratiske partiet som ønsker det, sier Butenschøn.

Kan Norge påvirke i Sikkerhetsrådet?

Norge er for tiden et rullerende medlem av FNs sikkerhetsråd, og har dermed innflytelse på å mandater og resolusjoner som vedtas. Mandag denne uken ble et initiativ om en felles uttalelse fra Sikkerhetsrådet stanset av USA – som er ett av fem faste medlemmer med vetorett. Norge har tatt initiativ til et nytt hasteinnkalt møte i Sikkerhetsrådet onsdag for å drøfte den dramatiske utviklingen

- Hva tenker du om Norges mulighet til å påvirke situasjonen i Sikkerhetsrådet, Egeland?

- Jeg er glad for at min gamle kollega fra Oslo-prosessen, Mona Juul, er Norges FN-ambassadør. Norge har store muligheter til å påvirke USA og andre makter i Sikkerhetsrådet til å vedta en konsensusresolusjon for å legge press på Israel og andre stater som indirekte kan påvirke Hamas og Jihad, sier Egeland.

Les også: Nye tall fra Kina avdekker demografisk tidsbombe

Mona Juul, ektemann Terje Rød-Larsen og Jan Egeland hadde viktige nøkkelroller i de hemmelige forhandlingene som ledet til Oslo-avtalen i 1993.

- Jeg har fulgt den israelske og palestinske fredsprosessen siden før vi begynte med Oslo-avtalen. Det er over 30 år. Denne krigen følger samme meningsløse oppskrift som i 2014, og så mange ganger før. Alle sider vil tape på dette. Nye generasjoner vokser opp i bitterhet og hat, sier Egeland.

- 5000 til 6000 raketter

I starten av forrige Gaza-krig i 2014 ble det antatt at Hamas hadde om lag 11.000 kortdistanseraketter, inkludert noen få mellom- og langdistanseraketter. Ved krigens slutt ble det anslått at de hadde en tredjedel av rakettene igjen.

Israelsk etterretning anslår nå at Hamas har et sted mellom 5000 og 6000 raketter med rekkevidder som kan ramme alt fra israelske lokalsamfunn langs grensen til Gaza til mål som ligger 40 til 55 kilometer unna, skriver The Jerusalem Post i en fersk artikkel.

Så langt denne uken har Hamas avfyrt omtrent 1000 raketter mot Israel, ifølge det israelske forsvaret, hvorav 800 har enten landet i Israel eller blitt avskåret av luftvern. 200 oppskytninger var mislykket og landet i Gaza.

Orlogskaptein ved Forsvarets høgskole, Thomas Slensvik, sier at Hamas trolig har tilgang på både selvproduserte raketter og raketter fra Iran. Han er imidlertid usikker på størrelsen til Hamas våpenarsenal.

- Det er rapportert at Hamas har en del selvproduserte raketter og at det blir smuglet inn en del raketter fra Iran. Det foregår produksjon av ganske avanserte raketter i Gaza, så de vil nok ha kunnet akkumulert et våpenlager de kan ta fra. Det til tross for at Israel stadig forsøker å ødelegge disse lagrene og produksjonskapasiteten til Hamas, sier Slensvik til Nettavisen.

Iron Dome-systemet

Israel har utviklet et eget luftvernsystem som skal beskytte israelere mot rakettangrep fra militante palestinere. Men til tross for det hypermoderne systemet, er det likevel enkelte raketter som slipper gjennom fra Gaza.

- Israel har dette Iron Dome-systemet som er ett av flere lag av luft-forsvar. Men intet forsvar er absolutt. De får skutt ned en del av de innkommende rakettene, men ikke alt. Iron Dome-systemet har i likhet med alle andre våpensystemer en deteksjon av innkommende raketter og missiler, som er basert på den trusselen de står overfor – typisk små raketter. Så er det et missil som skyter på den innkommende raketten, sier Slensvik.

- Forsvarssystemet er avhengig av både deteksjon og en god geometri i nedskytingen av innkommende raketter. Hvis det angripes fra eller mot overraskende områder, kan man unngå systemet. Samtidig kan man «mette» hele systemet hvis det skytes mange raketter samtidig, sier Slensvik.

Slensvik sier at Iron Dome er utviklet for å skyte ned raketter med en rekkevidde på mellom 5 og 70 kilometer.

- Eksempelvis så har Katusha-rakettene som avfyres fra Gaza vel en rekkevidde på 30 til 40 kilometer, mens det egenproduserte M-75 skal ha 75 kilometer rekkevidde. Hamas skal også ha noen fåtall raketter som kan dekke neste hele Israel. Ofte blir disse rakettene skutt opp fra hjemmelagde oppskytningsramper som gjør at de har både kortere rekkevidde og mindre treffsikkerhet, sier Slensvik.

Politisk belastning

Israel er en stor militærmakt som også er ett av ni land i verden som besitter kjernefysiske våpen. Hamas har dermed ingen mulighet til å vinne mot Israel i en militær konfrontasjon.

- Men det er alltid vanskelig å operere i et såpass tett befolket område. Da er det ikke snakk om bare den militære belastningen, men det må også tas hensyn til den politiske belastningen. Israel har et varslingssystem hvor de varsler sivilbefolkningen og ber dem om å søke dekning i forkant av et luftangrep, men det er såpass stor befolkningstetthet at det er vanskelig å unngå sivile tap. Og hvis man går inn med bakkestyrker, er det enda mer uoversiktlig, sier Slensvik.

Tony Belgrave er rådgiver for Norsk Folkehjelp. I 2015 var han utstasjonert på Gazastripen for Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). Under oppholdet fikk han god kjennskap til Hamas sin rakett-produksjon. Belgrave understreker at han ikke sitter på oppdatert og ny informasjon om Gazas våpenteknologi, rakett-kapasitet eller nåværende våpenarsenal, og at uttalelsene er basert på tidligere kunnskap.

- Men jeg vil tro at de har ganske mange raketter. De har avfyrt tusenvis av raketter under de tidligere Gaza-konfliktene. Etter Gaza-standard er det ganske lenge siden forrige konflikt (2014 red.anm.), så de har hatt mye tid på seg til å produsere nye raketter. Det er nok mer viljen og appetitten for konflikt enn antall raketter som avgjør hvor lenge konflikten vil pågå. Situasjonen i Jerusalem og Israels respons på rakettangrepene vil være en mye mer avgjørende faktor for hvor lenge dette vil vare enn hvor mange raketter Hamas har i arsenalet sitt, sier Belgrave til Nettavisen.

Forbudt med våpenimport til Gaza

All import til Gaza er strengt regulert av Israel. Det innebærer at Hamas ikke uten videre kan importere våpen fra utenlandske selgere. De har likevel stor tilgang på eksplosiver, som de kan benytte til rakett-produksjon.

- Det er strenge importrestriksjoner på så å si alt. Import av eksplosiver, andre potensielle våpen eller utstyr og materiell som kan benyttes til våpenproduksjon, er i all hovedsak helt forbudt. Men de har likevel tilgang til masse eksplosiver, sier Belgrave.

- Israel har sluppet store mengder eksplosiver over Gaza de siste ti årene. Da jeg var i Gaza, ble det funnet mange udetonerte eksplosiver på bakken som kan samles opp og gjenbrukes i hjemmelagde raketter. Bare i løpet av forrige Gaza-konflikt ble Hamas forsynt med mer enn nok udetonerte eksplosiver til å holde rakett-produksjonen gående, sier han.

Belgrave sier at de hjemmelagde rakettene er som regel svært ustabile og lite presise. Derfor er det vanskelig for Hamas å gjennomføre målrettede rakettangrep mot Israel.

- Ikke alle rakettene deres er hjemmelagde, men for rakettene som er hjemmelagd, er det ganske stor variasjon mellom dem. De hjemmelagde rakettene er ikke retningsstyrte, så det er vrient å treffe presise mål som militær infrastruktur i Israel. En del av rakettene eksploderer også i luften før de i det hele tatt har forlatt Gaza, sier han.