RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Dette er tabu

Foto: Shutterstock
Sist oppdatert:
Mødre som ikke ammer blir kalt udugelige og egoistiske.

(SIDE2): De fleste norske mødre ammer sine barn, men de som ikke gjør det føler seg ofte stigmatisert og uten alternativer.

Side2 har snakket med jordmor Tine Greve ved Nasjonalt kompetansesenter for amming og initiativtaker til nettstedet Flaskeposten.org Margrethe Vik. Begge uttrykker at det å gi barnet flaske istedenfor å amme er et tabu i det norske samfunnet.

Som banning i kirken
- Nylig var det en amerikansk mor som gikk ut i media og spurte spørsmålet om det er banning i kirken å ikke amme barnet sitt selv om man er fysisk og psykisk skikket for det. Der borte er det nok en litt annen kultur for dette enn her hjemme, men jeg tror absolutt at det er et tabu å ta et bevisst valg om ikke å amme, sier Greve til Side2.

Hun er utdannet jordmor og internasjonalt godkjent ammespesialist. Hun har tidligere arbeidet som jordmor og ammeveileder ved fødeavdelingen på Aker sykehus. Der var hun også med på oppstart av ammepoliklinikken. Nå jobber hun ved nasjonalt kompetansesenter for amming.

Vik har en tilsvarende oppfatning:

- Ja, jeg opplever at det er tabu å ikke amme i dag, og særlig når det gjelder det å gi flaske til spedbarn. Hun står bak nettstedet Flaskeposten.org, som har som mål å sørge for bedre informasjon til foreldre som av en eller annen grunn gir sine barn melk på flaske.

- Udugelige og egoistiske
På spørsmål om det foreligger et ammepress på dagens mødre, forteller Vik at det forekommer direkte og ufine tilnærminger fra ulike hold, selv om dette ikke er normen:

- Amming er naturlig i Norge. Så naturlig at det kan føles unaturlig å la være. Det er en hårfin balanse mellom å oppmuntre til amming og å overtale en kvinne til å prøve litt til. Dette kan nok være en av forklaringene på at noen kvinner opplever at de presses til å amme, enten av seg selv, av slekt og venner eller av helsepersonell. Det finnes imidlertid enkeltpersoner i helsevesenet som må sies å drive direkte ammepress.

- Det har forekommet at personell på barselavdelinger har skjelt ut mødre som, av ulike grunner, har valgt å ikke amme. Mødrene har blitt kalt udugelige og egoistiske. Når det er sagt, har jeg ikke inntrykk av at dette er gjengs praksis hos helsepersonell. De fleste skjønner at selv om de skal følge WHO-koden, som begrenser muligheten for å promotere morsmelkerstatning, så finnes det situasjoner hvor det ikke er mulig, ønskelig eller tilrådelig at mor ammer eller fullammer, forteller Vik.

Føler dere at det i dag at man har et reelt valg om å amme eller ikke?
- Valget om å amme eller ikke amme er når alt kommer til alt opp til kvinnen selv. Det hender imidlertid at kvinner enten helt eller delvis slutter å amme, og ikke føler seg komfortable med å fortelle dette til helsesøster. Når dette skjer mister kvinnen en viktig mulighet for å tilegne seg informasjon om hvordan man flaskemater på best og tryggest mulig måte. Det er viktig at helsepersonell åpner opp for samtale om alternativene til amming. Den tidligere omtalte WHO-koden slår også fast at myndighetene skal sørge for informasjon til flaskeforeldre.

I Norge i dag finnes der ingen brosjyrer som tar for seg flaskemating. Det viser seg i tillegg at helsesøstre ofte er dårlig oppdatert på de nyeste anbefalingene når det kommer til tilberedning og oppbevaring av morsmelkerstatning. Dette kan føre til at foreldre ikke følger retningslinjene gitt av Mattilsynet og WHO, og i verste fall kan barnet bli sykt eller dø. Man har altså et valg om å amme eller ikke, men dersom man ikke ammer har man svært begrenset tilgang på informasjon om alternativet, forteller hun.

En hårfin balanse mellom informasjon og press
- Jeg tror det kan foreligge en misoppfatning av det informasjonsarbeidet vi bedriver blant annet her på kompetansesenteret for amming. Vi mener at muligheten til å amme er et valg, og vi ønsker ikke å utøve press på noen måte, men vi ønsker å informere og opplyse slik at flest mulig kvinner som ønsker det, får mulighet til en vellykket amming. Vi jobber primært mot helsesektoren som da igjen skal formidle dette til kvinnene men også på helsestasjoner, blant jordmødre og helsepersonell, forteller Greve.

- Det er veldig viktig å få fram en balanse mellom informasjonen og hjelpen man gir og være obs på når det kan oppleves som press. Mange undersøkelser viser at amming er det beste for barnet, men det betyr ikke at det å støtte mødre som ikke får det til ikke er viktig. Mange av dem som ikke kan eller vil amme kan oppleve å ikke få hjelp eller informasjon om hvilke alternativer som finnes fordi helsepersonell kun er fokusert på amming og det er det de har mest kunnskap om, fortsetter hun.

Les også
- Følte meg som verdens verste mor

Få endringer i ammefrekvensen
- Det foreligger to sammenlignbare undersøkelser de siste årene på temaet; Spedkost 6 måneder fra 1998 og 2006-2007. En ny undersøkelse som heter MoBa (morbarn)-undersøkelsen er også på vei, men den er ikke publisert enda. Funnene i den viser at det ikke er de store endringene i ammefrekvens de siste årene. Vi ser en liten økning i antall kvinner som ammer lenge, forteller Greve.

- Det er en liten andel kvinner som oppgir at de har sluttet å amme før anbefalingen, som er fullamming i 6 måneder og fortsatt amming i hele første leveår. Undersøkelsen ser på kvinner som har sluttet å amme før barnet er fylt 6 måneder, det er ikke knyttet opp mot anbefalingene og man har ikke spurt om hvorfor de for eksempel ikke fullammer.

Ifølge spedkost 2008 får imidlertid 36 prosent av barna morsmelkerstatning jevnlig når de er 6 måneder. Det er altså ikke få foreldre som har behov for informasjon om flaskemating og morsmelkerstatning

Har gode grunner for å la være
- Det er viktig at poengtere at 80 prosent av norske kvinner fortsatt ammer når barnet er seks måneder og det er da henholdsvis seks prosent (gamle Spedkostundersøkelsen) og fire prosent (den nye spedkostundersøkelsen) i den gruppen på 20 prosent som har sluttet som oppgir «Ingen spesiell grunn til å slutte, ønsket ikke å amme mer» som årsak til ammeslutt. Konklusjon: Det er i Norge svært få kvinner som velger å slutte å amme uten grunn.

- Ammepress er situasjonsbetinget
Greve har også registrert noe av det samme gjennom sine erfaringer. På spørsmålet om det foreligger et ammepress svarer hun:

- Det er veldig vanskelig å svare på. Ja, det er kvinner som opplever ammepress, men det må sees i forhold til den situasjonen hun er i. Ammepress oppleves forskjellig avhengig av hvilken situasjon du er i. For å illustrere:

Eksempel 1:
Mor, som i utgangspunktet har et sterkt ønske om å amme, «tutes» ørene fulle av informasjon om morsmelkens egenskaper, fullamming i 6 måneder og så videre, og så har hun, trass i alle velmenende råd ikke nok til barnet og må supplere med flaske. Da får hun stygge blikk og lite hyggelige kommentarer fra forbipasserende som ser henne flaskemate barnet sitt på kjøpesenteret.

Eksempel 2:
Mor, kanskje ikke supermotivert (eller kanskje ikke godt nok informert?), «tutes» ørene fulle om fullamming i 6 måneder, morsmelkens fortreffeligheter, fra helsepersonell, internett og så videre, men føler barnet krever for mye av henne, fravelger å fullamme og starter med morsmelkstillegg på flaske tidlig for å kunne «være litt mer fri».

- Så har vi den typen kvinner som ikke ammer, eller slutter å amme av ulike medisinske årsaker. De kan ha problemer som brystbetennelse eller at de har for lite melk. Andre årsaker kan være at kvinnen har blitt utsatt for overgrep tidligere og av den grunn ikke ønsker å amme. Som oftest ser man at disse kvinnene har en svært god grunn for ikke å amme, utdyper Greve.

Hvem presser på?
- Jeg tror en kombinasjon av mødrene selv, helsepersonell, familie og media, og hvem man da «tar det ut på» avhenger av hvilken opplevelse man har av ammingen, sier Greve.

- I Norge har vi en veldig sterk ammetradisjon og vi har mye god kunnskap om det. Men etter min erfaring er det ofte kvinner som ikke har fått nok informasjon eller støtte som opplever et press. Jeg har jobbet med ammende kvinner i over 20 år, og ofte er det de med størst problemer jeg møter på. Det jeg har merket meg er at de som opplever ammepress ofte er de som ikke får hjelp, utdyper Greve.

Informasjon og individuell tilpasning viktig
- Det er jo et personlig valg man skal ta, og da er det avgjørende at man har blitt skikkelig informert. Men mine erfaringer er at kvinnen får en helt annen opplevelse av ammingen når hun har fått nok informasjon og hjelp, både i forkant av svangerskapet og ikke minst i etterkant om hun opplever problemer knyttet til ammingen. Dette gjelder særdeles i forhold til hvis hun har opplevd ammeproblemer hun har trengt hjelp til å løse. Når man føler at man har gjort det man kan for barnets beste, enten det er å amme eller ikke, så sitter man igjen med en helt annen opplevelse av situasjonen. Det viktige er å høre på og å se kvinnen og finne den beste løsningen for hver enkelt, fortsetter hun.

Tror du kvinner velger og ikke amme fordi de frykter kroppslig «forfall» som hengebryster?
- Nei, men det kan nok være en unnskyldning dersom man føler man må forsvare valget sitt om å gi flaske og ikke vil oppgi den egentlige grunnen, tror Vik.

- Jeg tror det er et gammeldags argument som ikke holder i dag. Bare tenk på hvordan Jan Thomas fikk gjennomgå i fjor da han flåset med dette på TV! Jeg tror, uten å være sikker, at det heller kan komme av at mor ønsker å være mer fri fra barnet. Slik hverdagen er lagt opp for mange i dag kan det godt tenkes som en årsak, mener Greve.

- Skal være så vellykkede
- I dagens samfunn føler mange at de blir fullstendig overkjørt av barnet døgnet rundt, mens de samtidig liksom skal ha så mye fritid, og gå på kafé og være «vellykket». Det å få barn er jo på mange måter en livskrise, og ofte er man kanskje ikke forberedt på hva det innebærer. Da er det ofte lett å skylde på at det er ammingen som er problemet når man blir lei ettersom det er en konkret ting å ta tak i. Og de som velger å helt eller delvis slutte med ammingen føler seg ofte mislykket eller de føler skyld for barnet. Det er nok noe av det som kan oppleves som veldig ammepress at man ikke «får lov» å gi noe annet enn morsmelk de første seks månedene, mens mange har behov for å innføre tilleggskost tidligere enn anbefalt, enten i form av flaske eller grøt avhengig av alderen på barnet. Det tror jeg kanskje er spesielt typisk for dem som føler seg «invadert» av barnet.

Ikke bare melkemaskin
- Men da må man i forkant spørre seg selv om det er ammingen som er slitsomt eller om det er det å bli småbarnsforelder i seg selv som er det slitsomme. Jeg synes vi heller bør ha fokus på hva det virkelig vil si å bli foreldre, for det kan være overveldende for selv den beste. Dette vil jeg ha koblet opp mot svangerskapsomsorgen og forberedelsene til å bli mor og ikke bare melkemaskin.

Skriver historie
27. April kommer Norges første bok om flaskemating på markedet på Gyldendal forlag i regi av Flaskeposten.org. Denne gir flaskeforeldre og helsepersonell en mulighet til å få grundige svar på spørsmålene de måtte ha om flaskemating og morsmelkerstatning.

- For mer informasjon om flaskemating, besøk Flaskeposten.org.
- For mer informasjon om amming, besøk ammesenteret.

Siste nytt fra Side2, besøk forsiden akkurat nå!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere