*Nettavisen* Nyheter.

Dette er innvandrings-rapporten som satte fyr på internett i helga

Den nye rapporten fra IMDI-direktør Libe Rieber-Mohn har igjen satt fyr på integreringsdebatten i Norge.

Den nye rapporten fra IMDI-direktør Libe Rieber-Mohn har igjen satt fyr på integreringsdebatten i Norge. Foto: (Scanpix / IMDI)

Nesten 80 prosent økning i problemsaker på et år.

25.05.20 13:02

I helga eksploderte integreringsdebatten på Facebook. Blant annet Kjetil Rolness og Espen Goffeng satt lys på en ny rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) som oppsummerte hva minoritets- og integreringsrådgiverne hadde gjort i fjor (pdf). Begge siterer en lenger post fra Inga Ragnhild Holst.

  • Minoritetsrådgivere: 49 personer utplassert på 45 forskjellige skoler i Norge som skal rådgi og veilede elever som står i fare for å utsettes for tvangsekteskap, æresrelatert vold, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll
  • Integreringsrådgivere: Finnes på ambassadene i Ankara, Amman, Islamabad og Nairobi, og skal hjelpe med samme typen problemstillinger

Antall saker nesten firedoblet fire år

I motsetning til mange andre rapporter fra det offentlige, er denne kortfattet. Gjennom 14 sider og stor skrift oppsummerer IMDI ett hovedpoeng: Etter at man begynte å lete etter problemer, har man også funnet mange flere saker.

I fjor jobbet de med nesten 80 prosent flere saker enn året før, og siden 2015 er antallet saker nesten firedoblet.

Klikk på bildet for å forstørre. Saker for minoritetsrådgivere

Saker for minoritetsrådgivere Foto: (Imdi)

- I løpet av 2019 har minoritetsrådgiverne jobbet med 535 nye enkeltsaker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll. Dette er en økning på 233 saker siden 2018. Økningen i 2019 bør ses i sammenheng med at det ble ansatt 13 flere minoritetsrådgivere i 2018 og 11 flere i 2019, skriver IMDI.

- Det er viktig å understreke at antall saker ikke gjenspeiler det reelle omfanget av tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll i Norge. Tallene vil påvirkes av antall minoritetsrådgivere og i hvilken grad ungdom og hjelpetjenestene kjenner til og oppsøker minoritetsrådgiveren, påpeker de.

Også antall saker hos integreringsrådgivere i utlandet har økt markant de siste året. I 2015 var det 154 saker, mens det i 2019 var det 257 saker.

Les også: Situasjonen rundt koronakrisen er selve erklæringen på at integreringen i Norge har feilet og er mildt sagt mangelfull

- Intern kontroll på skolen

6 av 10 saker saker handler om negativ sosial kontroll.

Klikk på bildet for å forstørre. Fordeling av saker hos minoritetsrådgivere

Fordeling av saker hos minoritetsrådgivere Foto: (Imdi)

- Sakene handler for eksempel om elever som må komme rett hjem fra skolen og som ikke får delta på fritidsaktiviteter, turer, møte venner eller ha kjæreste. Andre saker handler om kontroll fra brødre eller personer i miljøet som følger med på hvordan den unge oppfører seg på bussen, banen og kjøpesenteret, om han/hun går «riktig» kledd og omgås «riktige» venner osv. Flere minoritetsrådgivere melder også om saker om intern kontroll på skolen, der elever følger med på medelevers bruk av hijab, overholdelse av ramadan etc, skriver de i rapporten.

Les også: Høyre: Liberal innvandringspolitikk gir økte forskjeller

Nordmenn etterlates i utlandet

- En annen alvorlig form for negativ sosial kontroll er å bli etterlatt og tilbakeholdt i utlandet mot sin egen vilje. Minoritetsrådgiverne jobbet i 2019 med 15 saker der ungdom var etterlatt i utlandet, og 36 saker der den utsatte fryktet å bli etterlatt i utlandet, skriver IMDI.

Personer som faktisk blir etterlatt i utlandet, er ansvaret til det som kalles integreringsrådgivere, som er utplassert på norske ambassader i utlandet. Halvparten av de 257 sakene som disse jobbet med handlet om personer som ble etterlatt i utlandet.

- Sakene innebærer alt fra ufrivillig etterlatte barn til familier med barn der barna holdes igjen ufrivillig med foreldre til stede. Det er forskjell mellom ambassadene hvilke typer etterlatte det er snakk om. I 2019 jobbet integreringsrådgiveren i Ankara med noen få, men alvorlige etterlatt saker som gjaldt syriske flyktninger. I Islamabad gjaldt flere av sakene ufrivillig etterlatte voksne kvinner som ble fratatt dokumentasjon av sin norske ektemann med bakgrunn fra Pakistan. I Nairobi gjaldt sakene nesten utelukkende barn, ofte tilknyttet Somalia eller Kenya.

En håndfull land dominerer

Ifølge IMDIs oversikt er det fem land som troner på toppen med klart flest saker i fjor. Syria har hatt en betydelig vekst de siste årene, noe som må sees i sammenheng med flyktningkrisen, og landet hadde klart flest saker i fjor - mens Somalia hadde nest flest saker.

Klikk på bildet for å forstørre. Landbakgrunn for saker minoritetsrådgivere jobber med

Landbakgrunn for saker minoritetsrådgivere jobber med Foto: (Imdi)

Ifølge rapporten er det en klar overvekt av jenter som får hjelp av minoritetsrådgivere.

- Minoritetsrådgivere jobber med langt flere saker som involverer jenter enn gutter. Kjønnsfordelingen har holdt seg relativt stabilt de siste fem årene. I 2019 var 63 prosent av saken rettet mot jenter, mot 36 prosent for gutter.

Les også: Asylsøkere tilsto falsk ID – får sakene sine gjenopptatt

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag