På søndag avholdes andre og siste runde i det franske presidentvalget. Valget står mellom sittede president Emmanuel Macron og presidentkandidat Marine Le Pen fra Nasjonal samling (tidligere Nasjonal front).

Macron var bare 39 år gammel da han ble valgt til president i 2017. Han ble dermed den yngste franske presidenten i historien, og er landets yngste statsleder siden Napoleon. Men Macron har i løpet av sine fem år i Élyséepalasset fått stempelet som en elitistisk politiker. Le Pen og ytre høyre-siden har spilt på fremmedfrykt, folkelighet og tatt franskmennenes stadige minkende kjøpekraft på alvor.

Flere hestehoder foran


Macron ligger flere hestehoder foran Le Pen på de ferskeste meningsmålingene, men kritiske røster advarer om at Le Pen likevel kan ta igjen forspranget og at Macron-seieren ikke skal tas på forskudd.

- Det første som skjer hvis Le Pen skulle vinne søndagens valg, er at det sendes ut en sjokkbølge gjennom Frankrike, Europa og resten av verden. I Frankrike vil det bety at et ytre høyre-parti for første gang kommer til makten siden slutten av andre verdenskrig med et partiprogram som er myknet opp i formuleringer, men når man ser nærmere på innholdet, så er mange av forslagene såpass splittende at de vil føre til en åpen krise i landet, sier førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, Franck Orban, til Nettavisen.

Les også: Høyretopp om det franske valget: - Det er ikke veldig uventet

- Det er snakk om flere splittende forslag, deriblant i hvilken grad man skal ha nedfelt nasjonal prioriteringer i grunnloven (nye bestemmelser som svekker utlendingers tilgang på offentlige tilbud red.anm.). Men det kreves en folkeavstemning for å endre grunnloven, noe som vil føre til økt politisk ustabilitet i landet, sier Orban som er medprogramleder i podcasten «Frankrike forklart».

Streng innvandringspolitikk

Le Pens Nasjonal samling ønsker å stanse innvandring til Frankrike, avslutte praksisen med familiegjenforening og fjerne ordningen med fødselsrett på statsborgerskap ("jus soli" på latin). Det vil si krav på statsborgerskap hvis en er født på statens territorium. Le Pen er også tilhenger av at asylsøknader skal behandles utenfor Frankrikes grenser, og sverger til systematisk deportering av udokumenterte og straffedømte utledninger.

Les også: Macron beskylder Le Pen for å være avhengig av Russland

Hun tar også til orde for at franske statsborgere skal stille først i køen (foran utenlandske statsborgere) på det franske arbeidsmarkedet og boligmarkedet. Le Pen ønsker videre å endre grunnloven gjennom en folkeavstemming til fordel for franske statsborgere, slik at det kun er franske statsborgere som får sosialhjelp og at det stilles strenge betingelser om å ha jobbet fem år på fransk jord for å kunne motta sosiale stønader.

Le Pen ønsker også å inndra oppholdstillatelsen til utenlandske statsborgere som har vært uten arbeid i ett år, samt fjerne ordningen med statlig helsehjelp til udokumenterte utlendinger.

Anser innvandring som «en mulighet»

Macron har en helt annen innfallsvinkel på innvandring til Frankrike, som han har omtalt som «en mulighet». I løpet av hans fire første år som president, hadde Frankrike utstedt drøyt 250.000 oppholdstillatelser i gjennomsnitt i året.

Den franske presidenten ønsker imidlertid en innskjerping på evalueringen av oppholdstillatelser, og etterlyser en ny evaluering etter fire års opphold. Han vil også at utlendinger skal bestå franskprøver og integreres bedre i arbeidsmarkedet.

Macron sier han ønsker å fremskynde og forenkle asylprosessen, og tilrettelegge for at det blir en styrket automatikk for utvisning etter avslag på asyl. Han ønsker også å bruke sanksjonsvåpenet mot land som nekter å ta tilbake sine statsborgere som får avslag på asyl i Frankrike.

- Et annet tema er økonomien. Le Pen varsler en generøs pakke for en vesentlig andel av befolkningen, men finansieringen av denne pakken er overhode ikke på plass. Hun lover gull og grønne skoger, sier Orban.

Les også: Kan de franske høyrepopulistene lykkes på tredje forsøk?

Le Pen har blant annet lovet at hun vil øke franske lønninger med 10 prosent. Macron har imidlertid argumentert og påpekt at det er arbeidsgivere, og ikke franske presidenter, som fastsetter lønningene.

- En kollisjonskurs med EU

Le Pen og Macron er også svært uenige i utenrikspolitikken. Macron anser EU-samarbeidet som en del av Frankrikes løsning på klima- og sikkerhetsspørsmål, og han er tilhenger av at EU skal sammen styrke sin energiuavhengighet og sine militære kapabiliteter.

Le Pen har moderert sin EU-motstand en smule siden presidentvalget i 2017. Den gang ønsket hun at Frankrike skulle forlate både EU og eurosonen. Nå tar hun til orde for at EU skal «reformeres fra innsiden», noe kritikerne mener i praksis innebærer en «Frexit». Hun ønsker å redusere Frankrikes årlige bidrag til EU-budsjettet med fem milliarder euro, samt innskrenke jurisdiksjonen til EU-kommisjonen. Hun ser på Ungarn og Polen som mulige samarbeidspartnere for å nå sine mål om å svekke EUs innflytelse over medlemslandene.

Les også: Macron advarer mot å ta valgseier på forskudd

Le Pen har ikke lenger noe uttalt ønske om å trekke Frankrike ut av Schengen-avtalen, men vil gjeninnføre midlertidig grensekontroll for å framtvinge en reforhandling av avtalen.

- Hvis Le Pen følger opp og implementerer sine utenrikspolitiske løfter, vil det i praksis innebære en kollisjonskurs med EU. Hun vil at Frankrike ikke lenger skal betale sin andel av EU-budsjettet og at EUs lover ikke skal overstyre Frankrikes lover, men motsatt. Videre forfekter hun i sitt partiprogram at EU må byttes ut med en samling av frie og uavhengige stater. Det vil i praksis bety en oppløsning av EU, sier Orban.

Nato

Macron har vært en åpenlys kritiker av Nato, men anser forsvarspakten som nyttig, og spesielt i lys av Ukraina-krigen. Den franske presidenten skapte overskrifter verden over da han i 2019 omtalte Nato som «hjernedød». Macron etterlyser blant annet et styrket samarbeid mellom alliansens medlemsland.

Les også: Macron: - Skal diskutere oppsiktsvekkende humanitær operasjon med Putin

Le Pen har uttalt at hun ønsker å trekke Frankrike ut av Natos militære kommando, men har likevel gitt løfte om at hun vil at Frankrike skal bli værende i forsvarsalliansen dersom hun blir valgt til president. Hun har også forsikret om at Frankrike ikke vil gi avkall på Natos artikkel 5, som innebærer at alle medlemsland trår til dersom ett medlemsland blir militært angrepet.

Le Pen har sagt at hun ønsker en «strategisk forsoning mellom Nato og Russland» når Ukraina-krigen en gang tar slutt. Hun advarer mot at det skal vokse fram en allianse mellom Russland og Kina, og hun mener USAs politikk overfor Kina er altfor aggressiv.

- En varslet katastrofe

Le Pen har omtalt Nato som en «krigshissende organisasjon». Hun var motstander av å innføre sanksjoner mot Russland etter annekteringen av Krim i 2014. Le Pen har også uttrykt sympatier for både USAs tidligere president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin. I 2017 uttalte Le Pen følgende i et TV-intervju: - Politikken jeg representerer er politikken som Trump representerer. Den er representert av Putin, sa Le Pen den gang.

- Le Pen vil også trekke Frankrike ut av Natos kommandostruktur, samtidig som at hun vil bygge opp en motallianse med Moskva. Når krigen en gang er over, vil dette samarbeidet med Moskva gjenopptas. Så hun tar overhode ikke hensyn til krigen i Ukraina, eller krigsforbrytelsene og menneskerettsbruddene som er begått av Russland i Ukraina. Dette er en varslet katastrofe for både innenriks- og utenrikspolitikken, sier Orban.

Les også: Slik skal Macron sikre seg gjenvalg i Frankrike

Macron har vært svært synlig på den internasjonale scenen under Ukraina-krigen, og har hatt gjentatte telefonsamtaler med Vladimir Putin underveis. Han har blitt kritisert for å vie for lite oppmerksomhet til franske velgere under valgkampen.

Macron er på kort sikt skeptisk til å gi Ukraina EU-medlemskap (Ukraina leverte nylig inn en formell søknad), men vil heller ikke stenge døren for godt. Macron er også tilhenger av at Frankrike skal bli mindre avhengig av russisk fossilt energi, og fremmer kjernekraft som en mulig løsning på å bli energiselvstendig.

Le Pen er villig til å sende ikke-dødelig militært utstyr til Ukraina, men er motstander av å sende tunge våpen til Ukraina, noe hun mener vil gjøre Frankrike til en med-stridene part i krigen mellom Russland og Ukraina.

I et CNN-intervju i februar i år uttalte Le Pen at det ikke hadde vært noen «russisk invasjon» av Krim i 2014, og at innbyggerne i regionen følte seg som «russere».

Stort forsprang til Macron på målingene

Den første meningsmålingen etter onsdagens TV-debatt viste en oppslutning på 59 prosent til Macron og 39 prosent til Le Pen.

På en annen måling før debatten fikk Macron og Le Pen henholdsvis 56 prosent og 44 prosent oppslutning. Meningsmålingene viser dermed at Macron ligger godt innenfor marginene til å kapre seieren på søndag. Men tilhengerne til den sittende presidenten advarer likevel mot å ta seieren på forskudd, og viser til det overraskende Brexit-utfallet i Storbritannia og Trump-seieren i 2016 i USA.

- Hva er sannsynligheten for at Le Pen går seirende ut som Frankrikes nye president, Orban?

- Så lenge en er innenfor sikkerhetsmarginene på alt fra to til fem prosentpoeng, er det meste mulig. Men de siste meningsmålingene er ganske sammenfallende, og viser en avstand på ti-tolv prosentpoeng mellom Le Pen og Macron. Det virker som at velgerne har våknet opp etter en lang periode der de ikke har vært så opptatte av selve innholdet i Le Pens partiprogram, sier Orban.

- Dessuten pleier franske meningsmålinger å treffe ganske godt sammenlignet med britiske og amerikanske meningsmålinger. I utgangspunktet har man større lit til dem enn til britiske og amerikanske målinger. Men på en annen side er det over en tredjedel av velgerne som bestemmer seg først når de går inn i valglokalene på søndag. I første omgang av presidentvalget var det hele 27 prosent som ikke stemte. Vi vet ikke hvor mange av dem som vil stemme nå, og hva de i så fall vil stemme på. Så selv om tendensen viser at Macron ganske sikkert vil vinne, er det likevel en del usikre faktorer, sier han.

- Sosial eksplosjon

- Hvordan blir en ny femårsperiode med Macron ved roret?

- Hvis Macron innfører sitt varslede program, vil det bety politisk motstand, sosial ustabilitet og det man kaller en het høst med demonstrasjoner. Det blir ikke noe enklere for ham de neste fem årene. Alt avhenger av om han klarer å overkomme skepsisen i befolkningen. Det er nemlig stor skepsis i befolkningen om hvem Macron er som politiker og hva han vil oppnå gjennom nye reformer. Mange franskmenn frykter en ny-liberalistisk kurs som vil føre til at gapet mellom fattig og rik øker. Det er en stor misnøye i samfunnet. Over 56 prosent av velgerne stemte på såkalte protestpartier under første omgang i presidentvalget. Det er første gang noensinne at de radikale protestpartiene får over halvparten av stemmene. Det er en veldig anspent stemning som kan føre til en sosial eksplosjon.

Orban sier det er typiske populistiske saker som opptar de franske velgerne, som for eksempel høye drivstoffpriser, høye matvarepriser og striden om den fastsatte pensjonsalderen.

- Vi snakker om ting som ikke er planlagt, som for eksempel økte matvarepriser og bensinpriser som følge av krigen i Ukraina. Og ikke minst nye tiltak Macron kan innføre, som å innføre en utvidelse av pensjonsalderen fra 63 år til 64 eller 65 år, sier han.

Neste presidentvalg

Under 2. omgang i presidentvalget i 2017, fikk Le Pen 33,9 prosent oppslutning, mens Macron fikk 66,1 prosent oppslutning.

- Det blir ikke samme resultat i år. Og hvis Le Pen får over 40 prosent oppslutning, la oss si et utfall på 55-45 i Macrons favør, vil det likevel være dramatisk. Det vil bety at ytre høyre har økt sin oppslutning med over 11 prosentpoeng på fem år. Derfor vil mange være veldig opptatt av Le Pens resultat selv om Macron vinner. Ved neste presidentvalg kan en eller annen kombinasjon av ytre høyre ha vokst til 50 prosent oppslutning. Vi skal heller ikke glemme at ytre venstre veier mellom 22 og 25 prosent av stemmene i landet, sier Orban.

- Hva tror du er grunnen til denne stemmeflukten over til ytre venstre og ytre høyre i Frankrike?

- Dette handler om mistillit til de tidligere etablerte partiene som har styrt Frankrike i over 50 år, og misnøye over at verken høyre- eller venstresiden har klart å redusere gapet mellom fattig og rik. De tradisjonelle regjeringspartiene i Frankrike har nå kollapset, og stemmene har forflyttet seg til protestpartiene som forfekter radikale løsninger. Velgerne er såpass desperate at de er villig til å stemme på nesten hva som helst, sier Orban.

- Selv om veksten har økt og arbeidsledigheten har gått ned under Macron, har gapet mellom rike og fattige blitt større. Utjevningspolitikken i Frankrike gjør at gapet er mindre enn for eksempel i USA og Storbritannia, men gapet har likevel økt. Det er særlig arbeidere og ansatte i by og bygd, som også gjerne er de lavtlønnede, som føler på presset nå, at hverdagen deres har blitt tøffere, og det er særlig dem som tipper over til å stemme på radikale partier, sier han.

Kilder: France 24, The Guardian, CNN, The Washington Post.