Den svenske regjeringen gir forsvaret i oppdrag å forberede leveranser av av tunge våpen til Ukraina, blant annet artillerisystemet Archer, skulderavfyrte panservernmissiler og 50 stormpanservogner.
Les også: Medvedev raser mot Davos og truer med atomvåpen
– Kommer virkelig til å gjøre en forskjell på slagmarken, sier Sveriges forsvarsminister Pål Jonson ifølge Svenska Dagbladet.
Flere land trapper nå opp sin støtte. Danmark varsle at de skal sende 19 Caesar-haubitser til Ukraina, Latvia vil gi ytterligere bistand i form av Stinger luftvernmissiler, fly, helikoptre, maskingevær og droner og britene vil sende 600 Brimstone-missiler. Men avklaringen om tyske Leopard 2-stridsvogner lar vente på seg.
Få de siste oppdateringene i Ukraina nyhetsstudio
Ukrainas forsvarsminister Oleksij Reznikov takket torsdag kveld danskene og svenskene for deres bidrag og kalte Danmarks bidrag "en modig beslutning i en historisk tid" og at det svenske Archer-systemet skal "drive inntrengerne ut av Ukraina".
Lastebilchassis med kanon
Artillerisystemet Archer, som inngår i den svenske pakken, er et selvdrevet system, i praksis et lastebilchassis påmontert en kanon. Systemet kan flyttes og avfyres raskt med stor presisjon. Ukraina har lenge ønsket seg dette systemet, melder NTB.
Svensk våpenpakke til en verdi av 4 milliarder kroner
- GRG. Carl Gustaf 84 mm granatgevær med ammunisjon produsert av Saab Brofors Dynamics.
- AT4. Skulderavfyrt rekylfritt antitankvåpen produsert av Saab Bofors Dynamics.
- CV 90 stridsvogner produsert av BAE Systems Hägglunds.
- NLAW, i Sverige kalt Robot-57, skulderavfyrt panservernmissil som kan låses fast til målet elektronisk.
Våpenpakken som den svenske regjeringen kunngjorde 19. januar har en verdi til 4,3 milliarder svenske kroner (4,1 milliarder norske kroner).
Forsvarsminister Pål Jonson sier dette kanskje er verdens mest avanserte artillerisystem.
– Det er en brikke som ukrainerne har bedt om lenge, sier Johnson.
Statsminister Ulf Kristersson kunngjorde leveransen av artillerisystemet på et pressetreff torsdag. Det er en del av en pakke som også inkluderer panservernraketter og opptil 50 stormpanservogner, sier visestatsminister Ebba Busch på pressetreffet.
Dette er Sveriges tiende militære støttepakke til Ukraina. Tidligere har svenskene blant annet gitt Ukraina panservernmissiler, mineryddingsutstyr, panservernvåpen og maskingevær.
– Den militære støtten er avgjørende for Ukrainas forsvarsevne og kan avgjøre hvem som overtar initiativet i løpet av vinteren, sier Kristersson.
Les også: Dette er våpenet som ødela en boligblokk i Dnipro
Foreløpig tysk nei
Polen har varslet at de har rundt 250 tyske stridsvogner av typen Leopard 2 de kan bidra med, men trenger godkjenning fra Tyskland for å sende dem til Ukraina.
Tyskland sier foreløpig nei til eksport, men er under press fra andre NATO-land.
Nato-landenes militære ledere var torsdag samlet i Brussel, dagen før rundt 50 forsvarstopper i den såkalte Kontaktgruppen for Ukraina møtes på den amerikanske Ramstein-basen i Tyskland.
Tyskland har gjort det klart at Ukraina bare vil få tyskproduserte Leopard-stridsvogner dersom USA sender amerikanskproduserte Abrams-stridsvogner til landet.
En høytstående tjenestemann i Pentagon, Colin Kahl, opplyste onsdag at USA inntil videre ikke er villig til å etterkomme dette.
– Vi er nok ikke der ennå. Abrams-stridsvognene er svært kompliserte. De er kostbare. Det er vanskelige å trenes opp til å bruke dem. De har jetmotor, sa Kahl til Reuters.
Bare Storbritannia har til nå lovet å sende stridsvogner til Ukraina, men ifølge britiske medier er det foreløpig bare snakk om fire stridsvogner av typen Challenger 2. Deretter er planen å sende åtte til, men det er uklart når, melder NTB.
Challenger 2 er tredje generasjon av denne modellen, men er over 20 år gammel.
Vil se ukrainsk seier på slagmarken i 2023
I en felles uttalelse torsdag sier forsvarsministrene i Storbritannia, Polen, Estland, Latvia, Litauen, Danmark, Tsjekkia, Nederland og Slovakia at de står fast ved løftene om å utstyre Ukraina i deres motstand mot Russlands uprovoserte angrep.
– Vi anerkjenner at det å ruste Ukraina for å kunne presse Russland ut av ukrainsk territorium er like viktig som å utstyre dem for å forsvare det de allerede har. Sammen skal vi fortsette å forsyne Ukraina fra motstand til å drive russiske styrker bort fra ukrainsk jord, heter det i uttalelsen.
Her lister landene opp våpen og militær støtte de vil gi til Ukraina. Blant annet lover Latvia to M-17 helikoptre, Estland lover hundrevis av Carl Gustaf M2 antitank granatkastere med ammunisjon og Polen gjentar at de står klare til å levere Leopard 2-stridsvogner med ammunisjon.
I fellesuttalelsen heter det videre at landene kollektivt forplikter seg til å følge opp leveransene, inkludert stridsvogner, tungt artilleri, luftvernvåpen, ammunisjon og infanterikjøretøy.
– Denne betydelige bistanden kommer fra våre egne nasjonale lagre. Det er ressurser som illustrerer fellesforståelsen av alvoret i situasjonen og vår forpliktelse til raskt å øke og akselerere støtten til Ukraina, heter det.
Storbritannia, Polen, Estland, Latvia, Litauen, Danmark, Tsjekkia, Nederland og Slovakia sier de tar med seg sitt løfte til møtet i Ramstein fredag og vil oppfordre andre allierte og partnere til å følge opp for å sikre ukrainsk seier på slagmarken i 2023.
– Jeg har forventninger til at det skjer ting på stridsvognfronten denne uken, uttalte Tobias Sæther, forsker på Ukraina-prosjektet ved Stabskolen, til Nettavisen onsdag.
– Må bistå Ukraina
Partiet Venstre tar til orde for at Norge sender egne stridsvogner til Ukraina.
– Det er Putin som har stått for eskaleringen, og vi har på en måte respondert på hvordan det har utviklet seg. Nå må vi skru opp et hakk for å greie å matche det Russland gjør, og bistå Ukraina, sier Venstre-leder Guri Melby til VG.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Ap) skal fredag til Tyskland og møte flere europeiske kolleger.
Ukrainske stridsvogner: – Vet det ikke er nok