Torsdag klokken 10 la Støre-regjeringen fram sitt statsbudsjett for 2023.
Regjeringen foreslår å redusere skatten på inntekter under 750.000 kroner med om lag 4,5 milliarder kroner.
Det betyr at en familie med to lønnsinntekter på 550.000 kroner med regjeringens forslag vil betale om lag 7800 kroner mindre skatt i 2023 enn med reglene fra 2021, som var Solberg-regjeringens siste budsjett.
Regjeringen sier at dette grepet er en del av deres ønske om å dempe levekostnadene for vanlige folk og å gjøre skattesystemet mer omfordelene.
Det er da lagt til grunn at lønn er eneste inntekt, og at de bare har standard fradrag, det vil si personfradrag og minstefradrag.
Enslige forsørgere med lav inntekt kan få inntil 11.500 kroner mer å rutte med i året ved at fradrag i skattesystemet blir lagt om til høyere barnetrygd. Omleggingen gjelde fra 1.mars neste år, og økningen blir 9600 kroner i 2023.
– Må ta sin del
De mener de med de høyeste inntektene og høy formue må bidra mer, særlig gjennom økt skatt på aksjeinntekter og aksjeformue.
Regjeringen innfører også en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for ansatte som har over 750.000 kroner i lønn.
– De som har rygg til å bære mer, må ta sin del, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Støtten til Noah fjernes i statsbudsjettet
Han opplyser at forslaget om lettelser for dem som tjener under 750.000 kroner, betyr at en familie med to inntekter på 550.000 vil betale om lag 7.800 kroner mindre i skatt i 2023 enn da regjeringen overtok for ett år siden.
Den samlede reduksjonen i inntektsskatten for personer beregnes til omtrent 1,2 milliarder i 2023.
Regjeringen foreslår også et inntektsløft på inntil 11.500 kroner årlig for enslige forsørgere med lav inntekt. For 2023 blir løftet på 9.600 kroner fordi omleggingen av støtten skjer fra 1. mars.
Bunnfradraget i inntektsskatten øker med 14.850 kroner. Det er en økning på over 25 prosent på ett år.
Mens en vanlig lønnsmottaker betaler skatt på alminnelig inntekt av lønn over 108.000 kroner i 2022, vil de med regjeringens forslag betale en slik skatt av lønn over 135.000 kroner i 2023.
Øker formueskattesatsen
Formueskattesatsen foreslås økt fra 0,95 prosent til 1,0 prosent, som er trinn 1.
Regjeringen skriver at aksjer og næringseiendom fremover vil få mindre rabatt i formueskatten sammenlignet med den faktiske markedsverdien av disse eiendelene.
– I tråd med Stortingets skatteforlik fra 2016 og Hurdalsplattformen øker verdsettingen av aksjer og næringseiendom i formuesskatten til 80 prosent av markedsverdi. Direkte eide driftsmidler blir skjermet ved at verdsettingen av disse blir redusert fra 75 til 70 prosent, sier Vedum.
Og legger til:
– Det kan selvstendig næringsdrivende ha glede av, sier Vedum.
Personer med høye inntekter får økt trinnskatt på lønn, trygd, pensjon og næringsinntekt. Regjeringen foreslår også å øke skattene på aksjeutbytte- og gevinst med to prosentenheter, inkludert selskapsskatt.
De som tjener over 3 millioner kroner, kan i snitt regne med 95.000 kroner mer i inntektsskatt. Det er om lag 24.000 av disse, ifølge forslaget som ble lagt frem torsdag.
For de som tjener mellom to og tre millioner blir skatteskjerpelsen 15.100 kroner, og 3700 kroner for de som tjener mellom en og to millioner.
Tjener du mellom 750.000 kroner og 1 million, blir det bare 900 kroner mer i skatt for en typisk skatteyter.
– Mindre endringer enn forventet
Per-Ole Hegdahl leder Danske Banks skatteadvokater og har jobbet med skatterett i over 30 år.
På spørsmål fra Nettavisen om hva han biter seg mest merke ved i årets budsjettforslag, sier han:
– Det mest oppsiktsvekkende er at det kommer mindre endringer enn hva vi forventet.
Hegdahl utdyper:
– Vi føler vel at man sprer det hele litt jevnt. Det får ikke voldsom effekt, verken for den ene eller den andre, og så foksuerer man stort på økte avgifter fremfor å bruke skattesystemet til å omfordele.
Hegdahl tror samtidig at regjeringens økte arbeidsgiveravgift med fem prosent på inntekter over 750 000 kroner er lurt for å stagge de høyeste inntektene.
– Kostnaden ved at disse lønningene skal stige like mye som resten av samfunnet vil være uforholdsmessig mye mer enn på lave inntekter, sier han.