Gå til sidens hovedinnhold

Dette er USAs venner og fiender i en fryktet storkrig: - Det blir ikke en tradisjonell krig

USA trekker seg ut av Irak:

Både USA og Iran har allierte som kan slutte seg til en eventuell storkrig i regionen.

USAs likvidering av den iranske generalen Qasem Soleimani (62) på fredag, har ført til en voldsom eskalering i den spente konflikten mellom USA og Iran. Soleimani ble ansett å være Irans nest mektigste person, og hadde blant annet ansvaret for landets forsvarsstrategi.

SISTE: Norske soldater i sikringsposisjoner etter angrepet mot flybase i Irak natt til onsdag

Les også: Soleimanis etterfølger lover hevn mot USA

Søndag ble den drepte generalen hyllet av flere hundre tusen iranere som tok farvel med ham mens kisten ble fraktet gjennom Teheran. Mandag fortsatte hyllesten under en minnestund i hovedstaden.

Iran har sverget hevn mot USA for drapet på Soleimani, mens president Donald Trump har truet med å ramme 52 iranske mål dersom iranerne skulle finne på å gjengjelde drapet.

Dersom det skulle bryte ut full krig mellom Iran og USA, er det fare for at flere parter blir involvert i konflikten.

Dette er USA og Irans allierte

Midtøsten-ekspert og seniorforsker ved NUPI, Kjetil Selvik, sier både USA og Iran har allierte som kan bli trukket inn i en eventuell konflikt.

- Hvem er USAs allierte i regionen ved en eventuell militær konflikt med Iran, Selvik?

- Det er først og fremst Israel, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. Men så er det andre land som har amerikanske militærbaser, som Qatar og Kuwait. Sammenlignet med de tre første - Israel, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater - har Qatar og Kuwait prøvd å ha en slags mellomposisjon. Men skulle det komme til en militær konflikt, så gjør det faktumet at de har amerikanske militærbaser det klart at de havner på USAs side, sier Selvik til Nettavisen.

Les også: Iran river fra hverandre ny del av atomavtalen

Selvik sier Jordan også har tette bånd til USA, men han er usikker på hvordan de ville forholdt seg til en eventuell storkrig i regionen.

- Hvem er Irans allierte?

- Irans allierte er først og fremst ikke-statlige grupper, som for eksempel Hezbollah i Libanon. De landene som er nærmest Iran, er Irak og Syria. Irak ønsker å holde seg unna, mens Syria har ikke så mye å bidra med fordi de har mere nok med å sikre sin egen overlevelse, sier Selvik.

- Hva med Hamas på Gazastripen?

- Hvis en konfrontasjon skulle inkludere en krig med Israel, er det åpenbart hvilken side Hamas ville stått på, sier Selvik.

- Hva slags betydning vil stormaktene Russland og Kina ha i en eventuell stor-konflikt mellom USA og Iran?

- Russland ville ha en betydning som den viktigste militære samarbeidspartneren for Iran. Iran og Russland har utarbeidet et tettere samarbeid gjennom Syria-konflikten. Det er ikke så mange som tror Russland ville kommet Iran til unnsetning, men de ville vært på Irans side i FNs sikkerhetsråd og kunne yte med våpenstøtte og andre militære forsyninger. Det er mindre sannsynlig at Kina ville engasjere seg militært. Men også Kina kan tenkes å støtte Iran i Sikkerhetsrådet, sier Selvik.

Både Russland og Kina er faste medlemmer i Sikkerhetsrådet, og kan dermed legge ned veto mot sanksjonsforslag.

- Faren for storkonflikt er større enn på lenge

- Tror du det er sannsynlig med en storkonflikt i regionen hvor også allierte av USA og Iran er involvert?

- Det er vanskelig å vurdere sannsynligheten, men la oss si at faren er større enn den har vært på lenge, fordi Iran har vært under sterkt økonomisk press ganske lenge. Dette utgangspunktet har skapt sinne og frustrasjon i Iran. En utløser som drapet på Soleimani, som var et iransk symbol og en svært sentral person i regimet, setter sterke følelser i sving, sier han.

Tviler på NATO-bidrag

USA er som kjent den største militære bidragsyteren i NATO-alliansen. NATO-ekspert og seniorforsker ved NUPI, Karsten Friis, tviler på at en eventuell konflikt mellom Iran og USA i Midtøsten vil kunne utsløse NATOs Artikkel 5.

I korte trekke innebærer Artikkel 5 i NATOs forsvarspakt at ethvert angrep på et NATO-medlemsland skal betraktes som et angrep på alle NATO-medlemsland.

- Hva skal til for å utløse NATOs Artikkel 5, Friis?

- Det formelle er at det må skje en krigshandling og at den berørte part innkaller til møte i Det nordatlantiske råd og ber de andre medlemslandene om å bistå. Det er ikke noe automatikk i at NATOs Artikkel 5 blir utløst, selv ikke med et scenario hvor stridsvogner ruller over grensen. Artikkel 5 er vagt formulert og krever politisk vilje, sier Friis til Nettavisen.

Les også: Dette er Irans mulige hevn-alternativer

Friis tror ikke et eventuelt iransk angrep på en amerikansk ambassade vil være grunnlag nok til at USA vil be organisasjonen om militær støtte, men han utelukker ikke at enkelte NATO-land som er tilsluttet koalisjonen mot IS, kan eventuelt bli involvert.

- Så du tror ikke at NATO som organisasjon kan bli involvert i en storkrig i Midtøsten?

- Nei, jeg tror ikke det. Men at viktige NATO-land kan bli involvert i voldshandlinger, kan tenkes. Vi vet ikke hva Iran vil finne på å gjøre, sier Friis.

- Det er viktig å skille mellom NATO-land og NATO som organisasjon. Flere NATO-land, inkludert Norge, samarbeider tett med amerikanske militærbaser i regionen, hvor kampen mot IS (Den islamske stat) har vært rammeverket.

- Det blir ikke en tradisjonell krig. Iran kan ikke ramme USAs fastland, men bare basene deres. Det er litt begrenset hva en sånn krig kan føre til og hvor stor den kan bli, sier han.

Hastemøte i NATO

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har mandag innkalt til hastemøte i NATO for å drøfte den spente situasjonene etter Soleimani-likvideringen.

- Det er naturlig at NATO snakker om dette, men samtidig er det politisk uenighet mellom europeiske land og USA. Europa har ikke akkurat jublet over at USA har likvidert Soleimani, sier Friis.

- Det møtet som foregår i dag, har en sekundær funksjon. Det er først og fremst politiske diskusjoner. Den sekundære effekten er å vise at NATO ikke er hjernedød, sier Friis og henviser til Frankrikes president Emmanuel Macrons kommentar om NATOs manglende politiske handlingsvilje i Syria-konflikten.

NATOs Artikkel 5 har bare blitt utløst én gang i løpet av alliansens 70 år lange historie. Det skjedde etter terrorangrepene i USA 11. september i 2001.

- Da var det de andre NATO-landene som selv tok initiativ til dette i Det nordatlantiske råd. Dette var mer et tilbud til USA om bistand. Og etter hvert som krigen i Afghanistan utviklet seg, var dette kjærkomment for USA, sier Friis.

- Allierte frykter gjengjeldelse

Iran har gjennom de siste tiårene, ofte gjennom general Suleimani, arbeidet intens for å knytte tette bånd til væpnede grupper i Gaza, Libanon, Syria, Irak og Jemen. Mange av disse allierte gruppene er innen rekkevidde til å angripe amerikanske allierte i regionen, samt amerikanske styrker i området, skriver The New York Times.

Mange frykter at Iran vil kunne hevne likvideringen av Soleimani ved å angripe amerikanske allierte i regionen, framfor å angripe USA direkte, noe som vil utløse en voldsspiral med supermakten, skriver avisen.

- Hele regionen er veldig nervøse, ettersom vi befinner oss i upløyd mark. Det er helt umulig å vite hva som vil skje videre, fordi hva som helst kan være et mål, sier seniorforsker og Midtøsten-ekspert ved stiftelsen New America, Taufiq Rahim, til The New York Times.

Les mer

Bahareh Letnes hyller drept iransk general: – Krigshelt

Selv om mange av USAs allierte i regionen er fornøyde med at amerikanerne tok livet av Soleimani, er de særdeles forsiktige med å hylle drapet.

- Saudi-Arabia og gulfstatene er helt stille. De ønsker ikke å hisse opp iranerne, fordi situasjonen i regionen er så delikat, så splittet, så sensitiv, at man ikke ønsker å helle bensin på bålet, sier den saudiarabiske statsviteren Khalid al-Dakhil til samme avis.

Reklame

Shoppingfesten fortsetter - Sjekk søndagens Black Weekend-salg