Det har i lang tid vært klart at Hellas ikke har nubbesjangs til å få betalt tilbake alt landet har opparbeidet seg av gjeld de siste årene.

Lederne i EU har natt til torsdag kommet frem til en avtale med private banker og forsikringsselskaper, som sitter på gresk gjeld, om at de må akseptere et tap på 50 prosent av de greske statsobligasjonene de sitter på. Ettersom Hellas også skylder penger til andre blir det reelle kuttet i gjelden på nærmere 30 prosent.

Tidligere i sommer ble det inngått en avtale der de private investorene aksepterte et kutt på 21 prosent, men dette viste seg kjapt å ikke være nok.

Ved å gjøre dette er det ventet at den greske gjeldsbyrden vil bli redusert med 100 milliarder euro, fra 160 prosent av BNP nå til 120 prosent av BNP i 2020. En gjeld tilsvarende 120 prosent av BNP er omtrent det nivået Italia ligger på i dag.

Sukrer avtalen
Avtalen skal først ha blitt en realitet da den tyse forbundskansleren Angela Merkel og den franske presidenten Nicolas Sarkozy selv tok aktiv part i forhandlingene med bankene. Først etter åtte timer med forhandlinger skal bankene ha gått med på kravet.

Avtalen for de private investorene ble sukret ved at de får «kredittøkninger» på 30 milliarder euro i retur. Den totale verdien på avtalen vil være på 130 milliarder euro, som er noe høyere enn avtalen på 109 milliarder euro som ble inngått i juli.

Målet er at forhandlingene vil bli fullført innen utgangen av året.

- Hvorvidt EUs toppledere med dette har avverget en ytterligere forverring av gjeldskrisen gjenstår å se. Mange detaljer gjenstår, og utfordringene er fortsatt store, melder seniorøkonom Ida Wolden Bache i Handelsbanken Capital Markets sin morgenrapport.

Kan være for lite
Et spørsmål som markedet nå vil stille seg er om dette kuttet er nok. Flere har tidligere signalisert at det må kraftigere lut til for at grekerne skal få hodet over vannet.

Det internasjonale pengefondet (IMF) meldte senest onsdag at Hellas trenger å få kuttet gjelden sin med minst 60 prosent for at den vil kunne bli bærekraftig.

Etter at landet sminket regnskapene sine, slik at det fikk bli euromedlem og dermed låne penger billig, og ble tatt med buksene nede har det mottatt krisehjelp fra EU, den europeiske sentralbanken og IMF.

Samtidig har det blitt pålagt ekstremt store krav til kutt og skatteøkninger som har rammet den økonomiske utviklingen mer enn ventet og ført til sosiale opptøyer.

Som en følge av dette stiller flere aktører seg dermed tvilende til om grekerne vil få like stor fart på økonomien igjen som anslagene tilsier.

Kan gi finansuro
En annen problemstilling knyttet til denne avtalen er hva kredittvurderingsbyråene vil si. Tidligere har disse meldt at en avtale der de private investorene i praksis blir tvunget til å måtte ta store tap vil være det samme som at Hellas misligholder gjelden, bedre kjent som å gå konkurs.

Skulle dette kan det ende med enorme utslag da dette vil utløse de såkalte kredittforsikringene (Credit default swap eller CDS) som aktørene har på gjelden. CDS-markedet er enormt og uoversiktlig da det ikke er nødvendig å eie det underliggende instrumentet i en CDS-avtale.

Dette har medført at mange investorer har spekulert i at landet skal gå konkurs slik at de kan tjene på miseren.

Da avtalen om et kutt på 21 prosent ble inngått i sommer unngikk man at kredittvurderingsbyråene kom med en slik melding. Det er imidlertid ikke gitt at de vil gjøre det samme nå.

Øker krisefondet
I tillegg til å kutte den greske gjelden har eurosone-toppene også blitt enige om at de skal blåse opp størrelsen på krisefondet European Financial Stability Facility (EFSF).

Fondet som i fjor ble konstruert for å hindre total eurokollaps ved at Hellas, Portugal og Irland ble reddet har allerede blitt blåst opp en gang før. Men allerede før medlemslandene fikk dunket igjennom dagens nivå på 440 milliarder euro viste det seg å være for lite.

For å kunne styrke bankene i regionen, som nå vil lide tap på sine greske investeringer, og komme med assistanse til større vaklende økonomier som Italia og Spania er det vedtatt at de resterende midlene i fondet nå skal multipliseres flere ganger.

De nye midlene skal bli hentet inn på to måter. Det ene er gjennom garantier for kjøp av ny gjeld i eurosonen, og det andre skal være ved å få Brasil, Kina og muligens IMF til å bidra med å finansiere pakken. I så fall blir Norge med på spleiselaget.

Les også: Norge kan bli tvunget til å låne EU krisemilliarder

Hvordan dette skal gjøres i praksis er imidlertid ikke klart, og det vil sikkert ta flere uker før dette er i boks. For selv om en kollaps i eurosonen vil kunne ramme økonomiene i Kina og Brasil knallhardt vil de neppe bare gi fra seg pengene uten videre da eurosonen på mange måter selger høns i regnvær.

Den nye avtalen inkluderer dermed ikke den europeiske sentralbanken (ESB), som mange deriblandt Frankrike har ønsket. ESB har muligheten til å trykke opp penger for å betale gjelden, men alle slike tanker har tyskerne, som opplevde virkningene av hyperinflasjon i forrige århundre, vært allergiske mot.

Kan være for lite
Etter å ha bundet opp midler til de tre mindre eurosonelandene står det igjen rundt 290 milliarder euro i EFSF.

Det er vedtatt at denne summen nå skal multipliseres rundt fire ganger så det totalt er rundt 1.000 milliarder euro som kan benyttes til å redde Spania og Italia.

Dette er langt lavere enn anslag flere økonomer har kommet med, der det har blitt flagget at fondet må blåses opp til minst 2.000 milliarder euro for at markedene skal puste lettet ut.

EFSF kan også bli nødt til å være med på rekapitaliseringen av de største bankene. Lederne har blitt enige om at de 70 største bankene på egenhånd skal styrke kjernekapitalen til ni prosent innen sommeren, noe som er anslått til 109 milliarder euro.

Også her er det store sprik i anslagene over hvor mye som må til. EUs egne anslag er langt lavere enn anslagene IMF har kommet med og enda mye lavere enn anslagene som andre aktører har ment at er nødvendig for å unngå en finanskollaps.

Skulle ikke bankene klare dette er det fortsatt uklart hva myndighetene vil gjøre.

Markedene har i hvert fall startet med å se positivt på avtalene.

Børsene løftes
Rentene som eurosonelandene må betale for å låne penger faller tilbake torsdag morgen.

Børsene i Asia steg i natt og børsene i Europa følger opp med markante oppganger torsdag morgen.

Oslo Børs stiger med 2,2 prosent til 391,85 poeng.

Her kan du følge utviklingen på børsene

Men dersom denne omfattende avtalen er stor nok til å roe markedene kan det medføre at den umiddelbare krisen i eurosonen er over.

- Avtalen på EU-møtet vil ikke være slutten på gjeldskrisen. Hellas, Italia, Spania, Irland og Portugal vil fortsatt måtte stramme inn budsjettpolitikken og gjennomføre drastiske strukturelle reformer, som vil være politisk upopulære. Men den omfattende avtalen på EU-møtet gir et godt grunnlag for å kjøpe mer tid - verdifull tid som de perifære statene kan bruke til å få orden i sine saker, melder Anders Matzen, sjefanalytiker hos Nordea Markets.