Det var jubel verden over da verdens ledere samstemt ble enige om Paris-avtalen. Hensikten er å kutte utslippene for å hindre at global oppvarming overstiger 2 grader - og helst ikke mer enn 1,5 grader.

For å bli enige, ble Paris-avtalen til ved at hvert enkelt land ble spurt om hva de kunne bidra med. Uansett hva de meldte, ble det ansett som godt nok.

Norge har sagt at vi skal kutte klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030. Det er dermed vår forpliktelse.

Hadde vi lovet 10 prosent, ville det vært vår forpliktelse. Hadde vi sagt at vi ikke skulle øke utslippene, ville det vært forpliktelsen.

Les også: Norge kan ikke løse klimaproblemet ved å legge ned olje- og gassproduksjonen

Verdens største forurensere skal øke utslippene

Det å love noe helt annet er nettopp hva de fleste andre land har valgt å gjøre.

Verdens desidert største forurenser er Kina. Deres løfte er at de skal forsette å øke utslippene frem til 2030. Etter dette lover de å ikke øke mer.

Sammenlignet med 1990, legger Kina opp til å øke utslippet sitt i 2030 med rundt 450 prosent.

India, som er verdens 3. største forurenser, skal ifølge planen øke sine utslipp massivt. Veksten i utslipp fra i dag og frem til 2030 er antatt å være 37 prosent.

Ifølge Climate Action Tracker vil Indias utslipp øke med 495 prosent sammenlignet med 1990. Det utgjør en utslippsøkning på omtrent 64 ganger så mye som Norges utslipp.

Både Kina og India lover riktignok å redusere «CO2-intensitet», som er et mål om utslipp målt opp mot verdiskapning, men det er ikke det samme som utslippskutt.

Økte utslipp er det normale

Under ser du løftene fra en del andre land. Endringen er sammenlignet med 1990-nivå.

  • Australia: Øke med 4-7 prosent
  • Argentina: Øke med 80 prosent
  • Mexico: Øke med 72 prosent
  • Chile: Øke med 151 prosent
  • Brasil: Øke med 76 prosent (løfte gitt før de begynte å brenne ned regnskog)
  • Tyrkia: Øke med 356 prosent
  • Indonesia: Øke med 535 prosent
  • Kenya: Øke med 201 prosent
  • Etiopia: Øke med 250 prosent
  • Filippinene: Øke med 0-13 prosent
  • Sør-Korea: Øke med 78 prosent
  • Japan: Kutte med 15 prosent
  • Canada: Kutte med 7-17 prosent
  • Vietnam: Øke med 1164 prosent
  • Marokko: Øke med 347 prosent
  • Saudi Arabia: Øke med opp til 562 prosent
  • New Zealand: Øke med 72 prosent
  • Peru: Øke med 143 prosent

  • Emiratene: Øke med 396 prosent

  • Kina: Øke med 450 prosent

  • India: Øke med 495 prosent

  • EU: Kutte med 40 prosent
  • USA: Kutte med 10-17 prosent (har trukket seg ut av avtalen)

Tallene er hentet fra Climate Action Tracker

Les også: NAF varsler lade-krise i 2020

Over halvparten av klimagassutslippene kommer fra fire land

Ifølge klimaforskere må verdens klimagassutslipp kuttes med 45 prosent innen 2030 om en skal nå 1,5-gradersmålet. Med dagens planer er det matematisk umulig å nå.

De fire landene med høyest utslipp, står for over halvparten av alle verdens klimagassutslipp. Samlet planlegger de å øke sine utslipp det neste tiåret.

  • Kina: 29 prosent av verdens CO2-utslipp - skal fortsette å øke utslippene frem til 2030
  • USA: 16 prosent av verdens CO2-utslipp - ikke del av Paris-avtalen, dagens politikk legger opp til flat utvikling i utslipp etter en periode med noe nedgang
  • India: 7 prosent av verdens CO2-utslipp - skal øke utslippene mye
  • Russland: 5 prosent av verdens CO2-utslipp - ikke ratifisert avtale, flat utslippsutvikling

Det betyr at landene som står for 43 prosent av utslippene, må kutte mer enn alt utslipp innen 2030 for å nå målet.

Som listen over viser, er det ingen planer om noe slikt.

De løftene som er meldt inn til Paris-avtalen, antas å gi en oppvarming på 2,6-3,2 grader innen 2100.

Utslippene øker på grunn av mennesker - og befolkningen vokser veldig raskt

Verdens CO2-utslipp er nært koblet til hvor mange mennesker som trenger strøm, mat, transport og andre varer. Antall mennesker på jorden er derfor den største drivere av klimagassutslipp, etterfulgt av velstandsvekst.

Verdens befolkning øker kraftig - og veksten er ikke mulig å stoppe på kort sikt. Hvert år fødes det omtrent 140 millioner barn i verden, og FN antar at dette vil være jevnt frem mot 2080.

Samtidig dør det rundt 56 millioner mennesker hvert år.

Befolkningsveksten de siste tiårene har ligget på omtrent 80 millioner mennesker i året, og den store majoriteten av veksten skjer i Afrika og Asia.

  • 220.000 personer hver dag
  • 9130 personer hver time
  • 152 personer i minuttet
  • 2,5 personer hvert sekund

Lavere barnedødelighet og høyere levealder gjør at befolkningen fortsetter å vokse raskt, selv om kvinner i snitt får stadig færre barn.

  • I dag bor det ca 7,8 milliarder mennesker i verden
  • 8 milliarder passeres ifølge FN i 2023
  • 9 milliarder i 2037
  • 10 milliarder i 2057

Innen 2050 mener klimaforskere at verden skal ha netto null klimagassutslipp. Det skal skje med en befolkning som er omtrent to milliarder større enn i dag.

Norske utslipp har stått stille på tross av befolkningsveksten

Både Kyoto og Parisavtalen forholder seg til utslippsreduksjoner sammenlignet med 1990. Norge har forpliktet seg til 40 prosent utslippskutt sammenlignet med 1990.

Norske utslipp var i 2018 nesten identisk med 1990. Etter et toppår i 2007, har norske klimagassutslipp blitt redusert med nesten 9 prosent.

Dette har skjedd selv om befolkningen i løpet av denne perioden er økt med 26 prosent - fra 4,25 til 5,35 millioner. Av økningen på 1,1 millioner, står veksten i innvandringsbefolkningen for ca 70 prosent.

Resultatet er at CO2-utslippet per innbygger i Norge er redusert med ganske nøyaktig 20 prosent etter 1990 målt etter SSBs tall.

Verden har en løsning på ren strømproduksjon, men den vil vi ikke benytte

Den enkeltstående klart største årsaken til verdens klimautslipp, er strømproduksjon og oppvarming. Ifølge IEA står dette for godt over 40 prosent av verdens klimagassutslipp.

Siden 1990 har utslippene fra denne sektoren økt med nær 80 prosent - selv om utbygging av fornybar energiproduksjon pågår for fullt.

Etter hvert som stort sett alle sektorer skal elektrifiseres, inkludert transport, vil presset på denne bransjen øke betydelig.

Utbygging av ren strømproduksjon er utvilsomt det viktigste grepet for å nå klimamålene.

Atomkraft er en utprøvd, kommersiell løsning for strømproduksjon uten klimagassutslipp som fungerer døgnet rundt - også i land hvor vannkraft ikke er en mulighet. Trass sitt dårlige rykte, er atomkraft statistisk den tryggeste strømproduksjonen vi har.

Men fremfor å satse på atomkraft, har en rekke land bestemt seg for å legge ned de atomkraftanleggene som finnes. I Tyskland har en blant annet bestemt seg for å legge ned alle sine atomreaktorer, og heller beholde strømproduksjon basert på brunkull.

Les også: Det finnes en løsning på klimakrisen. Den hater vi mer enn klimakrisen