Opprinnelsen til myten strekker seg helt tilbake til Den kalde krigens siste dager, og går ut på at USA angivelig skal ha lovet Moskva ikke å utvide NATO-alliansen østover. President Vladimir Putin har hevdet hardnakket at Moskva fikk forsikringer av USA på 1990-tallet om at NATO ikke skulle utvides i Øst-Europa. Den påståtte garantien skal ha blitt gitt av James Baker, som var daværende utenriksminister for Bush senior, mens supermaktene drøftet gjenforeningen av Vest-Tyskland og Øst-Tyskland.

Putin mener dette angivelige brutte løftet er den faktiske årsaken til Ukraina-konflikten som nå eskalerer i Europa. Moskva har stilt en rekke betingelser for å avverge en eventuell invasjon av Ukraina, deriblant betingelsen om at NATO må sverge at Ukraina ikke får medlemskap i alliansen.

- Påstanden om at USA skal ha gitt løfte til Moskva om ikke å utvide NATO-alliansen østover, er det en myte eller sannhet?

- Det er veldig mye debatt rundt dette. Det ble sagt at James Baker (daværende amerikansk utenriksminister), da man forhandlet om en gjenforening av Tyskland i 1990, kom med en slags uttalelse om at NATO ikke skal utvide østover. Det ble på mange måter bekreftet av Mikhail Gorbatsjov (Sovjetunionens siste leder). Men dette var i kontekst av Tysklands gjenforening, sier ekspert på russisk sikkerhetspolitikk og seniorforsker ved NUPI, Jakub M. Godzimirski, til Nettavisen.

- Når Putin bruker dette argumentet, kan han underbygge det litt med kilder. Men samtidig er det litt manglende belegg å si at det var en avtale. Det som er helt opplagt er at det ikke ble gjort noen bindende avtale om dette, sier Godzimirski.

Les også: Biden vil «svare bestemt» hvis Russland invaderer Ukraina

- Et latterlig argument

Baker selv har i ettertid erkjent at begrensninger for NATOs utvidelse østover, var samtaleevne da han og Gorbatsjov forhandlet om Tysklands gjenforening i tiden etter Berlin-murens fall. Men det ble aldri innlemmet noen bindende avtale i den endelige traktaten mellom amerikanerne, russerne og europeerne.

- Til syvende og sist er dette et latterlig argument, sa Baker i et intervju kort tid etter den russiske annekteringen av Krimhalvøya i 2014.

- Det stemmer at jeg sa innledningsvis i forhandlingene «hva om», og da støttet Gorbatsjov selv en løsning som utvidet grensen som omfattet Den tyske demokratiske republikk (Øst-Tyskland/DDR), sa Baker i intervjuet.

Russland på sin side har åpenbart brutt tidligere avtaler som ble inngått på 1990-tallet. I 1994 signerte Russland, Storbritannia og USA det såkalte Budapest-memorandumet hvor Russland forpliktet seg til å «respektere Ukrainas uavhengighet, suverenitet og eksisterende grenser». Ukraina ga samtidig fra seg 1900 atomstridshoder i bytte mot disse forsikringene fra Moskva. Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014 er et åpenbart brudd på denne avtalen.

Les også: Stortingspolitikere vurderer lønnsfrys for seg selv

- Den amerikanske historikeren Mary Elise Sarotte skrev en artikkel om dette løftet om ikke å utvide NATO til øst. Den fikk mye oppmerksomhet og er bygget på grundige analyser av dokumenter og referater fra samtaler mellom disse lederne. Hun konkluderte med at Russland kunne ha tolket det som at NATO ikke ville utvide østover. Men samtidig kan man si at disse samtalene fant sted i 1990, og at situasjonen har endret seg drastisk siden den gang, sier Godzimirski.

- Sovjetunionen og Warszawapakten gikk i oppløsning, og blant disse post-sovjetiske statene er det bare Russland og Hviterussland som har uttrykt engstelse for NATOs utvidelse. De baltiske statene har på sin side vært entusiastiske til denne utvidelsen, sier Godzimirski.

Latvia, Estland og Litauen ble alle opptatt som NATO-medlemmer i 2004.

Uklare formuleringer

Berlin-murens fall 9.november 1989 utløste omfattende forhandlinger om å gjenforene Øst-Tyskland og Vest-Tyskland som ble delt i to etter andre verdenskrig.

Den gang var Bush-administrasjonen (senior) innstilt på å innlemme et forent Tyskland i NATO. Andre vestlige røster var imidlertid opptatt av å roe ned Sovjetunionens bekymring for deres egen sikkerhet. Den 31. januar i 1990 kom Vest-Tysklands daværende utenriksminister Hans-Dietrich Genscher til skade for å si at det ikke ville bli «en utvidelse av NATOs territorium i øst», skriver The New York Times.

Genscher snakket imidlertid om hvorvidt NATO-styrker skulle utplasseres i territoriet som den gang utgjorde Øst-Tyskland, og ikke om hvorvidt østblokklandene skulle omsider bli vurdert til medlemskap i alliansen. Denne formuleringen ble imidlertid avvist av Vest-Tysklands kansler Helmut Kohl.

Baker hadde en tilsvarende formulering da han besøkte Moskva 9. februar bare noen dager etter uttalelsen til Genscher.

Ifølge frigitte dokumenter ga Baker Moskva et knippe garantier om at «NATOs jurisdiksjon eller styrker ikke skulle bevege seg østover».

«Det blir ingen utvidelse av NATOs jurisdiksjon for NATO-styrker én millimeter østover,» sa Baker til Gorbatsjov den gang.

Les også: Regjeringen skal rydde opp i «systematisk arbeidslivskriminalitet» i transportsektoren

I Washington ble imidlertid denne formuleringen møtt med bekymring av Det nasjonale sikkerhetsrådet, fordi ordet «jurisdiksjon» kunne antyde at NATOs kollektive forsvarsallianse ville kun gjelde for deler av Tysklands territorium.

- USAs nasjonale sikkerhetsråd tok raskt kontakt med ham (Baker red.anm.) og sa at denne formuleringen kunne bli misoppfattet, uttalte Condoleezza Rice senere i en bok om James Baker.

Rice var den gang Sovjet-rådgiver for president Bush senior. Baker tok signalet og droppet formuleringen «jurisdiksjon» i de videre forhandlingene.

- Jeg var kanskje litt vel frempå, men de endret dette og han (Gorbatsjov red.anm.) visste at de endret det, har Baker uttalt.

- I de påfølgende månedene med forhandlinger, nevnte han (Gorbatsjov) aldri igjen spørsmålet om utvidelse av NATOs jurisdiksjon østover. Han signerte deretter dokumentene der NATO faktisk utvidet sin jurisdiksjon, uttalte Baker.

Deretter skal Baker ha gitt forsikringer om at sovjetiske militærstyrker kunne bli værende i Øst-Tyskland i overgangsperioden, og at NATOs styrker ikke skulle innta det som hadde vært Øst-Tyskland før de sovjetiske styrkene hadde reist.

Flere avgjørende møter

Denne uken skal Russland delta i en rekke møter for å roe ned den spente Ukraina-situasjonen. Mandag har russerne møter med amerikanerne i Genève. Senere i uken avholder russerne møter med OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) og NATO.

- Hvilket av denne ukens forhandlingsmøter er viktigst, USA-Russland, OSSE-Russland eller NATO-Russland, Godzimirski?

- Det kommer an på hvilket perspektiv man har. Sett fra russisk ståsted er møtet med USA viktigst. De mener at det bare er «de store gutta» som skal snakke sammen. Russland er mest opptatt av å snakke med USA. I deres verden er det USA som bestemmer, mens de andre landene må forholde seg til hva USA gjør, sier Godzimirski.

Les også: Helsedirektoratet oppgir misvisende innleggelsestall: – Det er alvorlig

- På russisk side kan man ta avgjørelser veldig raskt, og man er villig til å ta noen sjanser. Mens på vestlig side tar det tid og krefter å ta slike beslutninger. Selv i USA er presidenten begrenset av Kongressen med dette checks and balance-systemet (statsmaktene kontrollerer hverandre red.anm.). På russisk side er det 5 til 10 personer i Putins nærmeste krets som kan ta disse beslutningene uten å ta hensyn til parlamentet, sier han.

- USA har sagt tydelig at de vil kun forhandle om bilaterale spørsmål med Russland, mens spørsmål som handler om europeisk sikkerhetspolitikk, NATO og Ukraina må drøftes på de andre møtene, sier NUPI-forskeren.

Står langt fra hverandre

Mandag ettermiddag kommer det inn meldinger om at viseutenriksministrene til USA og Russland står langt fra hverandre i spørsmålet om NATOs mulige utvidelse østover.

- Russland er fullstendig klar over at ukrainsk medlemskap i NATO ikke vil skje med det første - ikke neste år, ikke om fem år og kanskje heller ikke om ti år. For å bli opptatt som medlem av NATO må en innfri en rekke krav. Ukraina er foreløpig langt unna å innfri disse kravene. Ett av kravene er at man ikke har noe uoppgjort med sine naboer. Det er derfor Russland holder på som de gjør (eskalerende konflikt med Ukraina red.anm.). Jeg håper at Russland bruker Ukraina kun som påskudd til å styrke sin egen forhandlingsposisjon overfor Vesten og at krigen kan unngås, sier Godzimirski.