Ståle Ulriksen, som er forsker og lærer ved Forsvarets høgskole/Sjøkrigsskolen, spådde i januar at Russlands president Vladimir Putin ville vente til etter 20. februar med å invadere Ukraina. Onsdag 23. februar uttalte Ulriksen at invasjonen vil trolig skje hvert øyeblikk.

Les også: Putin slo til bare dager etter OL i 2014. Spørsmålet er om det samme skjer i år

24. februar er invasjonen et faktum, og sikkerhetspolitiske analytikere mistenker nå at Putin vil gå for hele Ukraina, og ikke bare de to utbryterregionene Donetsk og Lugansk som ble anerkjent av Russland som uavhengige stater på mandag.

Dermed ligger det an til en storkrig med missiler, tungt artilleri, luftangrep og bakkeinvasjon. Dette innebærer angrep mot regjeringslokaler, forsvarsdepartementet, kommunikasjonssentraler, store depoter, raffineri og logistikk- og kommandosentraler.

Les også: Nyhetsstudio: Ukraina-krisen

Nettavisen har intervjuet Ulriksen torsdag formiddag, som har forsket på russisk sikkerhetspolitikk i flere tiår, om det militære styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland.

Les også: Her får han spørsmål om familien i Ukraina – kommer med advarsel om Putin

Antall styrker

Amerikansk etterretning estimerer at Russland har til sammen 190.000 soldater i både Russland og Hviterussland, som har stått klare til å rykke inn i Ukraina.

- Det er teoretiske tall på begge sider. Hvor mange av disse 200.000 russiske soldatene som faktisk er kampsoldater, er uklart. Ukraina har 145.000 soldater i hæren, og rundt 10.000 til i eliteavdelinger som marineinfanteri og fallskjermstyrkene. I tillegg kommer rundt 60.000 i luftforsvaret og marinen. Men de har også mobiliserbare reservestyrker på 900.000 mann og masse utstyr. Riktig nok gammelt utstyr, men de skyter fremdeles. Dessuten har de jegerforbundet med 800.000 medlemmer. Vi har jo sett tidligere at frivillige har strømmet til under den åtte år lange konflikten som har pågått øst i Ukraina. Dette er altså store styrker, men det store spørsmålet er om de har moral og vilje til å slåss, sier Ulriksen.

Ulriksen har tatt utgangspunkt i tallene fra The Military Balance fra IISS (2021-utgave).

- Nå ser det ut til at Russland har slått til mot kommandosentraler, så det er en bakkeinvasjon på gang langs flere akser, sier han.

Les også: Forsker frykter Ukraina-krisen kan føre til storkrig

Selv om russerne er overlegne både i militærstyrke og teknologi, er de nødt til å utnytte denne fordelen maksimalt.

- Skal man utnytte teknologisk overlegenhet er det en fordel å holde et høyt tempo i offensiven, og hele tiden slå motparten ut av balanse. Denne høyteknologiske overlegenheten kan utnyttes i åpne landskap, men i urbane strøk, skog og fjell er det vanskeligere. Da blir det mann mot mann. I byene er det langt vanskeligere å angripe. Det så vi i både Afghanistan og i Irak. Amerikanerne var helt overlegne i styrkeforhold i Fallujah i Irak, men slet likevel, sier han.

Les også: Ukrainas president har beordret militæret til å påføre Russland store tap

Ulriksen sier også at det ligger an til å komme angrep fra den russisk marinen.

- Russerne har en ti-tolv amfibiske angrepsskip. Det ser også ut til at de vil lande marineinfanteri i land i nærheten av Odessa, ganske nær til Romania. Da kan man også tenke seg at disse knytter forbindelse med de russiske styrkene som allerede står i Transdnjestr, sier han.

- Ukrainerne er ikke noen som kan overkjøres uten videre hvis de velger å slåss. De har masse gamle sovjetiske luftvern. Det hadde også Georgia i 2008, og de klarte å skyte ned en del russiske fly, sier forskeren.

- Russernes kryssermissiler er en begrenset ressurs. De er dyre og tar lang tid å lage. Etter en stund vil lagrene være oppbrukt. Så evnen til å stadig angripe uten å eksponere seg selv, er begrenset i tid og mengde.

Stridsvogner og kampfly

- Hvor mange stridsvogner har Ukraina og Russland?

- Russland har nesten 3000 stridsvogner i hæren, men bare en del av disse er i nærheten av Ukraina. Ukraina har på papiret 858 stridsvogner i hæren. I tillegg har de over tusen på lager. Dette er mye gamle sovjetiske stridsvogner som T-64 og T-72, men noen dem er modernisert nylig. Ukraina har også nesten to tusen artilleriskyts eller store kanoner. Normalt regner man 100 millimeter som artilleri. I tillegg har de masse som er mindre enn det, svarer Ulriksen.

Les også: Melby: - Norge må gjøre det vi kan for å støtte Ukraina

- Ukraina har på papiret mellom 100 og 150 kampfly, mens russerne har nesten 1200 kampfly. Men alle disse er ikke i nærheten av Ukraina. Dessuten er det kampfly for ulike formål. Russland har også 100 bombefly som blir viktige nå. Der vil flesteparten bli tatt i bruk. De kan bruke kryssermissiler, men hvis en skal utnytte luftmakt fullt ut, da må man slippe bomber også. Men Russland kan ikke fly inn over Ukraina med blant annet propelldrevne bombefly hvis de ikke har kontroll på motstanderens luftvern.

- Ukraina har masse luftvern på papiret. Men det er alltid stor avstand mellom det som er på papiret og det som faktisk er tilgjengelig og operativt. Ukraina har mange hundre launchere med luftvern av forskjellige typer.

- Hvor lang tid vil det ta for Russland å gjennomføre en invasjon og eventuell okkupasjon av Ukraina?

- Da er vi igjen på kampvilje. Hvis ukrainerne velger å slåss, kan dette dra ut i lang tid. Men hvis det ukrainske forsvaret kollapser, går det veldig fort. Kanskje i løpet av noen dager. Man kan risikere en situasjon der russerne har kontroll på åpne landskap i Ukraina, mens ukrainerne holder kontroll på byene, at det blir en slags beleiringssituasjon, sier han.

Les også: Politiet har økt bemanning utenfor ambassadene til Russland og Ukraina

Ammunisjon

- Hvor viktig er tilgang på ammunisjon?

- Ammunisjon og andre forsyninger spiller en veldig viktig rolle. Både hvor mye som er på lager, og hvor mye ammunisjon man kan forsyne frontlinjen med. Sammenlignet med vestlige styrker, som britene og amerikanerne, er russerne ganske dårlig på logistikk. De har få logistikkavdelinger som forsyner hæren. Jo lengre russerne kommer inn i Ukraina, desto vanskeligere blir det å forsyne frontlinjen. Det kan også tenkes at ukrainske «partisanstyrker» vil kunne angripe disse forsyningslinjene, så russerne må sette av styrker til å beskytte dem. Selv om Russland har ekstremt mye ildkraft, er de dårlige på logistikk.

Les også: EU holder Russland ansvarlig for angrep på Ukraina

Ulriksen utelukker ikke at Putin har planlagt å sette inn en pro-russisk regjering i Ukraina straks muligheten byr seg.

- Vi har diskutert en del på jobb om de har forberedt en Quisling-regjering. Det gjorde de på Krim i 2014. Disse menneskene kan i så fall befinne seg hvor som helst i Ukraina. I tillegg kan russerne ha utplassert spesialstyrker og agenter rundt i landet med formål om å sprenge diverse mål, sier han.